1. Innledning
Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov om sosiale tjenester m.v. med bestemmelser om tilbakeholdelse av rusmiddelmisbrukere uten eget samtykke m.m.
Som bakgrunn for proposisjonen framholdes det at behandlingen av rusmiddelmisbrukere i Norge i hovedsak er basert på frivillighet, men at det i noen tilfeller likevel kan være nødvendig å bruke tvang i en avgrenset periode. Tilbakeholdelse av rusmiddelmisbrukere i institusjon med og uten eget samtykke er hjemlet i lov om sosiale tjenester §§ 6-2 og 6-3 som trådte i kraft 1. januar 1993. Fra 1. januar 1996 har loven dessuten en egen bestemmelse om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere (§ 6-2a).
Det vises til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-95) Velferdsmeldingen, ba Regjeringen medvirke til at lovbestemmelsene om tvangsbehandling av rusmiddelmisbrukere fungerer slik at Stortingets intensjoner med loven blir ivaretatt, og til at sosialkomiteen i Innst. S. nr. 184 (1996-97) sluttet seg til en rekke forslag til presiseringer og endringer i gjeldende bestemmelser som ble lagt fram i St.meld. nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken.
Det vises videre til at det i Innst. S. nr. 184 (1996-97) også ble gitt uttrykk for at tvangsbestemmelsene synes å bli brukt i for få av de tilfellene der det antas å være aktuelt. Departementet foreslår derfor i proposisjonen en rekke tiltak som skal bidra til en mer effektiv bruk av regelverket i samsvar med Stortingets intensjoner.
Det foreslås at:
Kommunene skal pålegges plikt til å utarbeide tiltaksplaner for den enkelte tvangsplasserte rusmiddelmisbruker.
Meldinger fra pårørende om omfattende misbruk skal gi sosialtjenesten plikt til å vurdere og utrede om det bør fremmes tvangssak.
Det skal ikke lenger være et vilkår for bruk av tvang etter sosialtjenesteloven § 6-2 at fylkesnemnda for sosiale saker tar stilling til om en konkret institusjon er i stand til å tilby den konkrete klienten tilfredsstillende hjelp.
Vilkåret om at avtale om tilbakeholdelse etter sosialtjenesteloven § 6-3 må være inngått før institusjonsoppholdet starter, oppheves i forhold til rusmiddelmisbruker som innlegges direkte fra et opphold med hjemmel i § 6-2 eller § 6-2a.
Institusjonen skal varsle den aktuelle tilsynsmyndigheten ved samtykke i henhold til § 6-3 når vedkommende allerede er innlagt med hjemmel i §§ 6-2 eller 6-2a.
Det gis hjemmel for forskrift om tilbakeføring ved rømming fra institusjon.
For å styrke rettssikkerheten til personer som blir holdt tilbake uten eget samtykke, foreslås at:
Det gis særskilte bestemmelser om urinprøvetaking.
Lederen for fylkesnemnda for sosiale saker skal snarest og om mulig innen 48 timer foreta en foreløpig godkjenning av hastevedtak etter § 6-2.
Fristen for å fremme ordinær sak for fylkesnemnda etter at det er fattet hastevedtak etter § 6-2, blir redusert til to uker.
Institusjonen skal varsle den aktuelle tilsynsmyndigheten ved innleggelse i medhold av §§ 6-2 og 6-2a.
Det påpekes at bestemmelsene om tilbakeholdelse uten eget samtykke er kommet inn i lov om sosiale tjenester på forskjellige tidspunkter, og at når de nå har virket en stund, ser departementet behov for visse presiseringer og harmoniseringer. Det foreslås bl.a. at begrepsbruken i sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a samordnes, og at det presiseres at midlertidige vedtak er enkeltvedtak.
Det foreslås videre at det gis hjemmel for forskrift som skal sikre kvaliteten i behandlings- og rehabiliteringstiltak.
Det redegjøres for en høringsrunde om forslagene, og det uttales at et stort flertall av høringsinstansene i det vesentlige er positive til de foreslåtte lovendringene.
Komiteen har ingen merknader.