Sammendrag

Utgangspunktet er at ansatte i norske institusjoner skal omfattes av reglene om egenhandel. Som ansatte i norske institusjoner regnes også ansatte i filialer av norske institusjoner uavhengig av om disse er etablert i Norge eller i utlandet. Departementet har kompetanse til å gjøre unntak fra bestemmelsen om egenhandel for ansatte i norske verdipapirforetaks filial i utlandet, dersom dette anses nødvendig for foretaket på bakgrunn av konkurransemessige hensyn, og de ansatte er underlagt tilsvarende bestemmelser i vertsstaten, jf. verdipapirhandelloven § 7-10 første ledd. Av konsekvenshensyn vil departementet foreslå en tilsvarende unntakshjemmel for ansatte i filialer av finansinstitusjoner m.v.

Ansatte i utenlandske datterforetak av norske institusjoner vil måtte følge reglene i det land foretaket er etablert.

Regelverket om ansattes egenhandel skal bl.a. sikre tilliten til de institusjoner som forvalter midler på vegne av norske kunder. For å oppnå dette mener departementet at det er viktig å regulere ansatte i de foretak som faktisk opererer i det norske markedet uavhengig av foretakets nasjonalitet. Etter gjeldende EØS-regler er forsikringsselskaper, kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond i større eller mindre grad gitt rett til å etablere filial i Norge eller drive grenseoverskridende virksomhet rettet mot Norge. Departementet legger derfor til grunn at det bare er ansatte i slike EØS-foretak det er aktuelt å særskilt regulere i norsk regelverk om ansattes egenhandel. Dersom foretak utenfor EØS-området gis tillatelse til å drive virksomhet i Norge legger departementet til grunn at disse i utgangspunktet skal omfattes fullt ut av det norske regelverket.

Departementet foreslår at egenhandelsbestemmelsene gjøres gjeldende overfor filial av EØS-foretakene i Norge. I samsvar med det som gjelder for EØS-filial av verdipapirforetak i Norge, foreslås at egenhandelsbestemmelsene bare skal gjelde finansielle instrumenter notert på norsk børs eller utstedt av norsk foretak. Departementet vil vurdere behovet for endringer i forskriftene om finansinstitusjoners og forvaltningsselskap for verdipapirfonds adgang til å etablere filial i Norge, i samsvar med dette.

Når det gjelder regulering av verdipapirforetak følger det av verdipapirhandelloven § 7-9 at ansatte i EØS-foretak omfattes av egenhandelsbestemmelsene ved handel i finansielle instrumenter utstedt av norsk foretak eller notert på norsk børs. Videre får egenhandelsbestemmelsene bare anvendelse i den utstrekning vedkommende har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester rettet mot Norge, jf. verdipapirhandelloven §§ 7-9 og 8-6. Dette følger ikke uttrykkelig av ordlyden i loven. Departementet viser imidlertid til at § 7-9 gjelder foretak som yter investeringstjenester i Norge. På bakgrunn av denne generelle geografiske begrensningen, må verdipapirhandelloven § 8-6 antas å få anvendelse for ansatte i EØS-foretak som «... normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester» i Norge. Som nevnt ovenfor, bør egenhandelsbestemmelsene etter departementets syn bare få anvendelse overfor ansatte i EØS-foretak som er etablert i Norge ved filial. En tilsvarende begrensning følger ikke av verdipapirhandelloven § 7-9. På dette punktet vil derfor departementet foreslå endring i de regler som gjelder for ansatte i verdipapirforetak.

Departementet legger til grunn at regelverket om egenhandel faller inn under rådsdirektiv 93/22/EØF om investeringstjenester artikkel 11, som gir vertsstaten en viss adgang til å regulere ansatte i filialer med sikte på å unngå interessekonflikter og sikre markedets integritet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-1 tredje og fjerde ledd.