19. Autorisasjonsordningen for regnskapsførere
- 19.1 Videreføring av ordningen
- 19.2 Forlengelse av overgangsordningen
- 19.3 Klageadgang
- 19.4 Andre endringer
- 19.5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Etter en totalvurdering vil departementet gå inn for en videreføring av autorisasjonsordningen. Departementet har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at det fremdeles er behov for en autorisasjonsordning for regnskapsførere, samt høringsinstansenes tilnærmet samstemmige ønske om en videreføring. En forutsetning for videreføring er imidlertid at enkelte av de oppgaver som i dag er lagt til departementet overføres til Kredittilsynet, jf. kap. 18.7.3 i proposisjonen. Etter departementets vurdering bør det imidlertid gjennomføres en ny vurdering av autorisasjonsordningen etter ca. 3 år for å vurdere om målene med ordningen er oppfylt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at autorisasjonsordningen for regnskapsførere videreføres.
Departementet foreslår at autorisasjonsordningen fortsatt skal være obligatorisk.
Departementet foreslår at autorisasjonsordningen for regnskapsførere legges inn under Kredittilsynet fra og med 1. januar 1999. Kredittilsynet er innforstått med departementets forslag og har startet forberedelser med sikte på å kunne overta ansvaret for ordningen fra og med dette tidspunktet.
Komiteen viser til Regjeringens forslag til endringer i lov om autorisasjon av regnskapsførere.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om videreføring av autorisasjonsordningen for regnskapsførere. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om at autorisasjonsordningen fortsatt skal være obligatorisk og at ordningen legges inn under Kredittilsynet fra og med 1. januar 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte har merket seg at det er mulig for regnskapsførere med praksis, men uten formell utdannelse, å bli autorisert ved å avlegge en særskilt prøve tilrettelagt av Autorisasjonsstyret.
Disse medlemmer legger til grunn at denne ordningen også videreføres i overgangsperioden frem til 1. januar 2000, tilrettelagt av Kredittilsynet.
Regnskapsførere som da loven trådte i kraft drev regnskapsføring for andre i næring, men som ikke tilfredsstilte kravene for å bli autorisert, kunne likevel fortsette virksomheten som regnskapsfører i 5 år. Denne overgangsordningen utløper 1. januar 1999.
Departementet foreslår at overgangsordningen forlenges til 1. januar 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til forlengelse av overgangsordningen, jf. Regjeringens forslag til endring i regnskapsførerloven § 16.
Departementet antar at det vil kunne være hensiktsmessig om klagebehandlingen i utgangspunktet legges til departementet, men at opprettelse av et særskilt klageorgan vil kunne vurderes dersom det skulle vise seg at klagebehandlingen legger beslag på store ressurser.
Departementet foreslår at departementet inntil videre er klageinstans for Kredittilsynets vedtak om autorisering og registrering av regnskapsførere.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at departementet inntil videre skal være klageinstans for Kredittilsynets vedtak om autorisering og registrering av regnskapsførere.
Regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 1 stiller som vilkår for autorisasjon at vedkommende har fast bopel i riket.
Departementet antar at et fortsatt krav om bopel i Norge vil være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og forbudet mot faktisk og rettslig diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, og at bestemmelsen derfor bør endres.
Departementet foreslår at det stilles krav om at regnskapsfører er bosatt i en EØS-stat og har kontorsted i Norge. Departementet foreslår også at annet ledd beholdes uendret, slik at det kan dispenseres fra bopelskravet.
Ifølge § 6 første ledd nr. 3 faller autorisasjon som regnskapsfører bort dersom regnskapsfører opphører å ha fast bopel i riket. Bestemmelsen foreslås endret i samsvar med endringen i § 4, slik at autorisasjonen faller bort dersom regnskapsfører ikke lenger er bosatt i en EØS-stat eller har fast kontorsted i Norge.
Overføringen til Kredittilsynet innebærer at utligning av utgifter erstatter dagens gebyrordning. Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve regnskapsførerloven § 13 første ledd om betaling av gebyr.
Departementet foreslår også å oppheve regnskapsførerloven § 13 annet ledd annet punktum, da denne er overflødig ved siden av kredittilsynsloven § 9.
Ifølge § 4 nr. 6 er det et vilkår for autorisasjon at regnskapsfører betaler gebyr i samsvar med § 13. Bestemmelsen foreslås opphevet som følge av endringen av § 13.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i regnskapsførerloven § 4, § 6 første ledd og § 13 første og annet ledd.
Kredittilsynet har opplyst at de ved en full overtakelse av autorisasjonsordningen må styrkes med 8-10 årsverk fra 1999. Noe av ressursbehovet skyldes ifølge Kredittilsynet at Kredittilsynet ved en tilføring av et antall nye årsverk vil nå en terskel som utløser større behov for administrativ kapasitet. De stillinger som er knyttet til Autorisasjonsstyrets sekretariat vil bli overført til Kredittilsynet. De ansatte i disse stillingene beholder de rettigheter og plikter som følger av den arbeidsavtale de har på det tidspunkt overføringen finner sted.
Departementet legger til grunn at autorisasjonsordningen fremdeles skal være selvfinansiert og at Kredittilsynets utgifter dermed utlignes på regnskapsførerne. Det må regnes med en vesentlig økning av de utgifter som skal utlignes på regnskapsførerne, noe som også ble påpekt i høringsnotatet.
Overføring av ansvaret for autorisasjonsordningen for regnskapsførere til Kredittilsynet vil medføre en omlegging av budsjettrutinene, ved at inntekter og utgifter tilknyttet ordningen fra og med budsjettet for 1999 må føres på Kredittilsynets budsjett. Det vises til omtale av Kredittilsynets budsjett i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen tar departementets orientering til etterretning.