1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag om endringer i jernbaneansvarsloven. Departementet foreslår at tog, tunnelbaner, forstadsbaner, sporvogner og kabelbaner i utgangspunktet skal ha et objektivt erstatningsansvar for personskader og tingskader kjøringen volder andre enn de reisende. Det foreslås noen unntak fra det objektive ansvaret for de deler av jernbanens kjørevei som ikke er åpne for allmenn ferdsel.

1.2 Bakgrunn

Bilansvarsloven pålegger bileierens forsikringsselskap et objektivt erstatningsansvar for skader mo­torvognen volder. Lovregler om objektivt erstatningsansvar knyttet til driften av skinnegående transportmidler finnes i jernbaneansvarsloven, og gjelder bare for personskade som rammer de reisende, og for skade på håndbagasje og ting som den reisende bærer med seg. Det er usikkert om den som driver jernbanetransport i vanlige gater etter gjeldende rett vil bli idømt et ulovfestet objektivt ansvar for skader som rammer andre enn de reisende. Praksis fra lavere domstoler tenderer i retning av at en slik ansvarsregel ikke er aktuell. Den som driver jernbanetransport i lukket trasé har etter rettspraksis ikke et ubetinget objektivt erstatningsansvar for skader som rammer andre enn de reisende.

I Dokument nr. 8:90 (1997-98) ble det fremmet forslag om endring av bilansvarsloven og jernbaneansvarsloven. I tilknytning til behandlingen av denne saken fattet Stortinget 15. juni 1998 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om erstatningsansvar ved skade forårsaket av sporvogn i tråd med Innst. O. nr. 58 (1997-98), jf. Dokument nr. 8:90 (1997-98), innen utgangen av 1998.»

Justisdepartementet sendte etter dette på høring et forslag om å innføre et objektivt erstatningsansvar for sporvei, når det gjelder personskader.

Noen høringsinstanser bemerket at saken var for lite utredet da den ble sendt på høring, at høringsfristen var for kort, og at lovforslaget derfor burde begrenses. Departementet antar forslaget er i tråd med intensjonen bak Stortingets vedtak.

1.3 Departementets vurdering av enkelte hovedspørsmål

1.3.1 For hvilken type jernbanevirksomhet bør det bli lovfestet et objektivt erstatningsansvar?

En kan skille mellom tog, tunnelbane, forstadsbane, kabelbane og sporveg. I Dokument nr. 8:90 (1997-98) ble det foreslått å innføre et lovfestet objektivt erstatningsansvar for sporvogner i bilansvarsloven. Justisdepartementet foreslo i høringsbrevet å innføre et lovfestet objektivt erstatningsansvar for alle typer jernbanevirksomhet i jernbaneansvarsloven.

Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, slutter seg til dette. Noen instanser mener et objektivt tredjemannsansvar bare bør gjelde for sporvogner. Det pekes bl.a. på at for tog som går i egen trasé er skadefrekvensen en helt annen enn for sporvogner.

Departementet bygger på at det reelt sett går et skille mellom jernbanetrafikk på steder som er åpne for allmenn ferdsel, og på steder allmennheten etter jernbaneloven ikke har lov til å oppholde seg. Risikoen for ulykker på sistnevnte strekninger må antas å være mindre enn på steder som er åpne for allmenn ferdsel. Ut fra en risikobetraktning kan det også være unaturlig om jernbanen skal være erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag når skadelidte ulovlig oppholdt seg på skinnegangen. Der barn blir skadet, er det likevel rimelig at jernbanen også i slike tilfeller hefter på objektiv grunnlag, og departementet foreslår at ansvaret i så fall skal omfatte skadelidte under 15 år.

Departementet mener et generelt objektivt ansvar bør gjelde når skadelidte befant seg på et sted åpent for allmenn ferdsel. Jernbanen bør også ha et generelt objektivt ansvar for skader som kjøringen volder på personer utenfor jernbanens kjørevei, f.eks. hvis toget sporer av.

1.3.2 I hvilken grad bør det gjelde et objektivt erstatningsansvar for tingskader?

I Dokument nr. 8:90 (1997-98) ble det foreslått å la sporvogner omfattes av bilansvarsloven. Etter bilansvarsloven er enhver skade på tredjepersons eiendeler omfattet av det objektive erstatningsansvaret, med unntak for skade på motorvogner, skinnegangsvogner og gods i slike vogner, og hunder som går løse. Justisdepartementet foreslo i høringsbrevet at tingskader ikke skulle omfattes av et lovfestet objektivt erstatningsansvar, med unntak for skade på gangklær og andre egne vanlige bruksting som skadelidte hadde på seg.

Flere instanser slutter seg til dette, men noen har forslag til andre avgrensningskriterier. Andre mener et lovfestet objektivt ansvar også bør omfatte tingskader.

Departementet har med den tid som står til rådighet ikke i tilstrekkelig grad kunnet utrede konsekvensene av et objektivt ansvar på dette punkt, og går derfor ikke inn for dette. Vernet for tingskader utvides imidlertid noe i forhold til forslaget i høringsbrevet. Departementet mener at ansvaret ikke bør omfatte skade på motorvogner, jernbanevogner eller gods i slike vogner. Ansvaret bør også begrenses til bare å gjelde der tingskaden inntraff utenfor jernbanens kjørevei eller på et sted åpent for allmenn ferdsel. Ved påkjørsler av dyr som går løse på linjen, vil det lovfestede objektive ansvaret som foreslås helt generelt ikke gjelde.

1.3.3 Hvem bør regnes som ansvarlig skadevolder?

Justisdepartementet foreslo i høringsbrevet at «jernbanen» skulle være ansvarlig på objektivt grunnlag. Det ble ikke nærmere spesifisert om meningen var at den som driver trafikkvirksomheten, kjøreveien eller trafikkstyringen skulle regnes som ansvarlig skadevolder.

Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket antar at bare den som driver trafikkvirksomheten bør være ansvarlig, mens NSB BA og Norsk Jernbaneklubb mener at kun infrastruktureieren bør være ansvarlig.

Departementet er enig i uttalelsen fra Samferdselsdepartementet, og foreslår at det lovfestede objektive ansvaret blir lagt på den som driver trafikkvirksomheten; altså person- og godstransporten.

1.3.4 Sammenstøt mellom jernbane og motorvogn m.v.

Problemet ved sammenstøt er i denne sammenheng hvorvidt skadelidte som befant seg i en motorvogn bør kunne kreve erstatning av jernbanen på objektivt grunnlag, eller om det er tilstrekkelig om vedkommende kan holde seg til bilens forsikringsselskap.

Justisdepartementet foreslo i høringsbrevet at det er forsikringsselskapet til den motorvognen skadelidte selv satt i som skal hefte på objektivt grunnlag, jf. bilansvarsloven § 8. Det samme burde gjelde ved sammenstøt mellom tog eller trikker.

Ingen av høringsinstansene går imot forslaget.

1.3.5 Hvilke regler bør gjelde om skadelidtes medvirkning?

Etter skadeserstatningsloven § 5-1 nr. 1 kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen skyld, for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden, dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Erstatningen kan imidlertid bare settes ned dersom skadelidte på skadetiden hadde fylt 10 år.

Justisdepartementet foreslo i høringsbrevet at disse reglene skulle gjelde også skade etter jernbaneansvarsloven, men med en tilsvarende begrensning som finnes i bilansvarsloven § 7 første ledd, dvs. at erstatningen ikke kan nedsettes der skadelidte bare kan legges lite til last.

Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

1.3.6 Forsikringsplikt

Jernbaneloven § 6 fastsetter at den som vil drive trafikkvirksomhet må ha tillatelse fra et departement, og at det som vilkår for tillatelse kan fastsettes krav til garanti eller forsikring. Etter § 2-6 i forskrift om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m., skal virksomheten «være tilstrekkelig forsikret eller ha garanti for erstatningsansvar som kan oppstå pga. virksomheten». Innføres det et lovfestet objektivt erstatningsansvar for skader jernbanen påfører tredjepersoner, vil forsik­ringsplikten også omfatte et slikt ansvar.

Justisdepartementet foreslo i høringsbrevet at en ikke innfører nye regler om forsikringsplikt i jernbaneansvarsloven. Dagens regler om forsikringsplikt ble ansett som tilstrekkelige.

Flere instanser mener det bør innføres egne regler om forsikringsplikt i jernbaneansvarsloven. Det vises bl.a. til at man i bilansvarsloven har en lovfestet regel om forsikringsplikt, og ved sjøveis transport og lufttransport har man i kommersiell sammenheng etablert forsikringsplikt.

Justisdepartementet fastholder at det i denne sammenheng ikke bør gjøres endringer i gjeldende regler. Lovfesting om forsikringsplikt i tilknytning til selve erstatningsansvaret, er mer naturlig når det gjelder bilkjøring enn jernbanevirksomhet, idet man for bilkjøring ikke har et konsesjonssystem der spørsmålet om forsikringsplikt kan tas opp.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser m.m.

For det enkelte jernbaneselskap vil forslaget trolig medføre en viss økning i forsikringspremien. Forslaget vil neppe få særlige administrative konsekvenser for jernbaneselskapene.

Departementet kan ikke se at forslagene kan få nevneverdige administrative konsekvenser for det offentlige.