13. Etterforskning med sikte på utvidet inndragning
Under etterforskningen av et krav om utvidet inndragning vil det ofte være behov for å få opplysninger fra banker, revisorer m.v. om siktedes økonomiske forhold. Ansatte i banker m.v. er imidlertid ikke forpliktet til å forklare seg for politiet. Dessuten vil de som regel ha taushetsplikt som gjør at de heller ikke har rett til å forklare seg for politiet. Men denne taushetsplikten gjelder ikke overfor retten. Politiet kan dermed uten videre få vitnets forklaring ved å begjære rettslig avhør. Taushetsplikten overfor politiet gjør at bankansatte m.v. heller ikke kan utlevere dokumenter til politiet med mindre retten gir pålegg om det, jf. straffeprosessloven § 210.
Utvalget foreslår at påtalemyndigheten på visse vilkår skal kunne pålegge vitner å forklare seg til politiet om forhold de plikter å forklare seg om overfor retten (utkastet til straffeprosessloven § 230). På samme måte bør påtalemyndigheten kunne gi pålegg om utlevering av dokumenter (utkastet § 210).
Retten må etter forslaget ha samtykket generelt i at påtalemyndigheten pålegger vitner å forklare seg til politiet og/eller å utlevere dokumenter. Påtalemyndighetens pålegg skal kunne bringes inn for retten.
Straffelovkommisjonen anser forslaget om forklaringsplikt som problematisk, mens Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen av 1977 går sterkt imot.
Departementet er enig i at det virker unødvendig tungvint å måtte trekke for retten vitner som er villige til å forklare seg, så lenge de har forklaringsplikt overfor retten. Departementet mener derfor at utvalgets forslag har gode grunner for seg, men er enig med Straffelovkommisjonen i at det kan virke tilfeldig å avgrense en eventuell lovendring slik utvalget har foreslått. Etter departementets mening bør det derfor vurderes om det mer generelt bør åpnes for at påtalemyndigheten etter et generelt samtykke fra retten, kan pålegge vitner å forklare seg for politiet med mindre vitnet bringer saken inn for retten. Det samme gjelder for pålegg om å utlevere dokumenter. Departementet vil behandle det videre som egen sak.
Etter utkastet til regler om utvidet inndragning kan det være aktuelt å inndra hele siktedes formue. Etter gjeldende rett kan det imidlertid ikke tas et generelt beslag i hele siktedes formue. Det må tas beslag i konkret angitte gjenstander. Det er ikke noe til hinder for at de beslaglagte gjenstandene til sammen utgjør siktedes samlede formue.
Utvalget foreslår at det innføres en adgang til å ta beslag i hele siktedes formue (utvidet beslag), jf. utkastet til ny § 203 a i straffeprosessloven. Virkningene av et utvidet beslag vil være at siktede mister retten til å forføye faktisk og rettslig overfor formuesgodene sine.
Flere av høringsinstansene er skeptiske til forslaget.
Departementet vil fremheve at det er tale om et svært inngripende tiltak - beslag i hele formuen. Departementet vil derfor ikke fremme forslag om regler om utvidet beslag.
Straffeloven § 243 første ledd setter straff for den som ulovlig forføyer over en gjenstand det er tatt heftelse, arrest eller beslag i. Strafferammen er her bøter eller fengsel inntil 4 måneder. Utvalget foreslår at strafferammen skal være bøter eller fengsel inntil 3 år, og ved særlig skjerpende omstendigheter, fengsel inntil 5 år. Siden departementet ikke fremmer forslag om utvidet beslag, er det heller ikke aktuelt å foreslå en egen straffebestemmelse om krenkelse av et slikt beslag.
Komiteen er enig i at det ikke innføres noen spesiell vitneplikt overfor politiet knyttet til inndragningssaker.
Spørsmålet om eventuelt pålegg om vitneplikt må drøftes i en videre sammenheng og komiteen merker seg at departementet vil vurdere videre om det mer generelt bør åpnes for at påtalemyndigheten etter et generelt samtykke fra retten, kan pålegge vitner å forklare seg for politiet med mindre vitnet bringer saken inn for retten.
Komiteen tar ikke her stilling til dette.
Komiteen merker seg at departementet ikke fremmer forslag om adgang til å ta beslag i hele siktedes formue og støtter dette.