9. Tiltak for å styrke kunnskap om menneskerettar m.v.
Inkorporasjonsloven aleine er ikkje nok til å sikre auka kunnskap om dei internasjonale menneskerettane. I det følgjande vert det vurdert om det er behov for særlege tiltak for å gjere rettskildene meir tilgjengelege og for å spreie informasjon og kunnskap om menneskerettskonvensjonane i samband med inkorporeringsloven.
Konvensjonane og oversetjinga av dei er publisert i fleire samanhangar. Norges Lover gjengjev den europeiske menneskerettskonvensjon i norsk oversetjing.
Utvalet foreslår at dei inkorporerte konvensjonane vert kunngjorde saman med inkorporeringsloven i Norsk Lovtidend, og at dei konvensjonane som vert inkorporerte i omsett form blir tekne inn i Norges Lover. Dei omsetjingane av inkorporerte konvensjonar som ligg føre bør gjennomgåast kritisk, for å gjere dei så dekkjande som mogleg.
Nokre høyringsinstansar uttalar m.a. at inkorporerte konvensjonar òg bør takast inn på eit originalspråk i Norges Lover og at konvensjonane bør registrerast på Lovdata.
Departementet er einig i at tekstane til dei konvensjonane som vert inkorporerte bør kunngjerast i Norsk Lovtidend på engelsk og i norsk omsetjing saman med inkorporeringsloven. Det er òg sterkt ønskjeleg at tekstane til dei inkorporerte konvensjonane i neste omsetjing blir inntekne i samlinga Norges Lover, og departementet reknar med at dette vil skje. Vidare bør tekstane på originalspråket òg i omsetjing finnast på Lovdata. Departementet er og einig i at FN-konvensjonane om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar og om sivile og politiske rettar bør gjennomgåast og reviderast.
Dei tre konvensjonane som vert foreslått inkorporert, har eigne organ til å overvake om statane følgjer opp konvensjonane. Det er gjort nærare greie for konvensjonsorgana og deira arbeidsmetoder i proposisjonen kap. 12 under merknadene til lovforslaget §§ 2 og 3.
Dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstol vert først publiserte i førebels versjon, og er tilgjengelege på internett. Deretter vert dei publiserte i ein offisiell serie. Også ein del avgjerder og rapporter frå Den europeiske menneskerettskommisjon er tilgjengelege på internett, og eit utval av avgjerder vert utgitt av Europarådet. Eigne samandrag av ca. 1/3 av dommane vert publiserte på norsk i tidsskriftet Mennesker og Rettigheter. Ved Europarådet finnest òg ein database som omfattar avgjerder og rapportar frå konvensjonsorgana, og ein har teke sikte på å gjere ein ny versjon av basen tilgjengeleg for ålmenta over nettet frå november 1998.
Det finnest ein omfattande dokumentasjon frå tilsynsorgana til dei to FN-konvensjonane. Materiale frå FNs menneskerettskomité, som fører tilsyn med om statane følgjer opp konvensjonen om sivile og politiske rettar vert utgjeve etter kvar sesjon, og årleg. FNs menneskerettskomité sine synspunkt ("views") i utvalde klagesaker er offentleggjort i FN-publikasjonar. Ei rekkje av dei relevante uttalene og avgjerdene frå dei to konvensjonsorgana er dessutan inntekne på internett.
Utvalet meiner at den juridiske litteraturen ein har i dag ikkje tilfredsstiller behovet for informasjon. Dommane frå Den europeiske menneskerettsdomstol, som i fulltekst er tilgjengelege på dei sentrale biblioteka, bør bli sende på anmodning pr. telefaks eller post, medan samandraga av dommane bør trykkjast i Norsk Retstidende. Utvalet foreslår at opplæring i å søkje etter relevante dommar frå europarådsorgana vert gjeve - i første rekkje til dei aktuelle biblioteka. Det vil òg vere ønskjeleg om ein set av midlar slik at Institutt for menneskerettar kan halde fram å ha særleg kompetanse i veiledning i dette materialet.
Dei fleste høyringsinstansane fremhevar behovet for tilgjengelege kjelder om konvensjonsorgana sin praksis. Fleire stør utvalet sine forslag, eller meiner dei er eit minimum. Nokre er skeptiske til forslaget om å trykkje samandrag av Den europeiske menneskerettsdomstol sine dommar i Norsk Retstidende, og meiner publisering av domsreferat i tidsskriftet Mennesker og Rettigheter er betre. Instituttet for menneskerettar opplyser at det tek sikte på å kunne gje bistand på dette området framover.
Departementet er einig med utvalet og høyringsinstansane i at det er viktig at ein utan store problem kan få tilgang til konvensjonsorgana sine avgjerder, men opplyser at det ikkje er aktuelt å ta inn samandrag av anna enn Høgsterett sine avgjerder i Norsk Retstidende. For å sikre at det ligg føre ei fullstendig samling av referat på norsk av dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstol, har departementet løyvd kr 300 000 til ei referatsamling som vil bli utarbeidd av Institutt for menneskerettar. Departementet legg òg vekt på at det om kort tid vil vere mogleg å søkje etter relevante avgjerder under den europeiske menneskerettskonvensjon via internett. På denne bakgrunn er det neppe behov for fleire tiltak her.
Når det gjeld generelle og spesielle uttaler frå FNs menneskerettighetskomité og komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettar, vil mange potensielle norske brukarar ha tilgang til dei via internett.
Departementet tilrår spesielt lagmannsrettane å vurdere å abonnere på dommane frå den europeiske menneskerettsdomstol.
Menneskerettighetslovutvalet gjev uttrykk for at informasjon, undervisning og utdanning er blant dei viktigaste verkemidla som ein kan ta i bruk for å verne og fremme menneskerettane.
Departementet vil sende ut eit rundskriv til aktørane i rettslivet om loven når den er sett ikraft, men ser det ikkje som naturleg at departementet sjølv tek initiativ til å gå breiare ut med informasjon om menneskerettane i den samanhangen.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser m.a. til at menneskerettar inngår som ein del av vidaregåande opplæring, og også bør inngå i lærarutdanninga.
Utvalet opplyser at grunnleggjande kunnskap om menneskerettane er ein obligatorisk del av den juridiske grunnutdanninga i Oslo, og burde også bli obligatorisk ved jusstudia elles i landet. Utvalet peikar på at det er eit særleg vidare- og etteropplæringsbehov for dei som har sitt arbeid innan det praktiske rettslivet, og det er etter utvalet sitt syn grunn til å overveie tiltak for å styrke opplæringa overfor juristar, politi og fengselstenestemenn.
Fleire instansar understrekar sterkt behovet for opplæring og etterutdanning innan området. Institutt for menneskerettar opplyser at instituttet forutan undervisning til universitetsstudentar, tek sikte på å starte undervisning for advokatar.
Departementet vil stille seg bak utvalet si oppfordring om at menneskerettar bør bli obligatorisk fag ved jusstudiet. Ein viser vidare til at ved Kriminalomsorgens utdanningssenter vert det no undervist i den europeiske menneskerettskonvensjon i faget fengselsrett, og tilrår at undervisningstilbodet vert utvida noko både her og ved Politihøgskolen.
Når det gjeld etter- og vidareutdanning av juristar, sluttar departementet seg til utvalet si oppfordring om å sikre at dei internasjonale menneskerettane blir tekne med.
Menneskerettighetslovutvalet uttalte m.a. at i samband med reformen kan det vere behov for fleire tiltak innan forsking. Departementet oppmodar offentlege styresmakter til ved hjelp av bidrag, studiepermisjoner m.v. å leggje tilhøva til rette for dette.
Komiteen vil understreke at inkorporeringa av konvensjonane åleine ikkje er nok til å sikre auka kunnskap om dei internasjonale meneskerettane.
Dei inkorporerte konvensjonane bør kunngjerast i Norsk Lovtidend, og dei konvensjonane som vert inkorpererte bør i omsett form takast inn i Noregs Lover. Vidare bør tekstane liggje føre i originalspråket, og i omsetjing finnast tilgjengeleg på Lovdata.
Komiteen vil understreke at informasjon, undervisning og utdanning er mellom dei viktigaste verkemidla som ein kan ta i bruk for å verne og fremje menneskerettane. Det må byggjast opp eit fagmiljø på desse områda og komiteen ser at Institutt for menneskerettar er naturleg å gje denne mynden.
Komiteen har merka seg at departementet vil sende ut eit rundskriv til aktørane i rettslivet om lova når den er sett i kraft.
Komiteen vil understreke at all opplæring frå barnehage til grunnskole og høgare utdanning bør ha innføring i generelle kunnskaper om menneskerettar. I tillegg må det kunne gjevast grunnleggjande kunnskap om menneskerettane til folk som arbeider innafor utdanning, sosial og helse, politi, fengsel, dommarar og juristar for å styrkje oppfatninga av menneskeverd og meneskerettar. Komiteen ser det som viktig at det vert sett i gong opplæring og etterutdanning innan området. Midlar til dette må stillast til rådvelde og det er naturleg å styrke Institutt for meneskerettar slik at dei kan informere generelt, undervise studentar og starte opp etterutdaning for advokatar. Komiteen vil understreke at det er viktig å ha ein universitetsinstitusjon som har kompetanse på området og som kan setje i gong tiltak innan opplæring og kompetanseoppbyggjing for andre. Gjennom slik oppbyggjing vil vi styrkje Noregs arbeid for menneskerettar nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen ber difor Regjeringa om å leggje fram ein overordna handlingsplan for desse spørsmåla, og set fram følgjande forslag:
«Regjeringa vert oppmoda om å utarbeide ein overordna handlingsplan for informasjon, undervisning og utdanning for å verne og fremje menneskerettane i Noreg.»