6. Nærare om framlegget til lov om interkommunale selskap
I forslaget til en egen lov om interkommunale selskaper er selskapet gitt status som et eget rettssubjekt. Dette innebærer at rettigheter og forpliktelser tilordnes selskapet som sådan, og ikke de enkelte deltakerne. Lovforslaget betyr ikke at kommuner vil være avskåret fra å etablere samarbeidstiltak som ikke har slik status. Etter departementets forslag vil samarbeidstiltak som ikke er egne rettssubjekter reguleres av kommuneloven § 27.
Etter lovutvalgets forslag er det bare kommuner og fylkeskommuner som kan være deltakere i interkommunale selskaper. Departementet har her kommet til at også interkommunale selskaper bør kunne være deltaker i slike selskaper. Et aksjeselskap kan imidlertid ikke være deltaker i et interkommunalt selskap. Derimot kan et interkommunalt selskap være deltaker i et aksjeselskap. Etter departementets forslag kan et interkommunalt selskap ikke være deltaker i et ansvarlig selskap etter selskapsloven av 1985.
Deltakerne har ubegrenset ansvar for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen utgjør delene selskapets samlede forpliktelser.
Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom et representantskap, hvor hver deltaker skal ha minst en representant. Det kan instruere styret og omgjøre dets beslutninger. Behandling i representantskapet er obligatorisk for enkelte saker, bl.a. fastsettelse av regnskap, budsjett og økonomiplan. Det er videre representantskapet som velger styret. Inngåelse av selskapsavtalen og endringer i denne skal imidlertid treffes av det enkelte kommunestyre.
Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre deltakerne gjennom selskapsavtalen har gitt slik adgang. Det skal i så fall fastsettes en øvre ramme for selskapets låneopptak. Når det gjelder spørsmålet om hvilke formål som kan lånefinansieres vil de samme begrensningene gjelde som for kommunene selv. Låneopptak skal godkjennes av statlig myndighet. Selskapet skal ikke kunne stille garanti for andres økonomiske forpliktelser. Inntekter fra salg av fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander skal ikke kunne brukes til å dekke løpende utgifter.
Departementet er i motsetning til utvalget kommet til at selskapsavtalen ikke skal undergis en statlig godkjenningsordning. Dette har bl.a. sammenheng med at ordningen med godkjenning av interkommunale sammenslutninger etter kommuneloven § 27 ble opphevet ved kommuneloven av 1992.
De ansatte i interkommunale selskaper har representasjonsrett etter det system som gjelder i selskapslovgivningen for øvrig. Dette innebærer at de ansatte får rett til representasjon i selskaper med flere enn 30 ansatte. I departementets lovforslag er det også tatt inn en bestemmelse som gir de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i selskapets styre som de ville hatt i en nemnd dersom virksomheten var en del av kommunen selv. Denne møteretten vil være aktuell i selskaper med 30 eller færre ansatte.
Proposisjonen gir en utførlig omtale av forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven. Departementet har i likhet med utvalget kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å foreslå særskilt regulering av forholdet mellom offentlighetsloven og kommunale selskaper før Stortinget eventuelt har behandlet en stortingsmelding om offentlighet. Departementet vil på denne bakgrunn eventuelt komme tilbake til spørsmålet på et senere tidspunkt. Dette innebærer at spørsmålet om forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for interkommunale selskaper, må avgjøres konkret for hvert enkelt selskap. Det foreslås med andre ord ikke endringer i gjeldende rett.
Departementet foreslår at interkommunale selskaper skal følge det samme budsjett- og regnskapssystem som gjelder for den øvrige kommunale virksomhet. Samtidig foreslås det å ta inn i loven en hjemmel til å gi forskrifter som kan gjøre unntak fra plikten til å føre regnskap etter de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene. Departementets forslag avviker her noe fra lovutvalgets.
Komiteen er samd i den organisasjonsforma interkommunale selskap vil få etter den nye lova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at utskillelse av interkommunal virksomhet til rettssubjekter med begrenset ansvar, fortrinnsvis som aksjeselskaper, er den beste måten for å oppnå klare ansvarslinjer, synliggjøring av kostnader og effektiv økonomistyring.
Komiteen stør departementet i at selskapsavtalen ikkje skal godkjennast av staten.
Komiteen viser til handsaminga av St.meld. nr. 32 (1997-98) Offentlighetsprinsippet i forvaltningen og dei respektive fraksjonane sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 21 (1998-99).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunale foretak er en del av kommunen som juridisk person, og vil uten videre være omfattet av offentlighetsloven etter dagens regler.
Dette medlem viser til merknad om prinsippet om møteoffentlighet og fremmer forslag i tråd med dette:
«I lov om interkommunale selskaper gjøres følgende endring:
§ 12 femte ledd skal lyde:
Styrets møter holdes for åpne dører med mindre styret fastsetter at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at behandlingen av visse typer saker skal skje for lukkede dører.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«I lov om interkommunale selskaper gjøres følgende endring:
§ 9 åttende ledd skal lyde:
Representantskapets møter holdes for åpne dører, med mindre representantskapet fastsetter at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at behandlingen av visse typer saker skal skje for lukkede dører.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti mener at prinsippet om dokumentoffentlighet skal gjelde også for interkommunale selskaper. Spørsmål knyttet til offentlig eide selskapers forhold til offentlighetsloven vil bli gjenstand for vurdering i behandlingen av offentlighetsmeldingen. Behovet for unntak kan komme i forbindelse med dette. Lov av 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen bør gjøres gjeldende for interkommunale selskaper.
Komiteen støtter utvalet sitt framlegg om at interkommunale selskap primært skal ha rekneskapsplikt etter rekneskapslova. Komiteen vil gjere framlegg om dette og om at eigarane kan bestemme i selskapsavtalen at selskapet i staden kan føre rekneskap etter kommunale rekneskapsprinsipp.
Komiteen meiner dette inneber at selskap som fører rekneskap etter rekneskapslova skal ha revisjonsplikt etter revisorlova, og at revisor må vere registrert eller statsautorisert.
Komiteen finn på denne bakgrunn at det vil vere naudsynt å gje departementet ein heimel til å gi særlege føresegner om føring av rekneskap etter rekneskapslova av omsyn til harmoniseringa av slikt rekneskap og reglane for økonomiforvaltning.
Komiteen gjer på denne bakgrunn slikt framlegg:
«I lov om interkommunale selskaper gjøres følgende endring:
§ 27 skal lyde:
§ 27 Selskapets regnskap
Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.
Regnskapet fastsettes av representantskapet.
For selskap som fører regnskap etter regnskapsloven kan departementet gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om interkommunale selskapers økonomiforvaltning.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kommunestyrets eller fylkestingets valg av representanter til representantskapet i interkommunalt selskap også bør skje ved forholdstallsvalg dersom et medlem av kommunestyret forlanger det. Dettemedlem er klar over at kommunestyret/fylkestinget vil ha anledning til å binde sine representantskapsmedlemmer i spesielle saker, men mener at representantskapet i et interkommunalt selskap normalt bør avspeile den partipolitiske fordeling i deltakerkommunene og at et flertall ikke skal ha mulighet til å hindre et mindretall i å være representert.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov om interkommunale selskaper gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Ved kommunestyrets eller fylkestingets valg av representanter gjelder kommunelovens § 35 nr. 4 tilsvarende.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Styremedlemmene velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Ved representantskapets valg av styremedlemmer gjelder kommuneloven § 35 nr. 4 tilsvarende. Representantskapet kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bestemmelsene i § 41 fjerde ledd annet punktum i lov om interkommunale selskaper er tatt inn for at statens styring og kontroll med vannkraftressursene ikke skal svekkes ved omorganisering til aksjeselskap. I mangel av slik kontroll vil en virksomhet som omorganiseres til aksjeselskap senere kunne privatiseres for inntil 1/3 uten at det utløser konsesjonsbehandling. For de energiverk som har omdannet seg til aksjeselskap fram til nå gjelder som hovedregel at konsesjonsplikt og eventuell forkjøpsrett utløses allerede ved salg av èn aksje. Disse medlemmer vil understreke behovet for å ivareta disse interessene.
Komiteen sine medlemer frå Framstegspartietog Høgre vil vise til sine generelle haldningar når det gjeld konsesjonshandsaming. Desse medlemene viser til brev frå Kommunal- og regionaldepartementet av 16. november 1998 om handsaming at Ot.prp. nr. 53 (1997-98) og § 41 i lov om interkommunale selskap til komiteen. Desse medlemene ser ikkje nokon fare i at private kan kjøpe seg opp i eit kommunalt aksjeselskap med inntil 1/3 av aksjane før ein må ha konsesjonshandsaming av selskapet sine rettar. Desse medlemene vil derfor stemme mot forslaget til § 41 fjerde ledd andre punktum. Desse medlemene vil vidare foreslå at Regjeringa fremjer forslag om å endre industrikonsesjonslova slik at unnatak for interkommunale selskap kan gjerast.
Desse medlemene fremjer følgjande forslag:
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om endringar i industrikonsesjonslova av 14. desember 1917 nr. 16, slik at det vert høve til å gjere unnatak for interkommunale selskap andsynes konsesjonshandsaming ved omdanning til aksjeselskap.»