2. Bakgrunnen for lovrevisjonen
Den del av det offentliges utgifter som går til anskaffelser utgjorde i alt 186,8 mrd. kroner i 1996.
I andel av BNP utgjorde dette ca. 18,4 pst. Den måten de offentlige anskaffelser gjennomføres på, har derfor stor betydning for effektiviteten og ressursbruken i offentlig sektor, norsk næringslivs markedsmuligheter og dermed også sysselsettingen i privat sektor. For offentlig sektor samlet, vil selv forholdsvis små prosentvise forbedringer gi betydelige utslag i antall kroner. Også for næringslivet er det viktig at både økonomiske og menneskelige ressurser i offentlig sektor blir brukt på en slik måte at det understøtter den samlede verdiskapningen.
Utvalget for revidering av regelverket for offentlige anskaffelser ble på anbefaling fra Nærings- og energiministeren, oppnevnt ved kongelig resolusjon 27. oktober 1995.
Mandatet la opp til et omfattende arbeid med gjennomgang og vurdering av regelverket for statlige anskaffelser. Mandatet er utformet slik at kommunesektoren ikke er omfattet. Kommunesektoren er imidlertid omfattet når det gjelder anskaffelser over terskelverdiene.
Utvalgets utredning ble overlevert nærings- og handelsministeren i form av NOU 1997:21 Offentlige anskaffelser den 18. juni 1997. Denne ble sendt ut på høring 27. juni 1997.
Kort oppsummert er høringsinstansene i hovedtrekk positive overfor utredningen og forslagene fra utvalget. Det er bred enighet om at regelverket for offentlige anskaffelser er uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig.
Flere høringsinstanser har kommentert forholdet mellom regelverket for statlig sektor og kommunal og fylkeskommunal sektor, og påpekt de vanskeligheter et differensiert regelverk medfører for de ulike aktører på markedet for offentlige anskaffelser.
Enkelte av høringsinstansene har savnet en vurdering av spørsmål vedrørende bruk av IT ved offentlige anskaffelser i utvalgets utredning.
Departementet finner det imidlertid ikke riktig å iverksette gjennomgripende endringer i regelverket før det nærmere er undersøkt hvordan IT på en hensiktsmessig måte skal kunne brukes ved offentlige anskaffelser.
Komiteen har merka seg at offentlege innkjøp i 1997 utgjorde 186,8 mrd. kroner som utgjer 18,4 pst. av BNP. Komiteen er samd med Regjeringa i at måten offentlege innkjøp vert gjennomført har mykje å seia for effektivitet og ressursbruk i offentleg sektor og for sysselsettinga i privat sektor. Analysar viser her eit stort potensiale for innsparing, og komiteen ber Regjeringa arbeida for å gjera nytt lov- og regelverk kjent for såvel innkjøpar som tilbydar og slik auka kompetansen på området.
Komiteen har merka seg at mandatet som låg til grunn for arbeidet med NOU 1997:21 Offentlege innkjøp - ikkje omfatta kommunesektoren.
Komiteen er kjent med at utgreiinga har vore ute på høyring, og har merka seg at høyringsuttalingane om framlegga i utgreiinga stort sett er positive. Komiteen vil koma tilbake til dette under det einskilde punktet under.