Komiteen vil vise til at den ulike utformingen av folketrygden og tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor medfører at samordningen kan gi resultater som ikke oppleves godt samstemt eller rimelige i visse tilfeller.

Komiteen vil peke på at for de fleste pensjonister vil all opptjening av pensjonspoeng i folketrygden være fordelaktig, men at man i en del tilfeller likevel kan få utilsiktede resultater.

Komiteen viser i denne sammenheng til de konkrete eksemplene i proposisjonen hvor samordningen gir uheldige resultater.

Komiteen finner det uheldig at samordningen kan slå til dels meget forskjellig ut, både i positiv og negativ retning for enkelte pensjonister. Komiteen har merket seg at samordningsutvalget uttaler at dagens mulighet for en tilfeldig samordningsfordel vil bli mindre etter hvert som de fleste tjener opp en full parallell tilleggspensjon i folketrygden. Samtidig erkjenner komiteen at samordningen også i framtiden vil kunne gi tilfeldige resultater.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om lovendring i to av tilfellene; å holde utenfor samordningen pensjonspoeng i folketrygden for omsorgsarbeid etter yrkesaktiv alder og for arbeid etter 67 år.

Komiteen viser til at departementet ikke fremmer forslag med sikte på å løse problemet med såkalt «negativ effekt». I Innst. S. nr. 66 (1996-97) uttalte flertallet i sosialkomiteen:

«Flertallet mener det strider mot vanlig rettsoppfatning at samordningen kan føre til at pensjonister taper på at de selv eller ektefellen har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Dette kan også være med på å svekke folks oppfatning av folketrygden som det bærende element i pensjonssystemet.»

Komiteen viser til Samordningsutvalgets forslag til endring av samordningsreglene for å eliminere negativ effekt i NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser. Departementet skriver om utvalgets forslag til en såkalt standardisert bruttoordning at dette vil innebære en betydelig forenkling, og at en slik ordning vil være mer rettferdig enn dagens ordning. Departementet mener dette bør vurderes på sikt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid peke på at enhver unntaks- og spesialregel for samordningen vil bidra til å komplisere systemet. Flertallet vil også peke på at en justering for å motvirke enkelte skjevheter lett kan skape nye uheldige utslag.

Flertallet vil vise til at det i Stortinget 1. desember 1998 ble behandlet et forslag om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2 G skal holdes utenfor samordningen og viser i denne sammenheng til Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 39 (1998-99):

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå samordningen av de offentlige tjenestepensjonsordningene. Saken forelegges Stortinget som egen sak når nødvendig utredning har funnet sted.»

Flertallet ser det som viktig at det foretas en helhetlig gjennomgang av samordningen og vil avvente denne utredningen før den tar stilling til om det bør foretas ytterligere endring av samordningen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at proposisjonen behandler problemet «negativ effekt» og andre problemer innen dagens samordningssystem. Dette flertall har merket seg at departementet i proposisjonen uttaler at dagens ordning med visse svakheter er det beste innen bruttosystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre beklager at departementet ikke har fulgt opp problemet med «negativ effekt», verken ved å ta i bruk den hjemmel til å gi forskrift om lemping av samordningen som ble vedtatt i 1992, eller ved å fremme lovendringsforslag.

Disse medlemmer viser til at Stortinget under behandlingen av Dokument nr. 8:98 (1997-98) høsten 1998 vedtok å be Regjeringen gjennomgå samordningen av de ulike tjenestepensjonsordningene, og fremlegge egen sak om dette for Stortinget når nødvendig utredning har funnet sted.

Disse medlemmer forutsetter at departementet i denne runden kommer med konkrete forslag til løsning av problemet med «negativ effekt», slik at pensjonister ikke straffes økonomisk for økt opptjening av pensjonspoeng gjennom arbeidsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere behandlinger der samordningsregler for offentlig tjenestepensjon med Folketrygden der en etterlattepensjon er involvert.

Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede i 1989 utførte en revidering av loven som sørget for at mange feil ble rettet opp. Men sammen med denne behandlingen ble det innført nye feil som riktignok ble rettet opp ved en lovendring i 1992.

Disse medlemmer vil allikevel gjøre oppmerksom på at Stortinget også i 1992 visste at ikke alt ble rettet opp. Stortinget delegerte imidlertid til departementet å utarbeide ny forskrift.

I 1999, snart syv år senere, har departementet fortsatt ikke utarbeidet en slik forskrift. Ot.prp. nr. 30 (1998-99) omfatter kun en gruppe pensjonister, men forslaget løser ikke de grunnleggende problemene, nemlig reduksjoner av statspensjoner uten full erstatning.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet ved representantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik fremmet forslag den 26. mars 1998 om at Regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret i 1998 skulle komme til Stortinget med forslag om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G, skulle holdes utenfor samordningen. Beklageligvis ble ikke dette forslaget behandlet før desember 1998 med det resultat at Stortinget ønsket å foreta en total gjennomgang av samordningssystemet.

Fremskrittspartiet støttet dette subsidiært, men disse medlemmer gjør oppmerksom på den skepsis som ble fremsatt vedrørende fremdriften av en total gjennomgang, og vil henstille til at Regjeringen i statsbudsjettet for år 2000 vurderer intensjonene i Dokument nr. 8:93 (1997-98) fra representantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G ikke skal samordnes etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.

Når det gjelder forslag til endringer i Ot.prp. nr. 30 (1998-99) hvor økt tilleggspensjon kan holdes utenfor samordningen ved godskrevet pensjonsordning etter folketrygdloven § 3-16, og når økningen skyldes poengopptjening i folketrygden etter uttak av tjenestepensjon for årene da pensjonisten fylte 67, 68 eller 69 år, vil disse medlemmer støtte dette.