3. Revisjonsplikt
Etter revisorloven § 1 første ledd har regnskapspliktige etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) revisjonsplikt etter revisorloven. Loven stiller krav til bruk av henholdsvis registrert og statsautorisert revisor for revisjonspliktige, samt krav til utførelse av revisjonen. Revisjonsplikt og plikt til å benytte henholdsvis registrert eller statsautorisert revisor kan også følge av annen lovgivning enn revisorloven. Eksempelvis følger det av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 6-2 at forsikringsselskaper er revisjonspliktige og har plikt til å bruke statsautorisert revisor. Det samme gjelder forretningsbanker, jf. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 14.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for gjeldende rett og for EØS-rett, lovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder revisjonspliktig virksomhet.
Departementet legger til grunn at det skal videreføres regler om plikt til å la regnskapet bekreftes av en uavhengig revisor (finansiell revisjon). Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om fortsatt å knytte plikten til revisjon opp mot plikten til å avlegge årsregnskap slik at alle som er pliktige til å avlegge årsregnskap etter regnskapslovens regler, i utgangspunktet også skal ha revisjonsplikt, jf. lovforslaget § 2-1 første ledd.
Hvilke foretak som er regnskapspliktige følger av forslag til ny regnskapslov § 1-2. Regnskapsplikten er i nevnte bestemmelser i hovedsak foreslått knyttet til foretaksform. Regnskapsplikten videreføres med mindre justeringer for de foretaksformer som etter gjeldende rett er regnskapspliktige. Dette omfatter både aksjeselskap og allmennaksjeselskap, statsforetak, selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, finansinstitusjoner, verdipapirfond, samvirkelag samt visse foreninger m.v. Foreninger og enkeltmannsforetak som har eiendeler med verdi under 20 mill. kroner og færre enn 20 ansatte omfattes ikke av regnskapsplikten etter forslaget til regnskapslov § 1-2. Disse vil dermed også falle utenfor den foreslåtte revisjonsplikten.
Utenlandske foretak som deltar i eller utøver virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, har videre alminnelig regnskapsplikt. Også denne typen foretak bør ha revisjonsplikt. Filialer av utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge vil også være revisjonspliktige i den grad de har årsregnskapsplikt.
Utvalget går i hovedsak inn for å videreføre bestemmelsene om unntak fra revisjonsplikt for mindre virksomheter i gjeldende revisorlov § 1 annet ledd. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette. Departementet slutter seg til utvalgets forslag, og foreslår at revisjonsplikt etter revisorloven ikke skal gjelde dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn 5 mill. kroner, jf. lovforslaget § 2-1 annet ledd.
Enkelte av høringsinstansene har foreslått at grensene for unntak økes, dvs. at flere regnskapspliktige enn i dag skal kunne omfattes av unntaket. Departementet viser til at omsetningsgrensen ble hevet fra 2 til 5 mill. kroner ved lovendring 24. juni 1994 nr. 27. Samtidig ble fritaket gjort gjeldende for selskaper som nevnt i selskapsloven (ansvarlige selskaper m.v.) med opp til fem deltakere. Tidligere gjaldt fritaket i første rekke personlig næringsdrivende. På bakgrunn av at omsetningsgrensen relativt nylig har vært oppjustert og endringen i pengeverdien har vært beskjeden i perioden fra 1994 og frem til i dag, finner departementet, i likhet med utvalget, at dagens grenser bør videreføres. Departementet har vurdert om det er grunn til å fastsette en høyere omsetningsgrense for revisjonsplikt i de tilfeller en regnskapspliktig benytter autorisert regnskapsfører. Departementet legger imidlertid til grunn at de hensyn som begrunner revisjonsplikten, tilsier revisjonsplikt for alle regnskapspliktige som har en omsetning over de nevnte grenser.
Etter departementets syn tilsier bl.a. hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet at unntakene fra revisjonsplikt begrenses i størst mulig grad. Det vises til at en rekke f.eks. nystartede bedrifter vil kunne ha en lav omsetning de første årene etter oppstart av virksomhet. Bedriftene vil senere kunne bygge opp virksomhet av betydelig omfang. Departementet legger stor vekt på at det allerede fra første driftsår skal foreligge korrekte regnskaper som er bekreftet av en uavhengig revisor. På bakgrunn av utvalgets forslag og høringsinstansenes merknader har departementet imidlertid ikke funnet å kunne gå så langt som til å oppheve det unntak som følger av gjeldende regler.
Departementet har i dag hjemmel til å fastsette høyere grenser for omsetning og deltakerantall i forhold til unntaket i revisorloven § 1 annet ledd. Bestemmelsen kom inn i loven under komitebehandlingen av forslaget som lå til grunn for ovennevnte lovendring i juni 1994. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttaler i Innst. O. nr. 44 (1993-94) s. 3:
«Komiteen ser at det i visse høve kan vera grunnar til å gjera unntak frå revisjonsplikt når deltakartalet er større enn 5 og driftsinntektene småe, slik det stundom er innom ymse samarbeidstiltak (maskinsamarbeid, drift av skogteigar, utnytting av utmark osv.).»
Forskriftshjemmelen har ikke vært benyttet og er ikke foreslått videreført av utvalget. Som ovenfor nevnt mener departementet at bl.a. hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet tilsier at unntak fra revisjonsplikt begrenses i størst mulig grad. Departementet foreslår derfor i samsvar med utvalgets forslag, at forskriftshjemmelen oppheves.
For regnskapspliktige som nevnt i forslag til ny regnskapslov § 1-2 første ledd nr. 4 (ansvarlige selskap og kommandittselskap) foreslås unntaket fra revisjonsplikt bare å gjelde der antallet deltakere ikke overstiger fem. Unntaket foreslås ikke å gjelde for kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser. Dette er i samsvar med gjeldende rett.
Utvalget har foreslått at unntaket fra revisjonsplikt heller ikke skal gjelde «selskaper hvor samtlige eiere er juridiske personer med begrenset ansvar». Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov og er såvidt departementet kan se ikke nærmere kommentert i NOU 1997:9. Etter sin ordlyd kan utvalgets forslag omfatte både ansvarlige selskap, kommandittselskaper og selskaper med begrenset ansvar (aksjeselskaper) med eierforhold som beskrevet. Ettersom utvalget foreslår å videreføre gjeldende bestemmelse om at unntaket fra revisjonsplikt ikke gjelder for aksjeselskaper, antar departementet at den foreslåtte bestemmelse skal omfatte ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Forslaget vil i tilfelle være i samsvar med fjerde selskapsdirektiv som oppstiller revisjonsplikt for ansvarlige selskap der samtlige eiere er selskaper med begrenset ansvar. Departementet slutter seg til utvalgets forslag og foreslår at unntaket fra revisjonsplikt ikke skal gjelde for ansvarlige selskap der samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser.
Departementet legger til grunn at samtlige aksjeselskaper fremdeles bør være revisjonspliktige. I samsvar med utvalgets forslag foreslås det derfor at fritaket for revisjonsplikt ikke skal gjelde for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Som påpekt av utvalget vil revisjon være spesielt viktig i selskaper der deltakerne har begrenset ansvar.
Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende unntak fra revisorloven ved revisjon i stat, fylke og kommune «med mindre annet er bestemt». Utvalgets flertall foreslår imidlertid å oppheve adgangen til å gjøre unntak fra kravet om registrert eller statsautorisert revisor for kommunalt eide aksjeselskaper. Utvalget har i sin begrunnelse vist til henholdsvis hensynet til tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner og hensynet til uavhengighet.
Etter gjeldende regnskapslov kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme om og i tilfelle i hvilken utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde for næringsvirksomhet som drives av stat eller kommune. I Ot.prp. nr. 42 (1997-98) er det foreslått å oppheve denne bestemmelsen. Det er lagt til grunn at offentlig eiet virksomhet som er organisert som regnskapspliktig foretak, bør følge de alminnelige regnskapsreglene uten særskilte unntak. Virksomhet som ikke er organisert som slikt foretak vil ikke omfattes av regnskapsplikten. Det bør etter departementets oppfatning være samsvar mellom regnskapsplikt og revisjonsplikt også for næringsvirksomhet som drives i statlig, fylkeskommunal og kommunal regi.
Departementet er enig med utvalget i at bl.a. hensynet til tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner tilsier at det stilles krav til registrert eller statsautorisert revisor i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper uavhengig av eierforholdene. Det vises i denne forbindelse til NOU 1996:3 s. 161 om ny aksjelovgivning der aksjelovutvalget gir uttrykk for tilsvarende vurdering.
Dette er ikke til hinder for at en godkjent registrert eller statsautorisert revisor som arbeider innen kommune- eller fylkesrevisjon i utgangspunktet vil kunne revidere årsregnskap for revisjonspliktige på lik linje med andre godkjente revisorer. Vedkommende vil da ha de samme kvalifikasjoner og være underlagt tilsyn på lik linje med godkjente revisorer generelt. Det avgjørende blir imidlertid om vedkommende vil kunne oppfylle de generelle krav som må stilles til revisors objektivitet og uavhengighet.
Departementet legger til grunn at åttende selskapsdirektiv gir avtalepartene relativt vidt skjønn når det gjelder å fastsette krav til revisors uavhengighet i nasjonal lovgivning. Departementets nærmere vurdering av kravene til uavhengighet fremgår i kap. 7 i proposisjonen.
Departementet foreslår etter dette at regnskapspliktige foretak som eies av stat, fylke og kommuner skal revideres av godkjent registrert eller statsautorisert revisor på lik linje med foretak med andre eierkonstellasjoner. Den nye aksjelovens hjemmel for å gjøre unntak fra dette kravet foreslås opphevet. Et unntak for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet som ikke er organisert som regnskapspliktig foretak følger implisitt av den foreslåtte hovedregelen idet slik virksomhet ikke vil være regnskapspliktig etter regnskapsloven. Departementet foreslår således ingen endring i forhold til gjeldende rett og utvalgets forslag når det gjelder revisjon av forvaltningsvirksomhet. Slik virksomhet vil som etter gjeldende regler falle utenfor revisorlovens regler om revisjon. Departementet viser for øvrig til at det i forskrift 13. august 1997 om kvalifikasjonskrav for kommune-, fylkes- og distriktsrevisjon er fastsatt at det i kommune-, fylkes- og distriktsrevisjon skal være ansatt minst en registrert eller statsautorisert revisor.
Utvalget har foreslått at revisjonsplikten skal reguleres i regnskapsloven. Departementet viser til at revisjonsplikten i dag fremgår av revisorloven. Departementet er av den oppfatning at dagens løsning er hensiktsmessig og gir en bedre systematikk i regelverket, enn om regulering av revisjonsplikten ble tatt ut av revisorloven og lagt til regnskapsloven. Revisjonsplikten foreslås følgelig fortsatt regulert i revisorloven.
Komiteen er enig i departementets vurdering om at bl.a. hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet tilsier at unntakene fra revisjonsplikten blir færrest mulig. Komiteen slutter seg til at revisjonsplikten i all hovedsak videreføres som i dag, og at den som tidligere skal knyttes opp mot plikten til å avlegge årsregnskap, jf. ny regnskapslov § 1-2.
Komiteen merker seg at departementet foreslår at den nye aksjelovens hjemmel for å gjøre unntak for kravet til registrert eller statsautorisert revisor i regnskapspliktige foretak som eies av stat, fylke og kommuner, oppheves. En slik innstramming i forhold til någjeldende regler vil få konsekvenser for arbeidsoppgaver kommune- og fylkesrevisjonene i dag utfører.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det avgjørende må være at kravene til revisors kompetanse innfris og at vedkommende tilfredsstiller de krav som må stilles til revisors objektivitet og uavhengighet. Det sikres etter flertallets oppfatning best ved at kravene til revisors kompetanse i regnskapspliktige virksomheter er de samme uavhengig av hvem som står som eier. Flertallet merker seg for øvrig at forslaget ikke er til hinder for at godkjent registrert eller statsautorisert revisor som arbeider i fylkes- eller kommunerevisjonen kan påta seg revisjon av regnskapspliktige på linje med andre godkjente revisorer, forutsatt at de oppfyller de krav som stilles til revisors objektivitet og uavhengighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brev til komiteen fra Kommunenes Sentralforbund datert 30. november 1998. Her heter det at
«I de senere år har kommunene innledet en reform av sitt forvaltningsapparat. Man organiserer forvaltningens forskjellige virksomheter i selvstendige selskaper. Vi kan derfor forvente at en stadig større andel av kommunal virksomhet i fremtiden vil drives som aksjeselskaper. Det er nedlagt betydelig arbeid de senere år i å bygge opp kompetanse og uavhengighet innenfor kommunal revisjon for å møte denne utvikling. Lovforslaget kan få betydelige negative konsekvenser for kommuneforvaltningen og for den kommunale revisjon.»
Videre skriver Kommunenes Sentralforbund:
«Verken NOU 1997:9 eller Ot.prp. 75 tar opp følgene for kommuneforvaltning og kommunal revisjonsvirksomhet av forslaget om å oppheve dispensasjonsadgangen til diskusjon. Likevel slutter departementet seg til utvalgets forslag om å oppheve dispensasjonsadgangen uten noen reell begrunnelse. Departementet inviterer Stortinget til å gjøre et vedtak som kan ha vidtrekkende følger for kommunal forvaltning på grunnlag av løst begrunnende påstander om kommunerevisors uavhengighet og uten å diskutere de mulige konsekvenser av vedtaket for kommunene.»
Disse medlemmer viser også til brev til komiteen fra Norges Kommunerevisorforbund (NKRF), datert 19. oktober 1998 hvor de viser til at både Kommunal- og regionaldepartementet, KS, LO/Norsk Kommuneforbund, YS og NKRF ønsker at kommunene fortsatt skal ha fri anledning til å velge kommune-, fylkes- eller distrikstrevisjon som revisorer i de kommunale aksjeselskapene. De skriver at:
«Norges Kommunerevisorforbund mener det er både faglige og formelle grunner til at kommunen bør ha denne valgmuligheten. Dessuten kan det være ønskelig for kommunene å ha samme revisor for forvaltningen som for de kommunale selskapene. Finansdepartementets begrunnelse for å ekskludere kommunal revisjon er knyttet til kompetanse og uavhengighet. Når det gjelder kompetanse har KRD, etter at saken var på høring, stilt kvalifikasjonskrav til kommunal revisjon på linje med det som kreves for revisjon av private selskaper, dvs. at alle kommunale revisjonsenheter skal ha minst en registrert eller statsautorisert revisor.»
Videre skriver NKRF:
«Når det gjelder uavhengighetsspørsmålet må vi be om nytenkning. Kommunal revisjon er underlagt og arbeider etter de samme etiske prinsipper og standarder/normer som gjelder for privat revisjon. Uavhengighetsproblematikken i denne sammenheng blir knyttet til hvorvidt man kan ha tillit til at kommunale revisorer er uavhengige i forhold til det selskapet de blir valgt som revisor for. Eierne av et kommunalt aksjeselskap er kommunestyret (utgjør flertallet), hvor det sitter politikere fra de forskjellige partiene. Ingen av disse har personlige eierinteresser i dette selskapet....Når kommunestyrene ønsker å velge oss som revisor for disse selskapene, nettopp på grunn av tillit til kommunens egen revisor, bør de ha anledning til det.»
Disse medlemmer deler konklusjonene som framkommer i brevene fra Kommunenes Sentralforbund og Norges Kommunerevisjonsforbund. Vi kan ikke se at verken kompetansekrav eller uavhengighetshensyn tilsier at kommunene skal fratas muligheten til fritt å kunne velge kommunal eller fylkeskommunal revisjon av sine aksjeselskaper.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Lov om revisjon og revisorer
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra plikten etter første ledd til å ha registrert eller statsautorisert revisor og kan på samme måte bestemme at i et selskap der én eller flere kommuner har mer enn femti prosent av stemmene, kan kommune- eller fylkesrevisjonen velges som revisor. Bestemmelsen i kapittel 6 om revisors taushetsplikt og opplysningsplikt gjelder i så fall tilsvarende.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterparitet og Venstre mener det er en styrke at vi har klart å holde en god og omfattende offentlig revisjon her i landet. Ved å oppheve adgangen til å gjøre unntak fra kravet om registrert eller statsautoriserte revisorer for kommunalt eide aksjeselskaper, innskrenkes unntakene i revisorloven både med hensyn til habilitetskrav og kvalifikasjonskrav. Likevel vil ikke dette hindre fylkesrevisjon og kommunal revisjons foretak å revidere kommunale AS bare de organiserer seg slik at de tilfredsstiller habilitetskravene og kvalifikasjonskravene. Interkommunale revisjonsselskap vil kunne oppfylle habilitetskravene i forhold til å kunne revidere kommunale AS. På sikt vil omorganisering av offentlig revisjon som gir økt habilitet på dette området gjøre offentlig revisjon mer attraktiv faglig. Å stille samme habilitetskrav til offentlig revisjon av kommunale og fylkeskommunale aksjeselskaper vil etter disse medlemmers syn på sikt styrke den offentlige revisjonen i Norge.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Revisjonsplikten innebærer at den revisjonspliktige skal la «årsoppgjør og regnskaper» revideres av en eller flere registrerte eller statsautoriserte revisorer, jf. revisorloven §§ 3 og 6. Dette betegnes i proposisjonen her som lovbestemt eller finansiell revisjon. Omfanget av revisjonen er nærmere omtalt i kap. 5 i proposisjonen.
Det stilles høyere krav til å få bevilling som statsautorisert revisor enn for å bli opptatt som registrert revisor i revisorregisteret. For å bli opptatt i revisorregistret må vedkommende bl.a. ha bestått revisoreksamen, og ha minst 2 års forskjelligartet praksis i revisjonsarbeid her i landet, jf. revisorloven § 11 første ledd. For å få bevilling som statsautorisert revisor må vedkommende bl.a. ha bestått høyere revisoreksamen og ha minst to års ulikeartet praksis i revisjonsarbeid hvorav minst ett år her i landet, jf. § 11 tredje og fjerde ledd.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for gjeldende rett og for EØS-rett, lovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder plikt til å la revisjonen utføres av godkjent revisor.
Departementet legger til grunn at det skal videreføres en plikt for regnskapspliktige/revisjonspliktige til å la årsregnskapet revideres av godkjent revisor. De krav loven oppstiller for godkjenning slik som krav til utdanning, praksis, vandel m.m. er med på å sikre at revisor er egnet til å gi en uavhengig bekreftelse på at den revisjonspliktiges årsregnskap er avlagt i samsvar med lov og forskrifter. Også lovens øvrige krav f.eks. til uavhengighet og tilsyn m.v., bidrar til å sikre kvaliteten på revisors arbeid. Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg er positive til en videreføring av denne plikten.
Departementet foreslår i samsvar med utvalgsflertallets forslag å videreføre ordningen med to revisorkategorier, henholdsvis registrert og statsautorisert revisor. Kravene for å bli godkjent som henholdsvis registrert og statsautorisert revisor er nærmere omtalt i kap. 6 i proposisjonen.
Når det gjelder kravet om statsautorisert revisor i visse foretak ser departementet at det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av å opprettholde et slikt krav i tråd med dagens ordning. Som nevnt av utvalgets mindretall stilles det ikke nødvendigvis andre innholdsmessige krav til revisjon av store selskaper enn av små selskaper. Videre legges de samme revisjonsstandarder til grunn av begge revisorkategorier. Begge revisorgrupper har i dag felles krav om etterutdannings-/fornyingsordninger i regi av sine foreninger og er underlagt kvalitetskontroll gjennom foreningene og offentlig tilsyn. Det vises for øvrig til at revisorer fra andre EØS-land som ikke har begrensninger i eget land på hvilke foretak de kan revidere, vil kunne få adgang til å revidere på høyeste nivå her i landet selv om deres kompetanse kun tilsvarer den som registrerte revisorer har.
Departementet viser på den annen side til utvalgets vurdering av at selskaper som er børsnoterte eller er av en viss størrelse må antas være mer komplisert å revidere enn de fleste små foretak. Departementet legger vekt på at det ofte vil være større verdier involvert og dermed større risiko for negative virkninger ved eventuelle feil fra revisors side ved revisjon av slike selskaper.
Særlig når det gjelder børsnoterte foretak ser departementet et større behov for krav om revisor med et høyt kompetansenivå. Markedsmessige hensyn tilsier at disse foretakenes regnskaper og revisjonen av regnskapene holder et høyt kvalitetsnivå.
Som fremgår i kap. 6 foreslår departementet ingen utvidelse av det alminnelige revisorstudiet. En statsautorisert revisor vil således etter departementets forslag fortsatt ha 1 1/2 år lenger utdanning enn en registrert revisor. Dette taler etter departementets syn for å forbeholde den antatt vanskeligste revisjonen for de statsautoriserte revisorene. Departementet antar derfor etter en helhetsvurdering at det er grunn til fortsatt å stille krav om statsautorisert revisor for visse foretak.
Departementet finner grunn til å påpeke at det forhold at utenlandske revisorer vil kunne få adgang til å revidere på høyeste nivå her i landet kun med en kompetanse som tilsvarer den som registrerte revisorer har, ikke i seg selv bør tillegges avgjørende vekt som argument mot å beholde to godkjenningsnivåer. Departementet har ikke grunnlag for å vurdere hvor aktuelt det vil være for utenlandske revisorer å søke autorisasjon i Norge. Etter gjeldende regler har det hittil kommet få søknader. Departementet mener dessuten det er grunn til å anta at en del land, på bakgrunn av at EØS-retten kun stiller minimumskrav til revisors kompetanse, vil kreve kompetanse utover den som tilsvarer den kompetanse registrerte revisorer har her i landet. Det vises i denne sammenheng til at det både i Sverige og Danmark finnes to revisorkategorier. Videre må utenlandske revisorer etter lovforslaget gjennomgå en såkalt egnethetsprøve før de kan gis adgang til å utføre revisjon her i landet. Prøven skal dokumentere at vedkommende har tilstrekkelig innsikt i norske lovregler, språk m.v. slik at revisjonen kan utføres innen de fastsatte rammer. Det kan også påpekes at de utenlandske revisorene vil ha full adgang til på eget initiativ å gjennomgå høyere revisorstudium.
Utvalget har foreslått at kravet om statsautorisert revisor knyttes til «store foretak», slik disse er definert i NOU 1995:30 Ny regnskapslov § 1-4 første ledd punkt 1 og 4. Utvalget mener at eventuelle særlige kvalifikasjonskrav for revisorer utfra spesielle bransjer eller organisasjonsformer bør fremgå av de lover som regulerer de aktuelle virksomhetene. Utvalgets forslag vil omfatte regnskapspliktige med salgsinntekt eller balansesum over 200 mill. kroner eller mer enn 200 ansatte og regnskapspliktige som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelser av departementet.
I Ot.prp. nr. 42 (1997-98) om lov om årsregnskap m.v. § 1-5 er «store foretak» foreslått definert som:
1. allmennaksjeselskaper,
2. regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, eller
3. regnskapspliktige som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelse gitt av departementet.
Departementet mener plikten til å la årsregnskapene revideres av statsautorisert revisor bør gjelde for store foretak slik disse er definert i forslaget til ny regnskapslov § 1-5, jf. lovforslaget § 2-2 første ledd.
I forhold til utvalgets forslag vil enkelte regnskapspliktige falle utenfor kravet om statsautorisert revisor, ettersom definisjonen av store foretak etter departementets forslag ikke omfatter enhver regnskapspliktig som har salgsinntekt eller balansesum som overstiger 200 mill. kroner eller mer enn 200 ansatte. På den annen side medfører departementets forslag en utvidelse i forhold til utvalgets forslag, i det alle regnskapspliktige som faller inn under definisjonen av store foretak, vil få plikt til å benytte statsautorisert revisor. I utvalgets forslag var børsnoterte selskaper og allmennaksjeselskaper holdt utenfor. Utvalget synes å begrunne dette med at eventuelle særlige krav til revisor bør fremgå av «de respektive spesiallover knyttet til organisasjonsformer eller bransjer». Med den nære kopling som foreslås mellom regnskapsplikt og revisjonsplikt, kan departementet ikke se grunn til å la kravet til statsautorisert revisor fremgå av ulike regelverk på denne måten.
Ettersom alle allmennaksjeselskap foreslås underlagt krav til statsautorisert revisor, foreslår departementet å oppheve allmennaksjeloven § 7-2 hvor kravene til statsautorisert revisor er knyttet til antall ansatte samt børsnotering av selskapets aksjer eller obligasjoner.
Når det gjelder adgangen til å la revisjonen utføres av et godkjent revisjonsselskap og revisjonsselskapets plikt til å utpeke en ansvarlig revisor som oppfyller kvalifikasjonskravene for hvert oppdrag, jf. lovforslaget § 2-2 annet ledd, vises det til omtale i pkt. 6.10.
Departementet viser for øvrig til at krav til statsautorisert revisor i foretak innenfor spesielle bransjer eller for spesielle organisasjonsformer også vil kunne fremgå av særlover, jf. f.eks. forsikringsvirksomhetsloven og forretningsbankloven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens vurderinger i forhold til revisjonsplikt og til forslag om videreføring av to revisorkategorier, henholdsvis registrert og statsautorisert revisor. Komiteen merker seg at dette også er i tråd med anbefalingene både fra Revisorlovutvalget og en samlet revisjonsbransje.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser i likhet med Regjeringen, at det kan stilles berettigede spørsmål ved hensiktsmessigheten av å videreføre kravet om statsautorisert revisor i visse foretak. Både norske registrerte og statsautoriserte revisorer innehar høy revisjonsfaglig kompetanse, og begge kategorier tilfredsstiller det åttende selskapsdirektivs krav for å kunne påta seg revisjon for ethvert selskap innen EU/EØS-området. Flertallet kan ikke se at det i proposisjonen anføres avgjørende argumenter som taler for å legge andre og høyere standarder enn direktivets til grunn for revisorers rett til yrkesutøvelse i Norge. Tvert imot er det en rekke argumenter som taler for lovmessig likestilling. Flertallet vil peke på følgende forhold:
I henhold til Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen vil i prinsippet enhver revisor fra EU/EØS-området, og som tilfredsstiller åttende selskapsdirektivs krav til utdannelse/praksis, måtte gis adgang til å revidere på høyeste nivå i Norge. (I de tilfeller hvor en i europeiske land opererer med to revisorkategorier med ulike rettigheter, henger det sammen med at den ene revisorgruppen, evt. store deler av denne, ikke tilfredsstiller direktivets krav til formell utdannelse.) Tilsvarende vil norske registrerte revisorer som tilfredsstiller direktivets krav, måtte gis like rettigheter i øvrige land i EU/EØS-området.
I praksis skiller ikke markedet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer, men mellom store og små revisjonsselskap. Store selskap med grenseoverskridende virksomhet, internasjonale forgreninger og komplekse regnskapsmessige forhold vil naturlig velge et revisjonsselskap med et stort revisjonsfaglig miljø, høyt utviklet spisskompetanse og et godt utbygd internasjonalt nettverk. For slik virksomhet er ikke små revisjonsselskap, det være seg statsautoriserte eller registrerte, aktuelle som valgt revisor.
De innholdsmessige krav til revisjonen er ikke andre for store enn for små selskaper. De to revisorkategorier er underlagt de samme, strenge yrkesetiske regler. Både NRRF og NSRF deltar i utformingen av revisjonsstandardene som legges til grunn av begge revisorkategorier. Revisorforeningenes kvalitetskontrollsystemer og krav til kvalitet og omfang på etterutdanning, er identiske. Også de krav som stilles av den eksterne kontrollmyndighet, Kredittilsynets revisortilsyn, er de samme for begge revisorkategorier.
Den norske revisorutdanningen har gjennom hele 70, 80 og 90-tallet ligget på et annet og vesentlig høyere nivå enn i eksempelvis Sverige, Finland og Danmark, hvor mange av de som titulerer seg registrert revisor i praksis ikke tilfredsstiller direktivets krav.
En samlet norsk revisjonsbransje stiller seg bak kravet om at registrerte og statsautoriserte revisorer bør gis samme formelle rettigheter til utøvelse av yrket.
Flertallet kan ikke se at den avgrensning Regjeringen gjør for hvilke selskaper som plikter å ha statsautorisert revisor er spesielt presis. Det er ikke gitt at alle almennaksjeselskaper er kompliserte og at aksjeselskap m.v. per definisjon er ukompliserte. Det er heller ikke uten videre lett å se hvor det går logiske grenser for hvilke selskaper som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning, og hvorfor enkelte revisorer skal ekskluderes fra å revidere disse. Flertallet er enig med Regjeringen i at det kan være forhold som taler for at det stilles særlig krav til revisjonskompetansen i forhold til børsnoterte selskaper. Det er imidlertid heller ikke her gitt at dette bør materialisere seg i et krav til revisors tittel, men snarere til revisjonsselskapets kapasitet og samlede kompetanse. Hvorvidt det skal stilles krav om dette er en vurdering som bør tilligge Oslo Børs. Det synes i denne sammenheng naturlig at slike krav hjemles i børsforskriften og ikke i herværende lov.
Flertallet mener så vel de praktiske som mer prinsipielle sider av saken taler for at kravet til statsautorisert revisor i visse foretak avvikles. En videreføring og skjerping av dette kravet, slik Regjeringen går inn for, forsterker etter flertallets oppfatning et kunstig skille mellom to grupper i samme yrke som begge innehar formell kompetanse til å utføre tjenestene.
I tråd med dette foreslås det at lovforslagets § 2-2 første ledd annet punktum utgår.
En konsekvens bør være at krav om statsautorisert revisor innenfor spesielle bransjer eller for spesielle organisasjonsformer som fremgår av særlovgivning, for eksempel forsikringsselskaper, forretningsbanker, finansieringsforetak, statsforetak, næringsdrivende stiftelser, AS Vinmonopolet, Norges Postbank, Statens postselskap, Statens jernbanetrafikkselskap m.v., må endres.
Flertallet viser til brev fra finansministeren 4. november 1998 hvor det fremgår at eventuelle endringer i aktuelle særlover i forbindelse med at Stortinget nå vedtar ny revisorlov bør utredes nærmere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det bør være viktig å opprettholde gjeldende krav om statsautorisert revisor i visse foretak. Det har vært hevdet at det ikke er nødvendig med formelle regler og krav på dette punkt da markedet vil ordne dette selv. I så fall er kravet ikke problematisk i praksis. Likevel er det viktig gjennom lovgivningen å gi signal om at økt kompleksitet fordrer økt kompetanse. Krav om høyeste utdanning for å kunne revidere visse virksomheter vil også være et incitament til å ta høyere utdanning.
Disse medlemmer viser til innholdet i de nye aksjelovene sammenholdt med forslaget til revisorloven, vil en se at visse utvidelser og begrensninger i kravet til å ha statsautorisert revisor. En utvidelse vil være at alle foretak med børsnoterte finansielle instrumenter omfattes av kravet, ikke bare selskaper med børsnoterte aksjer. Dette vil bl.a. medføre at sparebanker med børsnoterte grunnfondsbevis må ha statsautorisert revisor, i motsetning til i dag. På den annen side vil det ikke lenger stilles krav om statsautorisert revisor i aksjeselskap.
Disse medlemmer vil videre presisere at lovforslaget ikke uten videre gir revisorer med godkjenning fra andre EØS-land anledning til å revidere på høyeste nivå her i landet selv om de oppfyller direktivets krav. Det er bare revisorer fra hjemland som kun har et godkjenningsnivå eller flere godkjenningsnivåer der alle kan revidere alle foretakstyper at revisor fra EØS-området må godkjennes på Norges høyeste nivå. Videre vil adgangen for utenlandske revisorer til å revidere norske revisorpliktige foretak være avhengig av at de avlegger en egnethetsprøve her i landet, jf. lovforslaget § 3-6. Dessuten vil de måtte fylle de samme generelle krav til vandel og evnen til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller som norske revisorer.
Disse medlemmer tar opp Regjeringens forslag til revisorlovens § 2-2 første ledd annet punktum.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Lov om revisjon og revisorer
§ 2-2 første ledd annet punktum skal lyde:
For foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-5, skal årsregnskapet revideres av minst en statsautorisert revisor.»