Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at det opprinnelig i forvaltningsloven fantes en regel tilsvarende den forslagsstillerne fremmer i Dokument nr. 8:116 (1997-98) (forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e). Denne regelen ble fjernet etter kort tid, ved en lovrevisjon i 1969.

Komiteen har merket seg at begrunnelsen for å oppheve paragrafen, for det første var at det var meget vanlig at tjenestemenn eller folkevalgte i kommunene/fylkeskommunene hadde ledende stillinger i kommunale/fylkeskommunale selskap. En slik kombinasjon var ønskelig ut fra samordnings-, effektivitets- og styringshensyn. Komiteen viser i den forbindelse til at inhabilitetsreglene i forvaltningsloven også omfatter folkevalgte i kommuner og fylker i h.t. kommuneloven § 40 nr. 3. For det annet ble det ansett som uheldig at inhabilitetsreglene skulle kunne påvirke valg av organisasjonsform, ettersom bare visse organisasjonsformer var omfattet av paragrafen.

Komiteen viser videre til at dersom en tjenestemann skulle ha en personlig interesse i et saksutfall, eller der private og kommunale selskap står i en konkurransesituasjon, vil dette omfattes av inhabilitetsregelen i § 6 annet ledd.

I h.t. denne bestemmelsen er en offentlig tjenestemann inhabil når:

«andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Komiteen er enig i forslagsstillernes intensjon, nemlig at man bør unngå tvil om offentlige tjenestemenns habilitet. I den forbindelse vises også til opplysningene i uttalelsen fra justisministeren (vedlegg 1) der det fremgår at det i staten er innført vidtrekkende forbud mot slike stillingskombinasjoner som det her er tale om. Ut fra en prinsipiell vurdering synes det ikke å være grunnlag for å ha ulike regler om habiliteten på dette området for staten og kommunene/fylkeskommunene. Det er således i første rekke praktiske hensyn og kommunenes behov som har forårsaket at den aktuelle bestemmelsen i sin tid ble endret, og heleide kommunale selskaper unntatt fra reglene om automatisk inhabilitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at stadig flere felter innenfor kommunal tjenesteyting organiseres som selvstendige rettssubjekter, bl.a. gjennom heleide kommunale selskaper. Flertallet vil understreke behovet for at kommunene får størst mulig frihet til å velge, både ulike organisasjonsformer, og de personer de finner best egnet som ledere i heleide kommunale selskaper.

Flertallet mener den skjønnsmessige bestemmelsen i § 6 annet ledd ivaretar de hensyn forslagsstillerne er opptatt av dersom den følges opp i tråd med lovens intensjoner. Fordelen ved en skjønnsmessig regel er at den åpner for et mer fleksibelt system der inhabilitet ikke inntrer automatisk, dvs. også i tilfeller hvor det ikke er noen grunn til å stille spørsmål ved tjenestemannens habilitet i en konkret sak. Flertallet vil også vise til bestemmelsens siste punktum som uttrykkelig fastslår at det at det reises innsigelse mot habiliteten i seg selv er et argument for at tjenestemannen vurderes som inhabil.

Flertallet har ikke nå opplysninger som tilsier at den skjønnsmessige regelen ikke følges opp i tråd med intensjonene, og viser til at regelverket er godt innarbeidet over en 30-års periode. Flertallet mener imidlertid det vil være av interesse å få en dokumentasjon av erfaringen med habilitetsreglene i kommuner og fylkeskommuner, slik at behovet for en lovendring kan vurderes på bakgrunn av eventuelle problemer reglene måtte ha forårsaket. Flertallet vil derfor be Regjeringen foreta en undersøkelse av erfaringene med habilitetsreglene i forhold til den problemstilling forslagsstillerne reiser, for å kartlegge eventuelt behov for fremtidige regelendringer, for så eventuelt å komme tilbake til Stortinget med forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jørn L. Stang og Jan Simonsen, viser til at forslaget som fremsettes i Dokument nr. 8:116 (1997-98) er identisk med anbefaling fra Smith-utvalget i NOU 1990:26 Granskning av Oslo kommune, Rapport nr.1.

Utvalget fremholdt blant annet at kombinasjonen av kommunale verv og styreverv kunne være uheldig i tilfeller der det forelå interessekonflikter mellom selskapet og eierkommune. Faren for at en representant identifiserer seg med selskapets interesser, vil etter utvalgets oppfatning bli særlig stor når vedkommende har et aktivt medansvar for selskapets virksomhet, herunder for det økonomiske resultatet.

Disse medlemmer viser til hovedhensikten ved å organisere kommunal virksomhet i egne selskaper ofte er å fristille disse i egne selvstendige resultatenheter samt begrense det økonomiske ansvaret dersom aksjeselskap velges. Representanter i styrene for aksjeselskaper vil i henhold til aksjeloven ha et personlig ansvar for selskapets handlinger.

Disse medlemmer viser også til at den foreslåtte endring av forvaltningsloven innebærer en vesentlig og nødvendig klargjøring av habilitetsreglene. Behovet for å utvise skjønn gjennom anvendelse av forvaltningslovens § 6 annet ledd, som fastslår at tjenestemannen er inhabil dersom det foreligger «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet», blir eliminert i de saker hvor vedkommende har ledene posisjoner i offentlig eide selskaper.

En annen viktig grunn til å la inhabilitetsreglene gjelde, er folks tillit til politikere. Når en ser at politikere sitter «ved begge sider av bordet» er dette med å støtte opp om den stadig økende politikerforakten i det norske folk.

Disse medlemmer mener det ikke er noe i veien for at kommunene kan plassere politikere i selskapenes organer, dersom de som eiere finner dette hensiktsmessig. En naturlig konsekvens bør imidlertid være at disse må fratre når folkevalgte organer, hvor de selv er medlemmer, behandler saker som angår selskapet hvor de eventuelt måtte sitte i styret eller andre ledende posisjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Smith-utvalget i NOU 1990:26 Granskning av Oslo kommune, Rapport nr. 1, behandlet spørsmålet om inhabilitet for så vel folkevalgte representanter som offentlige tjenestemenn. Som en konsekvens av dette har flere kommuner, bl.a. Oslo og Trondheim, vedtatt egne inhabilitetsregler for å følge opp utvalgets anbefalinger. Disse medlemmer ser behovet for å sikre at alle kommuner og offentlig virksomhet har tilstrekkelig gode inhabilitetsregler for så vel folkevalgte som offentlig ansatte, og ber om at dette ikke overlates til den enkelte kommune, men inntas i lovverket. En innstramming av habilitetsreglene i lovverket bør omfatte begge grupper og videre skje på en måte som ikke favoriserer enkelte organisasjonsformer fremfor andre. Disse medlemmer ber om at hele saken oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse, med sikte på å komme tilbake med lovforslag i tråd med målsetningene ovenfor.