Det framgår av Innst. S. nr. 240 (1996-97) at gjeldende regler i liten utstrekning gir den som er registrert hos overvåkingspolitiet rett til innsyn i egen sak. Antakelig kan de som kan ha vært gjenstand for instruksstridig registrering eller ulovlige overvåkingsmetoder under den perioden som har vært gransket av Lund-kommisjonen påberope seg en rett til innsyn etter alminnelige rettsgrunnsetninger. Det er imidlertid uklart hvor langt en slik ulovfestet rett til innsyn går.

Etter straffeprosesslovens regler om innsyn i § 242 skal mistenkte og hans forsvarer på begjæring gis «adgang til sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjemann». Disse reglene gjelder likevel ikke dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller fremmed stat. Innsyn etter § 242 vil ikke bli gitt i overvåkingspolitiets registre, kildeopplysninger og metodebruk, og personopplysninger om andre mistenkte og om tjenestemenn skal skjermes. I h.t. en nylig avsagt dom i Borgarting lagmannsrett er innsyn i overvåkingspolitiets saker begrenset til siktedes forsvarer. Siktede selv vil ikke bli gitt innsyn i graderte dokumenter.

Straffeprosessloven § 28 regulerer retten til innsyn for saker som er avsluttet av retten, og påtaleinstruksen kap. 4 for saker som er avsluttet av påtalemyndigheten. Innsyn kan her begjæres av fornærmede eller «enhver annen som det har rettslig interesse for». Innsyn skal nektes når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat ville være betenkelig å gi utskrift, eller når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli benyttet på urettmessig vis.

Overvåkingsinstruksen og kontrolloven (lov om telefon- og brevkontroll m.v. av 1915) vil pga. taushetspliktregler være til hinder for å kunne gi innsyn i dokumenter etter en generell innsynsordning.

Det foreligger en mulighet etter dagens regelverk til å gi innsyn i dokumenter som er gradert, hvis det er et sterkt behov for å gi den som anmoder om innsyn tilgang til de opplysninger som er registrert om vedkommende. Dette gjelder også dokumenter eller opplysninger i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Regelverket åpner imidlertid ikke for en generell rett til innsyn etter visse vilkår som formålet med en begrenset innsynsordning tilsier.