Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, har merket seg at forslagsstillerne mener det er uheldig at det er det samme organet som har truffet vedtaket som også skal vurdere en klage på avgjørelsen, at klager ofte blir avvist, og at det ikke foreligger noen begrunnelse for hvorfor klagen blir avvist.

Flertallet viser til at forvaltningslovens §§ 29, 30 og 32 inneholder regler om klage over enkeltvedtak, men at disse reglene ikke er uttømmende.

Flertallet vil understreke viktigheten av at saksbehandlingsreglene følges nøye ved behandlingen av enkeltsaker, og vil påpeke at det foreligger en saksbehandlingsfeil dersom en klage blir avvist uten begrunnelse. Ved vurdering av om en klage skal realitetsbehandles eller avvises, må saksbehandler også ta hensyn til bestemmelsen i forvaltningsloven § 31. Den innebærer at klagen bør tas under behandling selv om klagefristen er gått ut dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller når det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

Flertallet viser videre til at dersom klagen inneholder mangler, skal den ikke avvises, men det skal gis en frist for klageren til å avhjelpe manglene, jf. forvaltningsloven § 32.

Flertallet er av den oppfatning at klagen fortsatt bør settes fram for det organ som har truffet vedtaket. En slik ordning medfører at klageren ikke trenger å lete etter hvem som er klageinstans. Organet har allerede alle sakens dokumenter, noe som er praktisk både når organet selv skal vurdere saken på nytt, og når den skal sende saken over til overordnet klageinstans. Ved å rette klagen mot det organet som opprinnelig fattet vedtaket, gis dette organet en mulighet til å rette opp uriktige avgjørelser, noe som etter flertallets mening må være en fordel. Flertallet understreker at ordningen medfører at klagen/avvisningsspørsmålet kan prøves i to instanser, og at det gjør saksbehandlingen mer betryggende.

Flertallet mener ut fra dette at ordningen bør opprettholdes slik den nå er. Dersom forvaltningen ikke følger opp lovens bestemmelser på dette området, bør Justisdepartementet vurdere å sende ut et rundskriv for å påminne forvaltningen om hvordan saker skal behandles.

Flertallet viser til departementets svar til komiteen av 20. oktober 1998 som opplyser at den foreslåtte endring i bestemmelsen ikke vil ha en slik virkning som forslagsstillerne legger til grunn. Departementet skriver:

«Den foreslåtte henvisning til forvaltningslovens §§ 29, 30 og 32 i § 33 annet ledd tredje punktum, vil derfor ikke ha den virkning forslagsstillerne legger til grunn i Dokument nr. 8:118 (1997-98).»

På denne bakgrunn avvises forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, viser til at vedtak som er fattet av kommunestyret eller av fylkesting, eller organer som er delegert myndighet fra disse, følger reglene om saksbehandling i forvaltningsloven.

Det gis klageadgang kun i enkeltvedtak i forvaltningsloven. Et enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

Disse medlemmer mener det er et problem at erklæring om klage skal fremsettes til det samme organ som har truffet vedtaket. Underinstansen har da en mulighet til å avvise klagen. Det slås fast i § 33 at underinstansen skal avvise klagen, dersom den finner at vilkårene for å klage ikke foreligger. Bestemmelsene sier at en klage skal avvises dersom de prosessuelle vilkårene for å behandle en klage ikke foreligger. Dette medfører at personer som klager på et vedtak, ofte får klagen i retur, med beskjed om at vilkårene for å klage ikke foreligger - og det attpåtil av samme saksbehandler som behandlet saken første gang. Når en så kan legge til at en slik avvisning ikke er begrunnet, noe et forvaltningsorgan er forpliktet til, så er det særs viktig med en lovendring som bedre ivaretar vanlige menneskers rettssikkerhet.

Disse medlemmer har merket seg at departementet har enkelte lovtekniske innvendinger til det fremsatte lovforslaget, og finner det derfor ikke hensiktsmessig å fremme forslaget i sin nåværende form. Disse medlemmer mener imidlertid det er viktig at forslaget følges opp i en egnet form som ivaretar intensjonene i forslaget, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i forvaltningslovens regler om avvisning av klage, slik at avvisningsgrunnene presiseres og klargjøres for å unngå at klager avvises på mangelfullt grunnlag.»