4. Administrative og økonomiske konsekvenser
Et viktig utgangspunkt ved vurderingen av administrative og økonomiske konsekvenser av lovrevisjonen, er målsettingen om at den nye loven ikke skal medføre realitetsendringer. Dette utgangspunktet demper den administrative merbelastningen overgangen til en ny skattelov nødvendigvis må medføre.
Et annet forhold som trekker i samme retning er at lovforslaget bygger på innarbeidet skatterettslig systematikk.
For brukerne av loven - først og fremst skattyterne selv, de som bistår skattyterne (advokater, revisorer, regnskapsførere m.v.) og skatteetaten - vil det likevel representere et merarbeid å ta utgangspunkt i et nytt regelverk, med endret innbyrdes plassering av bestemmelser og endret ordlyd i bestemmelsene.
Merbelastningen ved overgangen til en ny skattelovgivning vil bli oppveiet av effektivitetsgevinster knyttet til et mer oversiktlig regelverk. Det kan forventes effektiviseringsseffekter blant annet ved at:
regelverket blir lettere å finne frem i og forstå for skattyterne, de som bistår skattyterne, og for ligningsfunksjonærer og nemndmedlemmer,
kvaliteten på ligningsarbeidet forbedres,
bedre kvalitet på ligningsarbeidet gir større rettssikkerhet for skattyterne, og virker ressursbesparende for skattyterne og ligningsetaten gjennom færre klagesaker,
det blir enklere for skatteetaten å informere publikum gjennom personlig veiledning og brosjyremateriell,
et mer oversiktlig regelverk gir grunnlag for færre misforståelser i ligningsoppgaver fra skattyterne,
opplæring av ligningsfunksjonærer blir lettere når regelverket er oversiktlig og logisk oppbygget.
Den nye skatteloven vil først og fremst gi forenklingsgevinster på lang sikt.
På kort sikt forventes et behov for opplæringstiltak i ligningsforvaltningen. Det vil også være påkrevet å endre skjemaer og veiledninger slik at paragrafhenvisninger m.m. blir i samsvar med den nye lovteksten. Det samme gjelder for rundskriv, informasjons- og kursmateriell o l. For skjemaer m.m. som revideres årlig vil imidlertid dette medføre beskjedne merkostnader. Ved at lovforslaget er basert på innarbeidet skatterettslig systematikk, vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig å korrigere hjemmelshenvisninger, mens skjemasystematikken kan beholdes uendret. Også de økonomiske konsekvensene på dette punktet er det vanskelig å tallfeste, men lovrevisjonen forventes ikke å innebære vesentlige merkostnader på dette punktet.
Komiteen tar departementets redegjørelse om administrative og økonomiske konsekvenser av lovrevisjonen til etterretning.