Vedlegg: Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 20. oktober 1998.
Forslaget i Dokument nr 8:120 innebærer at det settes en generell tidsfrist for saksbehandlingen. Forvaltningsloven inneholder ingen generell tidsfrist for saksbehandlingen, men inneholder i § 11 a regler som stiller generelle krav til saksbehandlingstiden. Etter forvaltningsloven § 11 a første ledd skal forvaltningsorganet «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold». Kriteriet «uten ugrunnet opphold» er skjønnsmessig, og det nærmere innhold i kravet vil variere fra sak til sak. Oppfyllelse av de rettssikkerhetsgarantier som ligger i forvaltningslovens saksbehandlingsregler vil nødvendigvis medføre at saksbehandlingen i mange saker kan bli tidkrevende. Hva som i det enkelte tilfellet vil være en forsvarlig saksbehandlingstid, vil variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser mv. I mange typer saker vil saksbehandlingstiden nødvendigvis bli langt over seks måneder, mens det i andre saker kan være tale om meget kort saksbehandlingstid, ned til noen få timer fra saken kommer inn til den er ferdigbehandlet. Den store variasjonen i typer saker og mangfoldet i forvaltningens virksomhet er nettopp årsaken til at Næringslovutvalget i sin rapport om frister for saksbehandlingen i den offentlige forvaltning fra 1991, uttalte at:
«Næringslovutvalget vil peke på at det ikke vil være aktuelt å innføre en generell tidsfrist for samtlige saker forvaltningen behandler. Hensynet til forvaltningssakenes mangfold vil kunne ivaretas gjennom at tidsfristenes lengde tilpasses den enkelte sakstype.»
På denne bakgrunn anbefalte Næringslovutvalget at det ble innført en hjemmel i forvaltningsloven til å gi regler om tidsfrister på nærmere bestemte saksområder, slik at de aktuelle tidsfrister kan tilpasses det enkelte saksområde.
Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet om frister for forvaltningens saksbehandling i en odelstingsproposisjon i løpet av året eller tidlig neste år.