Stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nesvik og Lodve Solholm har den 10. juni 1998 fremsatt følgende forslag:

«I.

I lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven gjøres følgende endring:

§ 33 annet ledd skal lyde:

Dersom vilkårene for å behandle klagen i henhold til §§ 29, 30 og 32 ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken.

II.

Loven trer i kraft straks.»

I begrunnelsen av forslaget vises det bl.a. til at enkeltvedtak etter forvaltningsloven kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Problemet er imidlertid etter forslagsstillernes mening at erklæring om klage skal fremsettes til det samme organ som har truffet vedtaket. Underinstansen har da en mulighet til å avvise klagen, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd tredje punktum, dersom den finner at vilkårene for klage ikke foreligger.

Etter utallige henvendelser til Fremskrittspartiet viser det seg at forvaltningsorganer benytter denne bestemmelsen i tilfeller hvor den ikke skulle vært brukt, i en slags utmattelsestaktikk overfor de som klager. Det foreslås derfor at forvaltningslovens § 33 annet ledd tredje punktum endres slik at det uttrykkelig henvises til §§ 29, 30 og 32.

Dermed får en klargjort at det bare er når disse konkrete bestemmelsene ikke er oppfylt, at saken kan avvises fra underinstansen uten reell klagebehandling.

Forslaget har vært forelagt justisministeren, som har avgitt uttalelse i brev til komiteen av 20. oktober 1998, jf. vedlegg.