26. Andre merknader og forslag
- 26.1 Rederibeskatningen
- 26.2 Endringer i petroleumsskatteloven
- 26.3 Skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd
- 26.4 Avvikling av AMS-ordningen
- 26.5 Fradragsrett for kontingent til frivillige og ideelle organisasjoner
- 26.6 Ektefelledelt beskatning
- 26.7 Reduksjon i boligskatten
- 26.8 Sjømannsfradrag
- 26.9 Fradrag for fagforeningskontingent
- 26.10 Formuesskatt til kommunene
- 26.11 Særfradrag for eldre
- 26.12 Avskrivningssats forretningsbygg
- 26.13 Tak for beregnet personinntekt
- 26.14 Aksjerabatter
- 26.15 Identifikasjonsreglene i delingsmodellen
- 26.16 Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å oppheve de særskilte skattereglene for rederiselskaper. Disse medlemmer viser til at et lovforslag om å oppheve de særskilte skattereglene for rederiselskaper gjør det nødvendig med en arbeidskrevende utredning av overgangsregler. En av årsakene til dette er at selskaper innenfor ordningen ikke fører skattemessige verdier på eiendeler og gjeld, da dette ikke er nødvendig for skattemessige formål.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) vedrørende petroleumsskatteloven. Dette medlem går inn for å øke avskrivningstiden på installasjoner/anlegg i oljevirksomheten fra seks til åtte år, og fremmer følgende forslag:
«I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 3 bokstav b første ledd annet punktum skal lyde:
Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil 12,5 pst. pr. år fra og med det år utgiftene er pådratt.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 1999.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å innføre beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 3-3 og § 3-4 oppheves.
§ 3-5 blir ny § 3-3.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det etter gjeldende AMS-ordning gis fradrag i skatten med 15 pst. av innskudd i verdipapirfond eller av kostpris ved kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. For å oppnå slikt skattefradrag må midlene bindes i fire år fra innskuddsdato. Ved realisasjon av andel, aksje eller grunnfondsbevis gjelder de alminnelige regler om skatteplikt.
Dette medlem viser til at et viktig hensyn bak skattereformen var hensynet til nøytralitet, som blant annet tilsier at ulike spareformer bør behandles likt skattemessig.
Dette medlem viser til at en ordning med skattesubsidier knyttet til plassering av kapital i aksjer og aksjefond passer dårlig inn i et skattesystem der en for øvrig søker å tilstrebe skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Det er uheldig å la skattemessige forhold ha innvirkning på valget mellom sparing i aksjer og aksjefond og annen sparing. Det er videre høyst usikkert om AMS øker den samlede sparingen eller bare fører til omplassering av sparekapital.
Dette medlem foreslår derfor at ordningen med aksjesparing med skattefradrag oppheves med virkning fra og med inntektsåret 1999.
For AMS-innskudd foretatt innen utgangen av inntektsåret 1998, foreslår dette medlem å opprettholde gjeldende bindingstid på midlene, det vil si fire år fra innskuddsdato.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.
§ 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2.
II.
Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2002.
III.
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til det justerte forslag fra Sentrumspartiene. I tråd med dette fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til hvordan fradragsordningen for fagforeningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en mer generell ordning som også omfatter kontingent/bidrag til andre frivillige organisasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre ektefelledelt beskatning, slik at ektefellers samlede inntekter deles i to like deler og beskattes i klasse 1.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjon i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 13. februar 1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrørende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntekten etter skattelovens § 44 syttende ledd, slik at redningsskøyter tilhørende Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning skal anses som skip i fart selv om fartøyet måler under 100 brutto registertonn.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettforliket innebærer halvering av fradragsretten for fagforeningskontingent. Disse medlemmer vil påpeke at dette forslaget er fagforeningsfiendtlig og svekker mulighetene for et godt inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. Forslaget innebærer høyere skatt for fagorganiserte og har dermed også usosiale fordelingsvirkninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Foreningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til avtale om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, og går inn for å halvere fradragsretten for fagforeningskontingent og kontingent til arbeidsgiverforeninger og yrkes- og næringsorganisasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 44 fjerde ledd nr. 1 skal lyde:
1. kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister, eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.
Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntekten selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.
Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen opprettet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket inntekten når organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til andre organisasjoner opprettet etter det nevnte tidspunkt kan føres til fradrag i inntekten.
Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av at skattyteren er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil kr 900, eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent bare er betalt for en del av inntektsåret.
Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd første punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten til fradrag etter bestemmelsene i foregående ledd i dette nummer i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.
II.
§ 44 fjerde ledd nr. 2 og 3 skal lyde:
2. kontingent til arbeidsgiverforening. Fradrag som nevnt kan ikke settes høyere enn et beløp som svarer til 2 promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforeninger eller landssammenslutninger tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett etter bestemmelsen i dette nummer. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.
3. Kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon som har til hovedformål å ivareta de økonomiske interesser for den ervervsgruppe som skattyteren tilhører. Den del av kontingenten som går til forsikringspremie eller til andre formål utenfor foreningsvirksomheten er ikke fradragsberettiget.
Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næringsdrivende, og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil kr 900 eller med inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag etter dette ledd nr. 1. Samlet fradrag etter dette ledd nr. 2 og 3 kan ikke overstige 2 promille av samlet utbetalt lønn.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes for yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet avgjøre at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.
III.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. I (1998-99) og fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 72 første ledd skal lyde:
Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 av hvert kr 1 000.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr 1 470 pr. påbegynt måned.
§ 77 nr. 2 skal lyde:
Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skattyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.
§ 77 nr. 3 skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.
§ 77 nr. 4 første ledd skal lyde:
Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet som han, eller en person han forsørger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten som i alminnelighet ikke skal overstige seks ganger månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.
§ 77 nr. 5 skal lyde:
Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år, kan det ikke samtidig tilstås særfradrag etter reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum for skattyteren eller ektefellen. Tilstås særfradrag etter nr. 1 med et lavere beløp, skal de samlede fradrag etter nr. 1, 2, 3 og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år. Hvis skattyteren og ektefellen tidligere samlet har hatt større fradrag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal dog fradragene ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i denne sammenheng til det justerte forslaget fra Sentrumspartiene som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til fraksjonsmerknader under avsnitt 8 i Budsjett-innst. S. I (1998-99), og fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 44 A-5 bokstav h skal lyde:
forretningsbygg, 1 pst.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor disse medlemmer bl.a. foreslår å fjerne alle tak i delingsmodellen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.
§ 55 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i §§ 55-60.
§ 61 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å fjerne rabattene i formuesskatten for ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for likningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk av beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å utrede identifikasjonsreglene i delingsmodellen, slik at de også omfatter foreldre, ektefelles/samboers foreldre og alle barn.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde
1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Storvik-utvalgets innstilling og arbeidet med omlegging av merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte tjenester. I gjeldende merverdiavgiftsgrunnlag inngår visse tjenester, bl.a. rengjøringstjenester. Disse medlemmer mener at en allerede nå kan inkludere enkelte andre tjenester i grunnlaget for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår at økonomiske og juridiske rådgivningstjenester inngår i merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 1999. Disse medlemmer mener også at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke bør være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand. For å nå fram til de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener disse medlemmer det må foretas en gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking av denne.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
I.
Ny § 13 annet ledd nr. 13 skal lyde:
Rådgiving og bistand av juridisk, økonomisk, administrativ og organisatorisk art.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 1999.»