3. Personer som bør ha begrenset adgang til å handle for egen regning
Departementet foreslår at arbeidstakere i finansinstitusjoner m.v. skal omfattes av egenhandelsbestemmelsene dersom vedkommende «normalt har innsyn i eller arbeider med forvaltning av finansielle instrumenter» for foretakets eller dets kunders regning. Formuleringen er i samsvar med den som er benyttet i forskrift om minstekrav til internregler for finansinstitusjoner m.v.
Departementet legger til grunn at ansatte som normalt har innsyn i foretakets verdipapirhandel skal omfattes av de foreslåtte reglene uavhengig av hvilken stilling de innehar i foretaket. Departementet vil presisere at «ansatte» omfatter daglig leder og andre ledende ansatte i foretaket.
Departementet foreslår at foretakene pålegges å føre lister over hvilke ansatte som etter foretakets oppfatning omfattes av regelverket. Det antas at slike lister vil kunne forenkle tilsynsmyndighetenes kontroll med de ansattes egenhandel. Departementet er videre enig med Kredittilsynet i at det er de reelle forhold som skal være avgjørende for om den ansatte objektivt sett vil omfattes av regelverket. Vedkommende vil selv ha ansvaret for å oppfylle regelverket, uavhengig av om foretaket har ført vedkommende opp på listen.
Kredittilsynet legger til grunn at ansatte som har ansettelsesforhold i et foretak, men sitt daglige virke i et annet foretak, må anses å være ansatt i begge foretak i relasjon til egenhandelsbestemmelsene. Departementet slutter seg til dette. Det vises for øvrig til omtalen av eksterne konsulenter under pkt. 6.4 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets forslag om å pålegge foretakene å føre lister over hvilke ansatte som etter foretakets oppfatning omfattes av regelverket, jf. lovforslaget § 2a-7 første ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag vedrørende arbeidstakere i finansinstitusjoner m.v., jf. lovforslaget § 2a-1 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene under pkt. 1, og foreslår et tillegg i § 2a-1 første ledd.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I forslaget til endringer i verdipapirhandelloven § 2a-1 første ledd siste komma tilføyes ordlyden «, eller periodisk,» mellom ordene «normalt» og «har».»
Departementet foreslår at den handel ansatte i finansinstitusjoner m.v. og forvaltningsselskaper foretar for regning av nærstående, skal likestilles med den ansattes egenhandel. Forslaget er i samsvar med gjeldende regler for verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 8-6 fjerde ledd. Departementet er videre enig i at definisjonen av «nærstående» i verdipapirhandelloven § 1-5 nr. 1, 2 og 4 bør legges til grunn, og slutter seg til Kredittilsynets begrunnelse for dette. Som nærstående vil dermed regnes:
1. ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,
3. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 eller 2 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd, allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.
Når det gjelder pkt. 3, viser departementet til at konserndefinisjonen i aksjeloven er endret som følge av fastsettelsen av ny aksjelov og allmennaksjelov. De nye lovene forventes satt i kraft fra 1. januar 1999. Departementet foreslår derfor en definisjon basert på de nye lovene. Når det gjelder den nærmere forståelsen av begrepet «nærstående», vises særlig til Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 154.
Når det gjelder Fondsmeglerforbundets spørsmål om egenhandelsbestemmelsene skal gjelde også den nærståendes handel gjennom den ansattes foretak, viser departementet til at spørsmålet bare er aktuelt for ansatte i verdipapirforetak og deres nærstående. Departementet er enig i at ordlyden i bestemmelsen kan tilsi at bare handel den nærstående foretar gjennom den ansatte omfattes av bestemmelsen. Dette vil innebære at den nærstående kan handle via kollegaer av den ansatte uten restriksjoner. Uten å ta stilling til de tolkingsspørsmål bestemmelsen har reist, vil departementet foreslå at det presiseres i loven at bestemmelsen skal omfatte den nærståendes handel gjennom det aktuelle verdipapirforetaket. Departementet finner ikke at en slik utvidelse innebærer en uforholdsmessig tyngende restriksjon på de nærståendes egenhandel. Den ansattes nærstående vil kunne benytte andre verdipapirforetak til sin egenhandel, og dermed unngå de særskilte restriksjonene om bindingstid m.v. For såvidt gjelder Fondsmeglerforbundets merknad om adgangen for nærstående til å tegne seg i emisjoner tilrettelagt av vedkommende verdipapirforetak, vises til kap. 7, 8 og 9 hvor departementet foreslår dispensasjonshjemler fra visse forbudsbestemmelser. Dispensasjonshjemlene vil også kunne anvendes ved nærståendes handel.
Departementet viser til at verdipapirhandel den ansatte foretar for egen regning i fremmed navn, er å regne som en handel foretatt av den ansatte. Videre vil «stråmannen» etter omstendighetene kunne straffes for medvirkning til brudd på egenhandelsbestemmelsene. Departementet antar i likhet med Kredittilsynet at de bevisproblemer som oppstår i forbindelse med bruk av «stråmenn», ikke vil kunne avhjelpes på en hensiktsmessig måte ved ytterligere lovregulering.
De konkrete begrensninger som foreslås gjort gjeldende for ansatte og deres nærstående er nærmere redegjort for i kap. 7 flg. i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-6 annet ledd.
Departementet mener at hensynet til å unngå interessekonflikter tilsier at det fastsettes bestemmelser om egenhandel for styremedlemmer på lik linje med det som foreslås for ansatte i foretaket. Departementet finner det videre naturlig at regelverket omfatter varamedlemmer og observatører til styret, da slike tillitsvalgte vil kunne ha tilgang på den samme informasjon som styremedlemmer.
Departementet viser til at tillitsvalgte, på lik linje med ansatte, kun vil omfattes av regelverket i den utstrekning de normalt har innsyn i foretakets forvaltning av finansielle instrumenter for foretakets eller dets kunders regning. Dette innebærer at tillitsvalgte som normalt ikke har slikt innsyn, heller ikke vil omfattes av regelverket. Det antas at dette vil kunne gjelde tillitsvalgte i f.eks. større banker og forsikringsselskaper.
Verdipapirhandellovens regler om ansattes egenhandel, jf. verdipapirhandelloven § 8-6 gjelder ikke tillitsvalgte. Det antas at tillitsvalgte i mindre grad vil ha innsyn i et verdipapirforetaks investeringstjenester enn i en finansinstitusjons forvaltning av finansielle instrumenter. Departementet legger likevel til grunn at reglene på dette punkt bør være like for finansinstitusjoner m.v. og verdipapirforetak.
Komiteen viser til at departementets forslag innebærer at styremedlemmer som eier fondsandeler ikke vil kunne sette seg inn i forvaltningsselskapets forvaltningsvirksomhet, dersom de samtidig skal handle fondsandeler som forvaltes av forvaltningsselskapet.
Komiteen viser videre til brev 4. februar 1999 fra finansministeren hvor det bl.a. heter følgende om dette:
«Departementet viser til at verdipapirfondloven ikke er til hinder for at andelseiere velger styremedlemmer som ikke er andelseiere, (…). Departementet ser imidlertid at dersom andelseiere velger styremedlemmer som også er andelseiere, vil slike medlemmer i begrenset grad kunne handle fondsandeler dersom de har innsikt i forvaltningsselskapets virksomhet. Dersom det finnes hensiktsmessig å gjøre endringer i dette punkt, kan styremedlemmer, varamedlemmer og observatører i forvaltningsselskap for verdipapirfond som er valgt av andelseierne unntas fra forbudet mot å kjøpe fondsandeler som forvaltes av det aktuelle forvaltningsselskapet.»
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-6 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2a-2 til 2a-5 gjelder tilsvarende for styremedlem, varamedlem og observatør i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning. Bestemmelsen i § 2a-3 første ledd gjelder ikke styremedlem, varamedlem og observatør i forvaltningsselskap for verdipapirfond som er valgt av andelseierne.»
Departementet mener at det ikke er behov for regler om egenhandel for konsulenter m.v. som utfører sporadiske oppdrag for finansinstitusjoner m.v.
Departementet vil understreke at grensen mellom en oppdragstager og en ansatt i foretaket, må trekkes opp etter en konkret vurdering av vedkommendes tilknytning til foretaket. Den formelle betegnelsen partene benytter på tilknytningsforholdet vil i denne sammenheng ikke være avgjørende.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger vedrørende konsulenter m.v.