Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Einar Johansen, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, frå Kristeleg Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, frå Høgre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Senterpartiet, Jon Tørset og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, syner til fellesmerknaden i Innst. O. nr. 38 (1998-99), der det heiter at:

«Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk, i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket.»

Komiteen syner vidare til fellesmerknaden i Innst. S. nr. 93 (1998-99), der det heiter at:

«Komiteen viser til at fiskerinæringa er avhengig av naturen og utsett for naturlege svingingar. Uttaket må derfor styrast av ei berekraftig hausting av ressursane. Komiteen vil likevel understreke fiskerinæringa sitt behov for stabilitet og rammer dei kan gå ut ifrå, sjølv om kvotane frå år til år kan endra seg. Komiteen meiner systemet med fordeling av fiskekvotane mellom hav og kyst må gjennomgåast med sikte på å koma fram til ei varig fordeling. Det bør framleis vera ei målsetjing at næringa sjølv gjennom fiskarane sine organisasjonar medverkar til å finne fram til omforente fordelingar mellom dei ulike gruppene. Komiteen vil understreka at fordeling av kvotar mellom gruppene må oppretthaldast over tid, slik at det verkeleg vert eit verktøy som stimulerer til strukturtilpasning og langsiktig planlegging.»

Komiteen har merka seg at med einingskvoteordninga, kan totalkvoten for vedkomande gruppe delast i eit antal like kvotar (einingskvotar), som kan vera større enn antal fartøy som tek del i vedkomande fartøygruppe og at einingskvotane kan fordelast ulikt innan gruppa, jf. § 5 a i saltvassfiskelova.

Komiteen understrekar at fangstkapasiteten i fiskeflåten må tilpassast ressursgrunnlaget og meiner at det er nødvendig å betra driftsgrunnlaget for den enkelte driftseininga innan fiskeflåten.

Komiteen meiner at ordninga medverkar til at det vert den enkelte fiskebåteigar sitt ansvar å avpassa fangstkapasiteten til kvotegrunnlaget fartøyet har. Ordninga kan såleis utgjere eit dynamisk verkemiddel i høve flåtefornying og i høve overkapasitet i dei aktuelle fiskeria. Ordninga kan vidare leggja til rette for at fartøyutforminga kan verta friare.

Komiteen meiner det er ein styrke at det er mange aktørar av varierande storleik i norsk fiskerinæring og at det er positivt at mange kan bli eigar eller medeigar av fiskefartøy. Det må difor sikrast at nye generasjonar også kan får høve til å verta fartøyeigar.

Komiteen meiner det er positivt at einingskvoteordninga legg til rette for å styrkja det einskilde fiskefartøy sin lønsevne, ved å slå saman kvotar frå fleire fartøy og at dette skjer mot at tilsvarande fartøy eller fartøy med tilsvarande kvoterettar vert trekte ut av fiske.

Komiteen vil streka under at ordninga reelt sett må verke kapasitetstilpassande. Fartøy må dessutan ikkje omsetjast på ein måte som er i strid med nasjonale fiskeriinteresser.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner det vil vera i strid med nasjonale fiskeriinteressar dersom sal av fartøy til andre land fører til kapasitetsauke.

Komiteen er samd i at det ikkje skal leggjast til rette for å slå saman kvotar mellom fartøy i kyst- og havfiskeflåten.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner i den samanhang det er viktig at tidsavgrensinga som gjeld for einingskvotane vert vidareført.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner det må utarbeidast reglar knytt til ordninga som hindrar ei uheldig opphoping av fiskefartøy med konsesjonar på få hender og at det må takast geografiske og regionale omsyn.

Komiteen er samd i at ordninga vert vidareført, men komiteen ber om at det vert utgreidd å gjera ordninga gjeldande for fartøy under 28 meter og kva grense som i så fall er naturleg. Komiteen viser til Innst. S. nr. 93 (1998-99) der det heiter:

«Komiteen meiner skilje mellom hav og kystfiske må utgreiast med sikte på å få fram andre parametre enn fartøyet si lengde. Komiteen ser at teknologien i sterk grad har oppheva skilje mellom fartøy på 28 meter og under, og at desse fartøygrupper langt på veg fiskar med same type reiskap.»

Komiteen vil på denne bakgrunn gjere følgjande framlegg:

«Stortinget ber Regjeringa greie ut om einingskvoteordninga kan gjerast gjeldande for fartøy under 28 m. Stortinget føreset at Regjeringa kjem tilbake med denne vurderinga i budsjettet for år 2000, slik at dette eventuelt kan gjennomførast frå 1. januar 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener enhetskvoteordningen er egnet til å fremme lønnsomhet og privat initiativ i fiskerinæringen. Med enhetskvoter kan den enkelte fartøy- og kvoteeier selv vurdere om det er lønnsomt å kjøpe en enhetskvote eller gå sammen med en annen kvoteeier for i fellesskap å drive mer rasjonelt. Dette vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med utskifting av et eldre fiskefartøy eller i situasjoner der sviktende lønnsomhet gjør kvotesammenslåing nødvendig. På denne måten oppnås kapasitetstilpassing fortløpende.

Disse medlemmer mener effekten av enhetskvoteordningen reduseres av tidsbegrensningen på 13 år og restriksjonene som er lagt på overføring av enhetskvoter. Disse medlemmer ønsker derfor å få utredet spørsmålet om å oppheve tidsrammen på 13 år og avvikle de fleste andre begrensningene på overføring av enhetskvoter fra et fartøy til et annet. Siden fiskeressursene er en felles naturressurs som ikke utelukkende bør tilfalle rettighetshaverne, men også samfunnet som helhet, kan fjerning av tidsrammen på 13 år ledsages av en moderat grunnrenteavgift. Formen på en slik avgift, bl.a. beregningsgrunnlaget, hvem som skal omfattes, og bruken av den, må utredes nærmere.

Disse medlemmer mener flest mulig bør ha anledning til å satse på fiskeryrket og bli eiere eller medeiere i eget fartøy. Eierskap stimulerer lønnsomhet, nyskaping og næringsutvikling. I kystfiskeflåten er etableringsterskelen forholdsvis lav. Rekrutteringsmulighetene er derfor gode og selveierskapet utbredt. Kystflåten er imidlertid preget av overkapasitet, lav lønnsomhet og manglende tilgang på kapital. For å styrke kystfisket, både som selvstendig levebrød og som kombinasjonsnæring, bør enhetskvoter også innføres for alle regulerte fiskerier i kystfisket. Siden driftskombinasjoner er langt mer utbredt og varierende i kystflåten enn i havfiskeflåten, må enhetskvoteordningen i kystflåten tilpasses disse spesielle forholdene. Disse medlemmer mener en innføring av enhetskvoteordning for kystflåten vil redusere overkapasiteten, øke kapitaltilgangen og bedre lønnsomheten.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i næringen tilsier at grensen mellom hav- og kystfiskeflåten settes til 21,3 meter. Av hensyn til forutsigbarheten i næringen er det viktig at kriteriene for fordelingen av kvoter mellom kyst- og havfiskeflåten ligger fast. Dette er avgjørende for at enhetskvoteordningen og en effektiv, løpende kapasitetstilpassing skal kunne fungere. Disse medlemmer ønsker å få utredet spørsmålet om fjerning av tidsbegrensningen på 13 år, og ber om en vurdering av å avvikle de fleste begrensninger på overføring av enhetskvoter fra et fartøy til et annet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens enhetskvoteordning må videreføres og videreutvikles. Når det gjelder enhetskvoteordningen for torsketrålere må det fokuseres på enhetskvotenes varighet. Disse medlemmer mener at en tidsbegrensning på 13 år er for kort periode. Disse medlemmer mener at 15 år i denne sammenheng vil være mer hensiktsmessig for næringen. Disse medlemmer mener at en økt tidsbegrensning til 15 år også må gjøres gjeldende innenfor rekefiske.

Disse medlemmer ser det som viktig å få redegjort for en ressursavgift. Disse medlemmer ser både positive og negative sider ved en slik avgift, og ønsker derfor å få utredet hensiktsmessigheten av et slikt system.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av en ressursavgift (grunnrente) og ber videre om at egnete virkemidler for en slik avgift blir utredet, deretter sendes vurderingen Stortinget.»

«Stortinget ber Regjeringen foreta tilpasninger slik at enhetskvoteordningen utvides til å omfatte fartøy helt ned til 15 meter.»

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for fritt omsettelige kvoter og at dette tillates på tvers av fartøygrupper.»

«Stortinget ber Regjeringen endre grensen mellom hav- og kystfiskeflåten til 21,3 meter.»

«Stortinget ber Regjeringen utvide tidsavgrensningen for enhetskvoteordningen til å gjelde i 15 år. Dette gjøres også gjeldende for reketrålere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at for å bevare kystfisket som selvstendig levevei må en enhetskvoteordning for kystflåten etableres separat. Det innebærer at kvoter ikke kan overføres mellom fartøyer i kystfiskeflåten og havfiskeflåten.

Likeledes ber disse medlemmer om at spørsmålet om fjerning av tidsbegrensningen på 13 år vurderes opp mot innføring av en moderat grunnrenteavgift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en avvikling av tidsavgrensningen for tildeling av enhetskvoter. Avviklingen bør skje parallelt med innføringen av en grunnrenteavgift i fiskerinæringen. Formen på en slik avgift bl.a. beregningsgrunnlaget, hvem som skal omfattes, og bruken av den må utredes nærmere.»

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om å innføre enhetskvoteordning for alle fiskerier der forvaltningshensyn tilsier at det må legges begrensninger på fisket. Det opprettes separate enhetskvoteordninger for fartøyer over og under 21,3 meter.»