Sammendrag

Begrepsendringer i enkelte bestemmelser i teleloven, straffeprosessloven og tvistemålsloven

Ved vedtagelse av lov 26. juni 1998 nr. 53 avsnitt I ble det foretatt endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven).

Der ble bl.a. begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» i § 1-6 bokstav b og c tatt ut av loven. Begrunnelsen var at begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» fokuserte på utøver av en virksomhet i stedet for selve virksomheten.

I en situasjon med flere aktører på alle områder i telesektoren vil det sentrale være selve virksomheten og ikke hvem som utøver den.

Ved vedtagelse av samme lov avsnitt II og III ble det gjort tilsvarende begrepsendringer i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 118 første ledd første punktum og i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 204 nr. 2 første punktum.

Ved utarbeidelse av forslagene til endring i tvistemålsloven § 204 og straffeprosessloven § 118 overså en at begge bestemmelsene var blitt endret ved lov 22. november 1996 nr. 67 om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m., ved at begrepet «postoperatør» ble inntatt i bestemmelsene. Konsekvensen av feilen er at begrepet «postoperatør» utilsiktet er falt ut av straffeprosessloven § 118 og tvistemålsloven § 204, jf. Ot.prp. nr. 31 (1997-98).

Begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» forekommer derfor fremdeles i enkelte lover.

Samferdselsdepartementet finner det fortsatt hensiktsmessig at begrepene tas ut av nevnte bestemmelser, slik at lovverket fremstår som mest mulig enhetlig. Det fremmes således forslag om å oppheve lov 26. juni 1998 nr. 53 om endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon og i enkelte andre lover avsnitt II og III. Det fremmes videre forslag om endringer i teleloven §§ 7-1 og 9-2, tvistemålsloven § 204 og straffeprosessloven §§ 118 og 211.

Samferdselsdepartementet foreslår å erstatte begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» med uttrykket «tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste» i teleloven §§ 7-1 og 9-2.

Begrepet «teleoperatør» i tvistemålsloven § 204 og straffeprosessloven § 118 foreslås erstattet med «tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste eller teleinstallatør». Formuleringen er i samsvar med teleloven § 9-3 som pålegger «tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste og teleinstallatør» taushetsplikt om innholdet av telekommunikasjon og lignende.

Begrepet «teleoperatør» i straffeprosessloven § 211 foreslås erstattet med «tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste». Bakgrunnen for formuleringen er at rettens kjennelse om beslag ikke skal begrenses avhengig av om teletilbudet er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten eller ikke, jf. teleloven § 1-6 bokstav e. Av den grunn foreslås begrepet «offentlig» utelatt.

Lovhjemmel til å fastsette bestemmelser om teletorgtjenester i forskrifter

Det fremmes videre i lovforslaget avsnitt I forslag om ny hjemmel i teleloven for å gi forskrifter om teletorgtjenester. Gjeldende forskrift 3. mars 1994 nr. 190 om teletorgtjenester gjelder tjenester som tilbys over telefon på særskilte nummer og hvor fakturering og oppkreving skjer via tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste. Forskriften om teletorgtjenester er under revisjon av Samferdselsdepartementet.

Lovgrunnlaget for gjeldende teletorgforskrift kan vise seg ikke å være tilstrekkelig ved de endringer i forskriften som det kan være aktuelt å foreta.

Markedet for teletorgtjenester bør fortsatt reguleres av telemyndigheten i forskrifts form uten at departementet har tatt stilling til hvordan og i hvor stor grad det bør reguleres offentlig. Forslaget til ny hjemmel gir «telemyndigheten eller den telemyndigheten utpeker» en rett til å fastsette forskrifter om teletorg. Her menes at Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter om teletog, og at departementet ved behov kan delegere myndighet til å gi (utfyllende) forskrifter om teletorg til andre, herunder selvstendige organer utenfor forvaltningen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høgre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, har merket seg at denne saken dreier seg om begrepsendringer i enkelte bestemmelser i teleloven, straffeprosessloven og tvistemålsloven.

Komiteen er enig i at det er viktig at lovverket framstår som mest mulig enhetlig og viser til at de foreslåtte lovendringene ikke innebærer endring materielt sett. Endringene er kun en teknisk, språklig rettelse for å oppnå en ensartet begrepsbruk i teleloven og andre bestemmelser som gjelder for telesektoren.

Komiteen har merket seg at lovgrunnlaget for gjeldende teletorgforskrift kan vise seg ikke å være tilstrekkelig for de endringer i forskrifter som kan være aktuelt å foreta. Allerede i en tidlig fase av arbeidet med revisjon av forskrifter om teletorgtjenester ber derfor departementet om forskriftshjemmel for å unngå unødige forsinkelser.

Komiteen ser behovet for en slik hjemmel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil allikevel peke på at det også i denne sammenheng er nødvendig å begrense fullmaktslovgivningen så langt som mulig.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven) og i enkelte andre lover.

I.

Ny § 6-6 skal lyde:

Teletorgtjenester

Telemyndigheten eller den telemyndigheten utpeker kan gi forskrifter om teletorgtjenester.

Nåværende § 6-6 blir ny § 6-7.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

Telemyndigheten fører tilsyn med at kravene fastsatt i eller i medhold av denne lov er oppfylt, herunder tilsyn med avtaler mellom tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste og brukerne.

§ 9-2 første ledd første punktum skal lyde:

Telemyndigheten kan uten hinder av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 offentliggjøre opplysninger om avtaleforholdene til tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste for å sikre at kravene om åpen tilgang til telenett og teletjenester er oppfylt.

II.

Lov av 26. juni 1998 nr. 53 om endringer i lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon og i enkelte andre lover avsnitt II og III oppheves.

III.

Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, postoperatør eller tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste eller teleinstallatør, om ikke departementet gir samtykke.

IV.

§ 118 første ledd første punktum skal lyde:

Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, postoperatør eller tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste eller teleinstallatør, hvis ikke departementet gir samtykke.

§ 211 første ledd skal lyde:

Brev, telegram eller annen sending som besittes av en postoperatør eller en tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste, kan ved rettens kjennelse beslaglegges dersom sendingen etter reglene i §§ 203 og 204 vil kunne beslaglegges hos mottakeren, og mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder.

V.

Loven trer i kraft straks.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 10. mars 1999.