Vedlegg 3: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, statsråden,til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 23. mars 1999.
Jeg viser til brev fra komiteen av 19. mars 1999.
På uformell forespørsel til Sverige, Finland og Danmark, har departementet fått bekreftet at de endringer som er blitt gjennomført, og som har gitt nordiske statsborgere stemmerett ved lokalvalg umiddelbart etter å ha flyttet til landet, har skjedd med bakgrunn i et EU-direktiv.
At Norge og Island ble inkludert samtidig, skjedde på bakgrunn av at man ikke ønsket å stille nordiske land som ikke er medlem av EU, i noen dårligere stilling.
Sverige, Finland og Danmark har på denne måten vist Island og Norge, som har valgt å stå utenfor EU, en gest. Bakgrunnen er åpenbart å opprettholde og styrke gjensidigheten mellom de nordiske landene.
Det er derfor etter mitt syn rimelig at Norge besvarer denne gesten ved å gjøre tilsvarende unntak for nordiske borgere i vår egen valglovgivning.
Når det gjelder valglovgivningen i forhold til andre innvandrere i Norge, er dette etter mitt syn et annet spørsmål. Om det bør lempes på kravene til botid også for denne gruppen, må vurderes på et annet grunnlag. Denne vurderingen har departementet ikke tatt i denne omgang. Det er etter mitt syn naturlig at valglovutvalget, som skal avgi sin utredning innen utgangen av år 2000, ser nærmere på dette spørsmålet.
Jeg bemerker for øvrig at det ikke har vært mulig gå mer i dybden og innhente ytterligere informasjon om bakgrunnen for de endringer som er gjort i de øvrige nordiske land, innen den korte fristen komiteen har gitt. Ønsker komiteen ytterligere utredning om dette spørsmålet, ber jeg om nærmere tilbakemelding.
Som det fremgår i Ot prp nr 37 ga valgloven tidligere valgstyrene adgang til å frita kandidater fra å stå på listeforslag, på nærmere angitte grunnlag. Da denne adgangen for første gang i 1995 ikke var til stede, førte dette til en rekke vanskelige situasjoner.
Som det anføres å s. 16 i proposisjonen, ligger det ikke i forslaget noen utvidelse av retten til å få fritak. Det er utelukkende spørsmål om å fremskynde tidspunktet for når dette kan skje.
Kommunestyret eller fylkestinget kan altså i dag, med grunnlag i kommuneloven, frita den representant som er valgt, men som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.
Det er opp til kommunestyrets eller fylkestingets frie skjønn å konkludere på bakgrunn av den vurderingen de foretar. I Ot prp nr 42 (1991-92) om kommuneloven skriver departementet at «det som det her siktes til er i første rekke sykdom og andre velferdsgrunner. Det skal imidlertid mye til før fritak gis, jf. uttrykket «uforholdsmessig».»
Departementet har ikke gjort undersøkelser om hvordan denne lovbestemmelsen praktiseres. Når departementet har fått forespørsler om hvordan bestemmelsen er å forstå, har det imidlertid lagt seg på en streng fortolkning, slik lovens forarbeider legger opp til.
Det var ved vedtakelsen av den nye kommuneloven i 1992 at fritaksgrunnlaget ble utvidet fra å gjelde «uforholdsmessig vanskelighet» til også å gjelde «eller belastning». Jeg er ikke kjent med at dette har ført til noen utvidelse av antall fritak på en måte som har medført problemer.
Når det nå foreslås å føre valgstyrets fritakshjemmel inn igjen, bør det skje ved en tilsvarende formulering som i kommuneloven, et begrep som nå er godt innarbeidet.
Når det gjelder tidspunktet for lovendringene, antar jeg at det ikke er noe i veien for endringene får virkning allerede fra høstens valg.
At fristen for å levere listeforslag går ut allerede 31. mars betyr imidlertid at det bare er de forslagsstillerne som har tatt sjansen på sette nordiske statsborgere som omfattes av endringene, opp på sine listeforslag, som får full uttelling. Disse vil kunne få godkjent slike kandidater på sine listeforslag.
Når det gjelder stemmerett har departementet vært i kontakt med Sentralkontoret for folkeregistrering. De opplyser at det vil være mulig å ta ut særskilte lister over de nordiske borgere det gjelder, slik at valgstyrene i kommunene kan føre disse inn i manntallene i sine respektive kommuner.