Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, og fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, viser til at ordningen med frakttilskuddet for bensin og autodiesel ikke er foreslått videreført i 1999.

Flertallet viser i denne sammenheng til at prisundersøkelsen foretatt av Konkurransetilsynet, ikke har funnet egnede resultatindikatorer som belyser i hvor stor grad tilskuddsordningen bidrar til en faktisk utjevning av prisene, sammenlignet med en situasjon uten tilskudd.

Flertallet har spesielt merket seg Konkurransetilsynets påpekning av at andre faktorer enn fraktkostnadene - og da særlig ulikheter i konkurranseforholdene - er det som fører til prisforskjeller.

Flertallet konstaterer at den selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff som nå foreslås, ikke har utarbeidede retningslinjer for hvordan innbetalte midler skal komme til utbetaling. Det er videre ikke avklart hvilken prisutjevnende virkning ordningen vil få. Organisering og forvaltning av fondet er ikke utredet. Det er ikke tid til ordinær høring av forskrifter til loven.

Flertallet viser til de usikkerheter knyttet til virkningene for drivstoffkjøpere i den tidligere ordning.

Flertallet forutsetter derfor at alle praktiske og administrative sider ved en eventuell ny ordning ytterligere må utredes, slik at virkning kan antas å bli i forhold til intensjonen.

Flertallet forutsetter videre at berørte interesse- og forbrukerorganisasjoner høres.

Flertallet foreslår med dette Ot.prp. nr. 22 (1998-99) tilbakesendt til departementet.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, gjev tilslutnad til Regjeringa sitt framlegg om sjølvfinansierande fraktutjamningsordning for drivstoff.

Desse medlemene vil understreke at gode kommunikasjonar er heilt sentrale føresetnader for å oppretthalde busetnad og næringsutvikling over heile landet. Den pristilskotsordninga for drivstoff som har verka til no har gjort at skilnaden i drivstoffprisar mellom ulike område i landet har vorte redusert. Utan slik, eller tilsvarande ordning, vil drivstoffprisane verte høgare einskilde stadar i utkant-Noreg, noko som vil få konsekvensar for næringsliv og busetnad.

Desse medlemene ser det derfor som svært viktig at ei ordning vert oppretthalden på ein sjølvfinansierande måte. Ordninga må medverka til å redusere skildnadene i drivstoffprisane, som mellom anna kjem av dyre transportkostnadar pga. store avstandar.

Desse medlemene meiner framlegget frå Regjeringa ivaretek denne målsetjinga og syner til at Regjeringa i statsbudsjettet for 1999 har som føresetnad for å ta bort den gjeldande ordninga at ei slik ordning vert innført. Desse medlemene legg til grunn at departementet ivaretek dei praktiske føresetnadene mellom anna ved å utarbeide retningslinene som er naudsynte for at denne ordninga skal fungere i samsvar med intensjonane.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Vedtak til lov

om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff

§ 1

Ved innførsel og tilvirking av drivstoff skal det betales bidrag til et fraktutjevningsfond. Fra fondet utbetales frakttilskudd.

Departementet kan fastsette forskrift om gjennomføring av frakttilskuddsordningen, herunder størrelsen på bidraget til fondet, størrelsen på utbetalingene, samt nærmere bestemmelser om beregning, oppkreving og kontroll. Fondet styres av departementet.

§ 2

For så vidt angår inndrivelse av bidrag finner de regler som gjelder for formues- og inntektsskatten til staten tilsvarende anvendelse.

Departementet kan gi forskrift om plikt til å betale renter av bidrag som ikke er betalt i rett tid, og om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av bidrag.

§ 3

Overtredelse av forskrifter som utferdiges i henhold til denne lov, straffes også når overtredelsen er skjedd ved uaktsomhet, med bøter, for så vidt det ikke for overtredelsen er fastsatt særskilt straff i den alminnelige straffelov.

Den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning unnlater å betale bidrag som er iberegnet i oppebåret vederlag, straffes som for underslag bestemt i den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 §§ 255-256, jf. § 263.

§ 4

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, slik at fraktutjevningsfondet er eller kunne ha vært unndratt bidrag, kan av departementet pålegges å betale et tilleggsbidrag som tilsvarer det dobbelte, i gjentakelsestilfelle det firedobbelte av det pliktige bidragsbeløp.

For så vidt angår ansvar etter denne paragraf svarer den bidragspliktige for medhjelperes handlinger.

§ 5

Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at den foreslåtte fraktutjevningsordning, på samme måte som den eksisterende fraktutjevningsordning, har som målsetning å utjevne prisene på bensin og autodiesel mellom ulike deler av landet.

Disse medlemmer konstaterer videre at administrasjonen av slike ordninger innebærer betydelige byråkratiske og fordyrende prosesser. Det er ingen trøst at regningen bæres av andre enn skattebetalerne.

Disse medlemmer registrerer at forslaget til fraktutjevningsordning ikke er begrunnet i proposisjonen utover at det er vist til at det allerede eksisterer en ordning. Proposisjonen begrenser seg for øvrig til å beskrive tekniske og praktiske sider ved implementering av ordningen.

Disse medlemmer legger til grunn at lovforslaget må ha sin bakgrunn i at regjeringen mener at det ikke er bra at fraktkostnader skal være en del av bensin- eller autodieselprisen. Hvorfor det stiller seg annerledes med drivstoff enn med skotøy og slips fremgår ikke av proposisjonen.

Disse medlemmer mener at det ikke er en lovgiveroppgave å sørge for at enkelte innbyggere skal kunne motta det beste av alt og samtidig sende regningen til andre innbyggere. Når man velger å ha fordelene ved å bo langt fra de fleste bensinprodusentene, manifestert for eksempel ved lave bokostnader, frisk luft, ro og fred, tar man naturlig med seg ulempene, for eksempel høyere fraktkostnader for en del varer og tjenester.

Disse medlemmer mener at det er akkurat like lite meningsfylt for østlendinger å subsidiere bensinprisen i Finnmark, som det er for finnmarkinger å subsidiere boligprisene på Østlandet, og kan følgelig ikke gi sin støtte til proposisjonen.