4. Må vinningen være oppnådd ved en straffbar handling?
Det er i gjeldende rett et grunnvilkår for inndragning at vinningen er oppnådd ved en straffbar handling. Det betyr at alle vilkår for straff i utgangspunktet må være oppfylt: Et straffebud må være krenket, det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn og gjerningspersonen må ha utvist skyld. Derimot er det gjort uttrykkelig unntak fra det siste straffbarhetsvilkåret - om tilregnelighet; inndragning kan skje selv om lovbryteren ikke kan straffes fordi han er utilregnelig.
Den som er utilregnelig, vil imidlertid ofte ikke ha utvist skyld. Inndragning kan ikke foretas overfor utilregnelige lovbrytere som ikke har utvist skyld, selv om det er utilregneligheten som er årsaken til at skyldkravet ikke er oppfylt.
Utvalget foreslår at unntaket om utilregnelighet bør utvides til også å gjelde i saker hvor utilregneligheten har ført til at gjerningspersonen ikke har utvist skyld. Utvalget mener også at inndragning bør kunne foretas hvis gjerningspersonen ikke kan straffes fordi han handlet i nødrett.
Utvalget foreslår videre at inndragning skal kunne foretas i saker hvor gjerningspersonen frifinnes på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse. Derimot går utvalget ikke inn for en tilsvarende regel når gjerningspersonen frifinnes fordi han av andre grunner ikke har utvist skyld.
Flere høringsinstanser støtter forslaget, men Advokatforeningen og Forsvarergruppen av 1977 mener at inndragningsansvaret bør begrenses til vinning som er i behold.
Departementet er enig i at adgangen til å foreta inndragning bør utvides til også å gjelde når gjerningspersonen er utilregnelig og derfor ikke har utvist skyld og når gjerningspersonen ikke kan straffes fordi han har vært i unnskyldelig rettsvillfarelse. Etter departementets syn gjør hensynet til at man ikke skal kunne beholde vinningen så lenge handlingen er ulovlig seg gjeldende enten det er faktisk eller rettslig villfarelse som er årsaken til at gjerningspersonen ikke har utvist skyld. Departementet kan derfor ikke se noen sterke grunner til at regelen skal være forskjellig alt etter hva som er årsaken til at skyldkravet ikke er oppfylt.
Departementet foreslår på denne bakgrunnen en generell regel om at inndragning skal foretas når noen har overtrådt et straffebud og lovovertredelsen har ført til vinning, selv om det ikke er utvist skyld. Regelen bør ikke være fakultativ, slik utvalget foreslår ved å bruke «kan». Departementet foreslår at vinning skal inndras - med mindre den generelle unntaksregelen brukes. Etter departementets mening bør loven heller ikke i disse tilfellene begrense inndragningsadgangen til saker hvor vinningen er i behold.
Utvalgets forslag om at inndragning også bør kunne foretas når det foreligger nødrett, bør etter departementets syn ikke følges. Ved nødrett er handlingen ikke bare straffri, den er rettmessig. Da virker det verken rimelig eller naturlig å inndra en eventuell vinning.
Utvalget har foreslått at også inndragning etter § 35 skal kunne foretas overfor en utilregnelig lovbryter som ikke har utvist skyld og det er departementet enig i.
Komiteen støtter departementets forslag om en generell regel om at inndragning skal foretas når noen har overtrådt et straffebud og lovovertredelsen har ført til vinning, selv om det ikke er utvist skyld og handlingen derfor er straffri. Da rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, kan dagens regler lett føre til at retten ikke kan legge til grunn at skyldkravet er oppfylt. Selv om vedkommende ikke kan straffes er det imidlertid ikke noen rimelig grunn til at vinningen skal kunne beholdes. Komiteen merker seg at det her bl.a. vil kunne foretas inndragning når gjerningspersonen er utilregnelig og pga. utilregneligheten ikke har utvist skyld.
Komiteen viser for øvrig til sine merknader under pkt. 3 hvor det påpekes at unntak fra hovedregelen om inndragning kan gjøres når vinningen er forbrukt og siktede har en svak økonomi.