OT.PRP. NR. 37 (1998-99) OM LOV OM ENDRINGER I LOV 1 MARS 1985 NR. 3 OM STORTINGSVALG, FYLKESTINGSVALG OG KOMMUNESTYREVALG

I forbindelse med Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 37 (1998-99) om endringer i valgloven ber komiteen om nærmere opplysninger. Det vises for øvrig til departementets brev av 23. mars 1999.

1. Stemmerett og valgbarhet for nordiske borgere

Komiteen ba i brev av 19. mars 1999 departementet redegjøre nærmere for og ytterligere presisere bakgrunnen og begrunnelsen for de endringene som har blitt gjennomført i de øvrige nordiske landene. Departementet ble særlig bedt om å vurdere i hvilken grad den utvidede stemmeretten måtte sees i sammenheng med de respektive lands medlemskap i EU, jr. EU-direktiv 94/80/EU. I sitt svarbrev viser departementet til at det grunnet den korte fristen ikke har vært mulig å gå mer i dybden. Komiteen ber om ytterligere utredning om dette spørsmål. Komiteen viser bl.a. i denne sammenheng til innføringen av denne ordningen i svensk valglovgivning, jf. Prop. 1996/97:70 Ny vallag jf. 1996/87:KU 16 Ny vallag, hvor det bl.a. fremgår i den svenske proposisjonen på s. 156 at det i Norge forberedes innføring av en regel der nordiske statsborgere får stemmerett fra bosettingstidspunktet. Komiteen ber om departementets redegjørelse for grunnlaget for dette.

2. Fritaksretten - valgloven § 14

Proposisjonen [opprettet] inneholder forslag til § 14 nytt tredje ledd som skal lyde:

«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.»

Når det gjelder innføringen av ovennevnte bestemmelse vises det videre til endringen av kommuneloven, jf. Ot.prp. nr. 42 (1991-92) jf. Innst. O. nr. 95 (1991-92). Det vises videre til at fritaksgrunnlaget i første rekke kobles opp mot «sykdom og andre velferdsgrunner». Anser departementet disse forholdene som tilstrekkelige for endring av valgloven på dette punkt?

Det fremgår for øvrig av departementets brev at «Departementet ikke har gjort undersøkelser om hvordan lovbestemmelsen praktiseres». Komiteen ber opplyst om det har skjedd endringer på dette området i tiden etter at bestemmelsen ble tatt ut av loven i 1992, jf. den begrunnelse som da ble gitt for å ta ut bestemmelsen. Komiteen viser i denne sammenheng bl.a. til NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner s. 184 hvor det heter at:

«Dette er en avgjørelse som med fordel kan utstå til eventuelt valg er foretatt, slik at man har fått anledning til å vurdere mer konkret hvor byrdefullt vervet vil bli og hva som i tilfelle kan gjøres for å avhjelpe dette.»

Komiteen ber på dette grunnlag om en nærmere redegjørelse fra departementet når det gjelder forslaget om gjeninnføring av den aktuelle bestemmelsen, da grunnlaget for en slik vurdering av valgstyret kan synes vanskelig i forkant av at eventuelle valg er foretatt, jf. ovenstående sitat fra utredningen.

3. Ad 3.7 Opptelling av forhåndsstemmer

Det foreslås her ingen endring av fristen i § 31 annet ledd for når forhåndsstemmegivningene må komme inn til valgstyret for å kunne godkjennes - tirsdag kl. 24.

Komiteen ber opplyst i hvilken grad det vil medføre fordeler og ulemper å fremskynde denne fristen til tirsdag f.eks. kl. 18.

4. Søknad om innføring i manntallet fra nordmenn i utlandet

Til uttalelsen av Skattedirektoratet som er sitert på s. 17 i proposisjonen, ønsker komiteen opplyst om det ville være mulig for norske myndigheter å finne ut hvem som har mistet stemmeretten fordi de ikke lenger er norske borgere, og fjerne disse fra manntallet.

I tilfelle det ikke vil være mulig å fjerne disse fra manntallet, jf. også Skattedirektoratets opplysning om at en del som er døde, vil bli stående i manntallet, ber komiteen nærmere begrunnet hvorfor disse forholdene ikke er funnet å ville veie tyngre enn fordelene ved å oppheve søknadsordningen for dem som er utvandret etter 1964.

5. Mottak av forhåndsstemmer på institusjon

Det heter i Ot.prp. nr. 37 (1998-99) s. 20:

«Dersom statens postselskaps beslutning om på hvilke institusjoner det skal mottas, eller ikke mottas, forhåndsstemmer er sterkt i strid med kommunenes vurdering, har valgstyret mulighet for å ta saken opp med departementet som kan overprøve statens postselskaps beslutning.»

Videre heter det på s. 21:

«Dersom det pålegges statens postselskap å beslutte på hvilke institusjoner det skal mottas forhåndsstemmer, vil departementet imidlertid ikke gi tillatelse til at det mottas forhåndsstemmer på læresteder og i militærleire annet enn i helt spesielle tilfeller, og etter at departementets uttrykkelige samtykke er innhentet.»

Komiteen ber opplyst hva som vil være departementets hjemmel for slike overprøvinger.

6. Standardiserte regler for retting på stemmeseddelen

Det fremgår av Ot.prp. nr. 37 (1998-99) s. 23-24 at det foreslås at valgloven endres slik at det kun blir adgang til å foreta retting på én måte og at denne måten skal fastsettes i forskrifter.

Komiteen ber om departementets vurdering hvorvidt slike regler bør fastsettes i lovs form og ikke i forskrift. Komiteen forstår det slik at departementet har til hensikt å bestemme i forskriften at stryking av kandidatnavn bare skal kunne gjøres ved avkryssing i en rute, og ikke ved å sette strek over navnet. Vil ikke dette være urimelig sett fra velgernes synspunkt, og lett kunne føre til sammenblanding med avkryssingsruten for kumulering?

7. Nummerering av forhåndsstemmer

Av proposisjonens s. 25 fremgår at oppheving av nummereringen vil føre til at man mister muligheten for å forkaste forhåndsstemmen fra velgere som dør eller mister stemmeretten i kommunen i tidsrommet fra forhåndsstemmen er godkjent til valgdagen. Dette tidsrommet kan nå ha en lengde på inntil 6-7 uker.

Komiteen ber opplyst om det kan gis et anslag på hvor mange velgere dette eventuelt vil dreie seg om, og om det kan iverksettes tiltak for å redusere antallet av slike tilfeller. Vil det være formålstjenlig å endre § 47 annet ledd slik at valgstyret først kan begynne å godkjenne forhåndsstemmer på et senere tidspunkt enn nå, f.eks. to uker før valgdagen?

Av hensyn til komiteens videre behandling av saken, ber en om departementets snarlige svar.