11. Endringer i skattelovgivningen som følge av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet for 1999
- 11.1 Omlegging av inntektsskatten
- 11.2 Omlegging av formuesskatten
- 11.3 Behov for videre gjennomgang av skatteregler
- 11.4 Endring av skatteloven § 19 A-2 nr. 3 - økning av skattesatsen for naturressursskatt til kommunen
I statsbudsjettet for 1999 legger Regjeringen opp til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere gjøres om til fullt ut statlige skatter.
Det fremgår av Nasjonalbudsjettet 1999 at omleggingen av inntektsskatten for etterskuddspliktige skattytere skal skje ved at den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatten avskaffes, samtidig som det foretas en tilsvarende økning i den statlige fellesskatten fra denne gruppen skattytere. Den samlede skattebelastningen på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige skattytere blir derved uendret.
Finansdepartementet antar at innføring av en statlig inntektsskatt for etterskuddspliktige skattytere i første omgang kan gjennomføres uten lovendring, ved at den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren settes til null, mens satsen for fellesskatt heves tilsvarende (til 28 pst. for 1998 og til 29 pst. for 1999). Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) med forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998, forslag til nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, og forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999. Departementet legger for senere år opp til at den rene statsskatteplikten for etterskuddspliktige skattytere innarbeides i skatteloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag om å gjøre inntektsskatten for etterskuddspliktige skattytere om til en fullt ut statlig skatt, jf. selskapsskatteloven § 1-2 og skatteloven § 72. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin prinsipielle holdning til opprettholdelse av kommunal selskapsskatt begrunnet i ønsket om at kommunene beholder sitt incitament til å tilrettelegge mulighetene for lokalt næringsliv.
Disse medlemmer går derfor imot omleggingen til statlig selskapsskatt og imot de foreslåtte omlegginger av inntektsskatten og formuesskatten som følge av overgangen til statlig selskapsskatt.
Finansdepartementet foreslår at omleggingen av formuesskatten gjennomføres ved at alle etterskuddspliktige skattytere som i dag er underlagt kommunal formuesskatteplikt, i stedet ilegges en statlig formuesskatt på 0,3 pst. med et fribeløp på 10 000 kroner.
Lovteknisk kan dette gjennomføres ved å endre selskapsskatteloven § 1-2 fjerde punktum, slik at det framkommer at alle selskaper og sammenslutninger som ikke omfattes av første eller annet punktum, men som faller inn under virkeområdet i § 1-1, kun skal svare formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Dette vil blant annet omfatte sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak. Videre må det inntas en bestemmelse i selskapsskatteloven § 1-2 femte punktum som fastsetter at også etterskuddspliktige skattytere som ikke omfattes av § 1-1, kun skal betale formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Skatteloven § 72 annet ledd vil etter dette bli uten praktisk betydning, og kan oppheves. Det vises til vedlagte forslag til endring i selskapsskatteloven § 1-2 og skatteloven § 72.
Ovennevnte lovendring gjør det nødvendig å endre Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998, slik at vedtakets § 2-2 kommer til anvendelse for selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum. Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) med forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,støtter Regjeringens forslag om å gjøre formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere om til en fullt ut statlig skatt. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 11.1 ovenfor og går imot de foreslåtte endringene i selskapsskatteloven § 1-2 og skatteloven § 72.
Innføring av en fullt ut statlig inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige skattytere reiser behov for en nærmere gjennomgang av skattereglene for denne gruppen. Ved en slik gjennomgang bør det blant annet vurderes å endre skatteloven § 15, slik at det ikke lenger framgår av denne bestemmelsen at selskaper m.v. er pliktig til å svare inntekts- og formuesskatt til kommunen. Videre bør skattelovens bestemmelser om stedbundet beskatning av selskaper tas opp til vurdering. Det samme gjelder ligningsloven § 4-6 som fastsetter at selvangivelsen skal leveres til ligningskontoret i den eller de kommuner hvor skattyteren er skattepliktig, og ligningsloven § 8-6 som bestemmer stedet for ligning. Det kan også være grunn til å se nærmere på bestemmelsene i selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5 om konsernbidrag. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Departementet antar at omleggingen av inntekts- og formuesbeskatningen av etterskuddspliktige skattytere kan gi grunnlag for ressursbesparelser i ligningsbehandlingen av denne gruppen skattytere.
Komiteen tar departementets orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under avsnitt 11.1 ovenfor.
Departementet foreslår at satsen for beregning av naturressursskatt til kommunene økes med 0,1 øre pr. kWh til 1,1 øre pr. kWh. Endringen bør virke fra samme tidspunkt som selskapsskatten blir statlig, ettersom den skal kompensere for kraftkommunenes inntektsbortfall. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 1998. Departementet viser til utkast til endring i skatteloven § 19 A-2 nr. 3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens opplegg for beregning av naturressursskatt til kommunene, jf. skatteloven § 19 A-2 nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 11.1 ovenfor og går også imot endringen av skattelovens § 19 A-2 nr. 3 om økning av skattesatsen for naturressursskatt til kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens opplegg for beregning av naturressursskatt til kommunene. Dette medlem vil imidlertid påpeke at også fylkeskommunene må få kompensert for bortfallet av kraftinntekter, og foreslår på denne bakgrunn at satsen for beregning av naturressursskatt til fylkeskommunene økes med 0,075 øre pr. kWh til 0,275 øre pr. kWh.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 19 A-3 nr. 2 skal lyde:
Naturressursskatten til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,275 øre pr. kilowattime.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»