10.1 Sammendrag

Departementet understreker at de samfunnsmessige hensyn som ivaretas gjennom det offentlige anskaffelsesregelverket, må være av forretningsmessig karakter og i overensstemmelse med regelverkets hovedformål.

De hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen, tilsier etter departementets oppfatning at kravet til fremleggelse av skatteattest fortsatt skal gjelde for statlige anskaffelser og inntas i den foreslåtte forskrift.

Departementet er enig i at det også bør innføres et krav til dokumentasjon om overholdelse av interne kontrollforskriften og byggherreforskriften. Det vises her til at det offentlige er en kunde med påvirkningskraft i mange markeder og at det er en viktig offentlig oppgave å øke fokuseringen på helse-, miljø- og sikkerhetsaspektet hos norske bedrifter.

Videre er departementet av den oppfatning at det av hensyn til sammenhengen i regelverket er naturlig å la kr 250 000 være beløpsgrense også for fremleggelse av HMS-dokumentasjon.

Departementet mener at det er en offentlig oppgave å sikre en fullgod fagopplæring i Norge, herunder tilstrekkelig antall lærlingplasser.

Ved vurderingen av hvorvidt det skal inntas en lærlingklausul i det offentlige anskaffelsesregelverket, er det viktig å se på den antatte effekt av en slik klausul. En lærlingklausul er etter departementets mening en faktor som kan gjøre det vanskeligere for små og mellomstore bedrifter på det offentlige anskaffelsesmarkedet.

Problemet ligger i å utforme en lærlingklausul som ivaretar de aktuelle samfunnsmessige hensyn og som samtidig er i overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser.

På bakgrunn av de problemer en lærlingklausul vil innebære er departementet av den oppfatning at det offentlige anskaffelsesregelverket ikke er et velegnet virkemiddel for å fremme utdanning gjennom lærlingordninger.

Departementet bemerker at det er et enstemmig utvalg som foreslår at antikontraktørklausulen ikke skal videreføres i det offentlige anskaffelsesregelverket.

Departementet mener det er svært viktig at det offentlige går foran i kampen mot ulovlig og uheldig kontraktørvirksomhet og i bekjempelsen av svart arbeid.

Departementet er imidlertid av den oppfatning at det ikke er riktig å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel for å løse kontraktørproblemer. Departementet er også av den oppfatning at de øvrige virkemidler vil sikre den nødvendige kontroll av leverandørens seriøsitet fra et innkjøpsfaglig synspunkt.

10.2 Komiteen sine merknader

Komiteen syner til merknader under pkt. 1.2 om føremål for lova, og vil understreka at ein i lov- og regelverk finn fram til ein rimeleg balanse mellom reint innkjøpsfaglege omsyn og omsyn av meir samfunnstenleg karakter. Komiteen støttar Regjeringa sitt framlegg om å stilla krav om skatteattest over eit visst nivå og HMS-attest for tilbydarar.

Komiteen er generelt av den meining at ein ved innkjøp av varer og tenester korkje direkte eller indirekte må gjev føremon for tilbydarar som ikkje gjer opp for seg i samfunnet. Komiteen er samd med Regjeringa i at det bør vera felles beløpsgrense knytta til dei ulike krava. Komiteen gjer framlegg om at beløpet vert sett til 200 000 kroner.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemane frå Fremskrittspartiet og Høgre, har merka seg at Regjeringa ikkje har gjort framlegg om å ta inn ein klausul om lærlingar i regelverket for offentlege innkjøp. Fleirtalet syner til at eit mindretal i utvalet og fleire av høyringsinstansane har gått inn for dette, og at departementet i utgangspunktet er samd med mindretalet i at det er ei offentleg oppgåve å sikre fullgod fagopplæring i Noreg, med tilstrekkeleg antal lærlingeplassar.

Fleirtalet er samd med Regjeringa i at ein klausul om lærlingar kan gjere det vanskeleg for små verksemder på den offentlege anskaffelsesmarknaden. På den andre sida ser fleirtalet det som viktig at tilbydarar som tek ansvar for opplæring av nye fagarbeidarar får ein konkurranseføremon og ikkje ei konkurranseulempe. Fleirtalet ber derfor om at forskriftene vert utforma slik at verksemder med lærlingar vert gitt slikt konkurranseføremon.

Fleirtalet har merka seg at eit samrøystes utval gjekk inn for at antikontraktørklausulen ikkje skal førast vidare. Høyringsinstansane er delte i spørsmålet. Fleirtalet har òg merka seg at Regjeringa meiner det er særs viktig at det offentlege går foran i kampen mot ulovleg og uheldig kontraktørverksemd og i kampen mot svart arbeid. Fleirtalet syner til vanskane med å definere kontraktørbegrepet eintydig, og vil peike på det positive i at mange driv eigne einmannsføretak. Fleirtalet ber Regjeringa utforme forskriftene slik at ein unngår tilbydarar som nytter kontraktørar for å omgå faglege rettar og unngå dei sosiale kostnadane ved å ha eigne tilsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens oppfatning om at lov om offentlige anskaffelser ikke er et velegnet virkemiddel for å innta en lærlinge- og kontraktørklausul i forskriftene. Etter disse medlemmers syn, er det viktig å skille mellom behovet for et ryddig regelverk for offentlige innkjøp fra behovet for å styrke lærlingeordningen og for å løse kontraktørproblemet.