OT.PRP. NR. 37 (1998-99) OM LOV OM ENDRINGER I LOV AV 1. MARS 1985 NR. 3 OM STORTINGSVALG, FYLKESTINGSVALG OG KOMMUNESTYREVALG

Jeg viser til brev fra komiteen av 26.3.99.

Spørsmål 1 Stemmerett og valgbarhet for nordiske borgere

Departementet antar at henvisningen det refereres til i den svenske proposisjonen om ny valglov, er skrevet med bakgrunn i tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands uttalelser i et foredrag om «Europas videre utvikling - hvordan berøres Norge?». Foredraget ble holdt ved Universitetet i Oslo den 19.4.95. Med utgangspunkt i europeisk integrasjon og nordisk samarbeid uttalte hun bl.a.: «Et annet område med utgangspunkt i Norden er også illustrerende. I mange år har nordiske borgere kunnet stemme ved lokalvalg i et annet nordisk land - hvis de har vært bosatt der i minst tre år. Nå har europeisk integrasjon ført til at EU fra 1.1.96 innfører samme prinsipp - men da gjelder ikke 3-års-regelen - det er nok at man er bosatt i landet. Danmark vil la dette gjelde også for nordmenn. Da må vårt logiske svar være at også vi - etter 1996 - gir nordiske borgere bosatt i Norge stemmerett ved våre lokalvalg.»

Spørsmål 2 Fritaksretten - valgloven § 14

I valgloven § 14 foreslås følgende bestemmelse som nytt 3. ledd:

«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.»

I mitt brev av 23.3.99 til komiteen viste jeg til at fritaksretten som foreslås bl.a. er ment å skulle dekke tilfeller der sykdom eller andre velferdsgrunner kan begrunne fritak. Avgjørende for om fritak skal gis er vilkåret «uforholdsmessig vanskelighet eller belastning». I forslaget til ny lovtekst ligger det ikke et vilkår om at sykdom og andre velferdsgrunner alene er avgjørende for om fritak skal gis. Også tilfeller nevnt i proposisjonen s. 16 er av betydning.

Departementet kan ikke se at verken partiet/gruppen som står bak listeforslaget eller de kandidater det gjelder i slike tilfeller er tjent med at avgjørelsen av spørsmålet om fritak må utstå til fylkestinget eller kommunestyret har holdt sitt konstituerende møte.

Komiteen viser til at det i NOU 1990:13 heter at avgjørelsen om fritak «med fordel kan utstå til eventuelt valg er foretatt». Som nevnt i proposisjonen viser erfaring at det har skapt problemer når regelen foran valget i 1995 ble fjernet. I praksis viser det seg at flere uheldige forhold har oppstått som følge av at spørsmålet om fritak fra verv først kan avklares etter konstituerende møte. Dette er bakgrunnen for at departementet mener det er grunnlag for å gjeninnføre regelen.

Spørsmål 3 Ad. 3.7 Opptelling av forhåndsstemmer

Det er en sammenheng mellom når forhåndsstemmeperioden avsluttes og når det er rimelig å sette fristen for når forhåndsstemmen må være valgstyret i hende. Som kjent avsluttes forhåndsstemmegivningen siste fredag før valgdagen. Fristen for når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende er satt til tirsdag etter valgdagen kl. 24.

Departementet har i denne omgang ikke foreslått å endre fristen. Jeg viser til den begrunnelse som er gitt i proposisjonen s. 11 flg.

Ved valget i 1997 klarte ikke statens postselskap å få frem alle forhåndsstemmene innen vanlig utleveringstid av posten på tirsdag. Det måtte iverksettes ekstratiltak flere steder i landet for å få frem stemmene innenfor fristen. Lignende tiltak forutsettes satt i verk ved høstens valg. De siste forhåndsstemmene ble ved forrige valg overlevert valgstyrene kort tid før fristen gikk ut tirsdag.

Dersom fristen endres til tirsdag kl. 18, vil høyst sannsynlig et vesentlig antall forhåndsstemmer bli forkastet. Dette fordi statens postselskap selv med den nåværende fristen må sette i verk ekstratiltak for å klare fristen. På den annen side vil valgresultatet kunne foreligge tidligere dersom fristen endres til tirsdag kl. 18.

Spørsmål 4 Søknad om innføring i manntallet for nordmenn i utlandet

Etter Lov om norsk riksborgarrett § 7 mister norske statsborgere sitt statsborgerskap her i landet dersom

• 1. vedkommende får borgerrett i annet land, enten etter søknad eller samtykke

• 2. vedkommende får fremmed borgerrett ved å ta offentlig tjeneste i annet land.

Det er ikke noe krav i loven om at den som mister norsk statsborgerskap skal gi melding om dette til norske myndigheter. Melding kan ikke kreves verken fra vedkommende selv eller myndighetene i det landet vedkommende får nytt statsborgerskap. I den grad Sentralkontoret for folkeregistrering får melding om endret statsborgerskap, vil vedkommende bli tatt ut av manntallet. Det er ikke mulig å finne ut hvor mange personer som har mistet norsk statsborgerskap og derfor skulle vært fjernet fra manntallet, siden slik kunnskap forutsetter melding enten fra vedkommende selv eller fra myndighetene i det landet vedkommende får statsborgerskap.

Etter forslaget som nå ligger til behandling vil enkelte personer som ikke lenger har stemmerett bli stående i manntallet. Dette gjelder hvor norske myndigheter ikke får melding om tap av statsborgerskap, og melding om dødsfall. Som påpekt på s. 17 i proposisjonen, var departementet i sterk tvil om det skulle fremme forslaget om å fjerne søknadsfristen for norske borgere som har utvandret etter 1964.

Erfaringer fra tidligere valg har vist at mange velgere bosatt i utlandet ikke er klar over at de må søke om innføring i manntallet ved hvert valg. Flere stemmer blir derfor forkastet ved hvert valg fra denne gruppe velgere fordi de ikke står i manntallet. Ved å innføre en regel som foreslått i proposisjonen, vil færre stemmer bli forkastet fordi velgeren ikke er manntallsført. I proposisjonen vektla departementet hensynet til utenlandsbosatte nordmenn mer enn det å få et mest mulig korrekt manntall. Departementet anså det som bedre at en del personer som sannsynligvis ikke vil stemme, feilaktig blir innført i manntallet enn at utenlandsstemmer blir forkastet fordi velgerne ikke hadde søkt om innføring i manntallet.

Dersom man ønsker at kvaliteten på manntallet holdes på et høyere nivå, mener departementet at ordningen med søknad fra norske statsborgere som har vært bosatt i utlandet i mer enn 10 år må beholdes. Dette medfører at flere må søke om innføring enn dersom søknadsordningen for den som er utvandret etter 1964 oppheves. På den annen side foreslås søknadsfristen for innføring i manntallet for denne gruppen endret til mandag to uker før valgdagen. Fristen vil i henhold til forslaget da igjen bli så sen at utenlandsbosatte nordmenn vil ha begynt å interessere seg for valget.

Jeg antar at dersom departementet setter inn mer ressurser enn ved tidligere valg på å informere om søknadsfristen for innføring i manntallet, vil et alternativ hvor tiårsregelen blir beholdt, men hvor søknadsfristen blir forandret til mandag to uker før valgdagen, ikke bli noen særlig dårligere løsning for nordmenn bosatt i utlandet enn forslaget i proposisjonen. En slik løsning vil dessuten sikre at kvaliteten på manntallet ikke blir forringet.

Spørsmål 5 Mottak av forhåndsstemmer på institusjon

Da poststemmegivningen ble innført, ved endringene i valgloven, ble det under stortingsbehandlingen forutsatt at departementet (uten lovhjemmel) kan instruere statens postselskap i utøvelsen av oppgaven som stemmemottaker og at det derfor ikke var nødvendig å detaljregulere utøvelsen av oppgaven i loven. I forbindelse med gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen inngår departementet foran hvert valg en avtale med statens postselskap. Hjemmel for den overprøving det vises til her, fremgår således i tillegg av departementets avtale med statens postselskap.

Spørsmål 6 Standardiserte regler for retting på stemmeseddelen

Det er fra departementets side ikke foreslått å gjøre endringer i velgers rettigheter når det gjelder hvilke endringer som kan gjøres på stemmesedler.

De foreslåtte endringer i valgloven innebærer kun at man i selve lovteksten tar inn en bestemmelse om standardiserte retteregler, og hvor det forutsetningsvis fremgår at utforming av stemmesedler standardiseres.

Hvordan stemmesedler til det enkelte valg skal se ut, og hvordan rettinger skal gjennomføres rent praktisk, finner departementet det mest hensiktsmessig å fastsette i forskriftsform. Fastsetting av stemmesedler krever detaljerte regler for utforming, hvor oppsettet for retting på stemmeseddel inngår. I tillegg inngår en standardisert veileding som skal trykkes på stemmesedler, men da slik at denne blir ulik for de ulike valg. Særlig på grunn av utviklingen innen EDB, vil det kunne være behov for forholdsvis hyppige, mindre endringer i forskriften når det gjelder utformingen av rettereglene og veiledningen på stemmesedlene.

Stemmeseddelen vil inneholde egne kolonner for strykninger og kumuleringer. Av overskriften i hver kolonne vil det klart fremgå hvor velger skal sette kryss for strykninger og hvor velger skal sette kryss for kumuleringer. Departementet vil i tillegg fastsette veiledning til velgerne for hvordan rettinger skal skje. Valgstyrene plikter å trykke denne veiledningen på stemmesedlene. Jeg har tiltro til at velgerne klarer å skille kolonnene fra hverandre. Jeg viser ellers til at det ved flere handlinger er vanlig med liknende avkrysninger.

Spørsmål 7 Nummerering av forhåndsstemmer

Departementet kan ikke gi et anslag på hvor mange stemmer som må forkastes fordi personen som har avgitt forhåndsstemmene dør eller av annen årsak mister stemmeretten i kommunen i tiden frem til valgdagen. Vi antar likevel at dette ikke kan dreie seg om særlig mange stemmegivninger. Eksakt kunnskap om dette krever at det enkelte valgstyre i hele landet kontaktes. Jeg har ikke funnet dette hensiktsmessig.

Ved valget i 1997 ble det avgitt om lag 490 000 forhåndsstemmer. Over halvparten, ca. 350 000, ble avgitt de to siste ukene før valgdagen. Godkjenning av forhåndsstemmegivninger er arbeidskrevende, særlig for de store kommunene. Departementet antar at dersom man reduserer tidsrommet for godkjenning av forhåndsstemmegivninger, vil dette medføre en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning på enkelte kommuner de to siste ukene før valget.

I og med at langt over halvparten av stemmene ved valget i 1997 ble avgitt de to siste ukene før valget, vil det være begrenset hva en kan oppnå ved å begrense tidsrommet for når valgstyrene kan godkjenne stemmegivningene.