4. Økonomiske og administrative konsekvenser
En overgang til et egenerklæringssystem vil innebære besparelser for såvidt angår fritaksprosedyren hos politiet, Regjeringsadvokaten og domstolene.
Siviltjenesteadministrasjonene, og Vernepliktsverket gjennom de regionale vernepliktsavdelinger antas å kunne håndtere fritakssøknadene gjennom den bemanning som er i dag.
Antallet søknader om fritak for militærtjeneste har ligget ganske stabilt de siste 20 år. Justisdepartementet anser det som sannsynlig at det blir en vekst i antall søkere på 10 til 20 pst., hvor 10 pst. fremstår som mer sannsynlig enn 20 pst. Slike økninger vil neppe ha noen praktisk betydning for forsvarsevnen.
Ved innføring av egenerklæring forventes en vesentlig reduksjon i andelen avslag, og en økning i de årlige overføringer på ca. 150-200 mannskaper. I tillegg vil man få virkningen av en eventuell økning i antallet fritakssøknader. I St.meld. nr. 22 (1995-96 ) Om sivil tjenesteplikt antok departementet at innsparinger ved nedsettelse av tjenestetiden ville kunne dekke opp for eventuelle økninger i søkermassen. Antallet søknader til siviltjeneste har imidlertid økt med ca. 300 i perioden 1995 til 1997, mens andelen avslag er redusert fra 25 pst. til 10 pst. Dette har resultert i høyere overføringstall enn det som var forutsatt i ovennevnte stortingsmelding, og til en økning i allerede eksisterende kø av mannskaper som venter på avtjening av siviltjeneste. Departementet vil i budsjettsammenheng komme tilbake til hvordan en eventuell ytterligere økning i antallet overføringer skal håndteres.
Komiteen viser til at det med egenerklæringssystemet kan være sannsynlig at man får en økning i antall søknader på 10 - 20 pst., og at antall avslag vil reduseres. Besparelsene vil finne sted hos politi, Regjeringsadvokaten og domstolene, og ikke i siviltjenesteadministrasjonen. Komiteen vil understreke at det er viktig at det ikke bygger seg opp køer av mannskaper som venter på å få utføre siviltjeneste.