Inndragningsreglene i straffeloven er fakultative; det er overlatt til rettens skjønn om inndragning skal foretas i den enkelte sak eller ikke. Er et inndragningskrav tatt med i en straffesak, skal det imidlertid mye til for at Høyesterett frifinner for kravet hvis vilkårene er oppfylt. Undersøkelser som utvalget har foretatt, tyder på at underrettspraksis ikke har vært like streng som høyesterettspraksis. Dessuten legger ikke påtalemyndigheten ned påstand om inndragning av vinning i alle saker hvor det kunne synes naturlig, og da er retten avskåret fra å foreta inndragning.

Utvalget går ikke inn for at reglene om inndragning av vinning skal være obligatoriske. Etter utvalgets syn bør lovteksten utformes mer i samsvar med Høyesteretts praksis. Utvalget foreslår at inndragning som hovedregel skal foretas hvis vilkårene er oppfylt, men ansvaret skal kunne reduseres eller falle helt bort hvis retten finner at fullt ansvar vil være åpenbart urimelig.

Mange høringsinstanser støtter utvalgets forslag, men Oslo byrett går inn for obligatorisk inndragning.

Departementet støtter hovedpunktene i utvalgets forslag. Departementet er også enig med Borgarting lagmannsrett i at unntak fra hovedregelen om inndragning vanligvis bare bør gjøres når vinningen er forbrukt og siktede har en svak økonomi. Når allmenne hensyn taler for inndragning, og i gjentakelsestilfelle, bør inndragning vanligvis skje til tross for siktedes svake økonomi.

Etter utvalgets forslag kan inndragningsansvaret reduseres eller falle bort hvis retten finner at fullt ansvar vil være «åpenbart» urimelig. Departementet foreslår at «åpenbart» erstattes av det noe mildere uttrykket «klart».

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at et hovedformål med inndragning av vinning er at ingen skal tjene på å begå straffbare handlinger. Inndragning vil være et vesentlig element i bekjempelsen av profittmotivert kriminalitet og et særlig virkemiddel mot organisert kriminalitet. Komiteen er enig i at hensynene bak ordningen med inndragning tilsier at inndragning som hovedregel skal skje hvis vilkårene er oppfylt, og støtter departementets forslag. Komiteen viser til at en slik regel er mer i samsvar med Høyesteretts praksis, og også er gjeldende svensk rett. Komiteen er videre enig i at inndragningsansvaret kan reduseres eller falle bort hvis retten finner at fullt ansvar vil være klart urimelig. Komiteen legger her til grunn at unntak fra hovedregelen bør kunne gjøres når vinningen er forbrukt og siktede har en svak økonomi. Komiteen mener det videre bør kunne legges vekt på hensyn til rehabilitering og at lovbryteren ikke må komme i en umulig gjeldssituasjon.