5. Krav om fornyelse av eiendomsmeglerbrev
Etter eiendomsmeglingsloven § 2-3 utstedes eiendomsmeglerbrev av departementet (delegert til Kredittilsynet) til den som oppfyller nærmere angitte krav (disse er omtalt under punkt 4.1). Det er ikke stilt krav om faglig oppdatering eller lignende som grunnlag for å beholde eiendomsmeglerbrev.
Det er i proposisjonen redegjort for Kredittilsynets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder krav om fornyelse av eiendomsmeglerbrev.
Departementet viser til Kredittilsynets vurdering av at det ikke uten videre bør være gitt at en person som ikke har vært beskjeftiget med eiendomsmegling på flere år skal anses som kvalifisert til stilling som faglig leder av eiendomsmeglingsforetak. Det vises videre til Kredittilsynets vurdering av at det også for eiendomsmeglere som har vært i virksomhet kan være behov for jevnlig oppdatering for å opprettholde eiendomsmeglerbrevet. Departementet legger til grunn at etterutdanning og oppdatert praksis vil øke sikkerheten for at eiendomsmeglere driver sin virksomhet på en forsvarlig måte. Som det vil fremgå nedenfor anser imidlertid departementet det ikke nødvendig at det stilles lovkrav til etterutdanning m.v. Det legges vekt på en konkret vurdering av behovet for oppdatering av kunnskap, den oppdatering som eiendomsmeglerne i dag gjennomfører i egen regi og de administrative kostnadene forbundet med et krav om etterutdanning.
Kredittilsynet viser til at det er fastsatt i revisorloven § 12 tredje ledd at registrering og statsautorisering av revisorer gis for et tidsrom av fem år, og at departementet i den forbindelse kan gi forskrifter om fornyingen, krav til revisjonspraksis, videreutdanning og avgifter. Bestemmelsen tilsvarer Kredittilsynets forslag for eiendomsmeglere. Bestemmelsen ble fastsatt ved lov 16. juni 1989 nr. 55, men er ikke satt i kraft. I Ot.prp. nr. 75 (1997-98) om ny revisorlov, som ble fremmet etter at Kredittilsynet utformet sitt høringsbrev, er det foreslått en bestemmelse i § 3-7 om at revisor skal gjennomgå etterutdanning i samsvar med regler fastsatt av departementet. Etter forslaget skal godkjenningen kalles tilbake dersom revisor ikke har gjennomgått slik etterutdanning, jf. forslaget § 9-1. Det er ikke foreslått å videreføre en tidsbegrensning på godkjenning av revisorer. I Ot.prp. nr. 75 (1997-98) står det bl.a. om forslaget (pkt. 6.9.5):
«Departementet går ikke inn for at godkjenning skal gis for en tidsbegrenset periode. Etter departementets syn vil en slik løsning være unødig arbeidskrevende for Kredittilsynet. Dersom Kredittilsynet i forbindelse med sitt tilsyn ser at godkjent revisor ikke har gjennomført nødvendig etterutdanning, vil Kredittilsynet kunne tilbakekalle godkjenningen etter lovforslagets § 9-1.»
Kredittilsynet uttaler, i forbindelse med tidsintervall for fornyelse, at «revisjonsbransjen i større grad enn eiendomsmeglere er underlagt et omskiftelig regelverk, og at behovet for oppdatering nok er mer fremtredende (for revisorer) enn tilfellet er innen eiendomsmeglingsbransjen».
Norges Eiendomsmeglerforbund viser i sin høringsuttalelse til at det siden 1996 har fungert en ordning i regi av forbundet med obligatorisk etterutdanning for organisasjonens medlemmer. Departementet antar denne ordningen bidrar til faglig oppdatering av eiendomsmeglere og forsvarlig eiendomsmegling. På den annen side er det ikke noe krav om at eiendomsmeglere skal være medlemmer av Norges Eiendomsmeglerforbund. Ordningen vil derfor ikke omfatte alle meglere. Departementet antar likevel at etterutdanningen i regi av Eiendomsmeglerforbundet i stor grad bidrar til å redusere det reelle behovet for et lovkrav om fornyelse av eiendomsmeglerbrev som foreslått av Kredittilsynet.
Departementet mener, i tråd med høringsuttalelsene til Advokatforeningen og Eiendomsmeglerforbundet, at de økte administrative kostnader som må antas å følge med et krav om fornyelse av eiendomsmeglerbrev, tilsier at det påvises et klart behov før det innføres et slikt krav. Departementet kan ikke se at det er påvist forhold blant eiendomsmeglerne som tilsier at det er noe utbredt problem at det ikke gjelder noe krav om faglig oppdatering og fornyelse av eiendomsmeglerbrev. Det vises videre til at Kredittilsynets forslag ikke inneholder noe tilsvarende krav om faglig oppdatering for advokater som driver eiendomsmegling. Dette taler etter departementets oppfatning også mot å innføre et slikt krav.
Etter en helhetsvurdering av de forhold som er nevnt over, mener departementet det bør legges størst vekt på de hensyn som taler mot å innføre et krav om fornyelse av eiendomsmeglerbrev, og går ikke inn for lovendringer på dette punktet nå. Departementet vil eventuelt kunne vurdere dette på nytt, dersom det senere skulle vise seg at manglende faglig oppdatering blant eiendomsmeglere er et problem for eiendomsmeglernes kunder.
Komiteen slutter seg til departementets vurdering når det gjelder krav om fornyelse av eiendomsmeglerbrev.
Komiteen er enig i at det bør legges størst vekt på de hensyn som taler mot å innføre krav om fornyelse av eiendomsmeglerbrev, og støtter derfor departementet i at det ikke gjøres lovendringer på dette punktet nå.