sammendrag
- Fjerning av regelen om at faren må ha vært i arbeid de to siste ukene umiddelbart før hans stønadsperiode tar til
- Innføring av rett til fødsels- og adopsjonspenger til personer som er i arbeidsliknende forhold og som mottar lønn fra arbeidsgiver
- Personer som mottar lønn fra arbeidsgiver under utdanningspermisjon
- Personer som mottar løpende etterlønn, ventelønn eller vartpenger
- Personer som avtjener verneplikt
- Harmonisering av reglene for rett til fødselspenger og adopsjonspenger
- Forslag om å endre skjæringstidspunktet for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger
- Forholdet mellom sykepenger og fødsels- eller adopsjonspenger i stønadsperioden
- Økonomiske og administrative konsekvenser
Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til enkelte endringer i folketrygdlovens kapittel 14 om ytelser ved fødsel og adopsjon. Endringene omfatter bl.a. følgende:
fjerning av kravet om at far må ha vært i arbeid de to siste ukene umiddelbart før hans stønadsperiode tar til
innføring av rett til fødsels- og adopsjonspenger for personer som er i et arbeidsliknende forhold og som mottar lønn fra arbeidsgiver
harmonisering av reglene for rett til fødselspenger og adopsjonspenger.
Departementet foreslår i tillegg enkelte lovendringer for å få et mer ryddig og oversiktlig regelverk.
Departementet har dessuten vurdert å fremme forslag om å innføre et tredje kompensasjonsnivå i fødsels- og adopsjonspengeordningen; 60 pst. lønnskompensasjon i 70 uker. Dette ble varslet i statsbudsjettet for 1998. Forslaget ble i august 1997 sendt på høring til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Barneombudet, Likestillingsombudet m.fl. Det fremkom ulike syn på forslaget i høringsrunden. Bl.a. mente en rekke høringsinstanser at dette vil få uheldige likestillingskonsekvenser, svekke kvinners posisjon på arbeidsmarkedet og ha en uheldig effekt på fedres permisjonsuttak. Andre høringsinstanser var positive til å innføre et nytt kompensasjonsnivå. Når forslaget ikke fremmes i denne omgangen, er det først og fremst på grunn av forslaget om å innføre kontantstøtte til småbarnsforeldre. Etter departementets vurdering vil kontantstøtte langt på vei dekke det samme behovet som 60 pst.-alternativet var ment å dekke; muligheten til å være hjemme med stønad etter at barnet har fylt ett år. Departementet vil vurdere behovet for et nytt kompensasjonsnivå i fødsels- og adopsjonspengeordningen etter at kontantstøtteordningen har virket en tid.
I statsbudsjettet for 1998 varslet departementet også en endring av beregningsreglene for fødsels- og adopsjonspenger. Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at konsekvensene av et slikt forslag bør utredes nærmere før det eventuelt fremmes.
I folketrygdlovens § 14-4 tredje ledd heter det følgende om farens rett til fødselspenger:
«For at faren skal ha rett til fødselspenger, må både han og moren fylle vilkårene i første ledd. På det tidspunktet farens permisjon tar til, må han dessuten fylle vilkårene for rett til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de siste to ukene.»
Departementet er ikke kjent med at det er et utbredt problem at fedre mister retten til fødselspenger som følge av bestemmelsen om at han må være sykepengedekket de siste to ukene før hans permisjon starter, men det er vanskelig å finne begrunnelser for å opprettholde en slik bestemmelse.
Det vises også til at Fedreutvalget i NOU 1995:27 Pappa kom hjem, anbefaler at bestemmelsen om at faren må være sykepengedekket, fjernes.
Departementet foreslår å oppheve folketrygdloven § 14-4 tredje ledd andre punktum.
De generelle vilkårene for rett til fødselspenger framgår av folketrygdloven § 14-4:
«Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, eller stønad ved barns sykdom m.m., svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.»
Departementet foreslår at folketrygdloven §§ 14-4 og 14-14 endres slik at personer som oppebærer lønn fra arbeidsgiver mens de har permisjon for å etter- og videreutdanne seg, gis rett til fødsels- og adopsjonspenger. Det må imidlertid være et vilkår at ytelsen fra arbeidsgiver er pensjonsgivende inntekt. Dersom dette vilkåret er oppfylt, vil dermed lønnet utdanningspermisjon sidestilles med yrkesaktivitet slik at ytelsen gir opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger.
Personer som mottar løpende etterlønn, ventelønn eller vartpenger regnes ikke som yrkesaktive og fyller således ikke vilkårene for rett til fødsels- og adopsjonspenger.
Departementet foreslår at ventelønn etter tjenestemannsloven, vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse og ordninger med løpende etterlønn fra tidligere arbeidsgiver, sidestilles med dagpenger under arbeidsledighet slik at disse ytelsene gir opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Endringene foreslås innarbeidet i folketrygdloven §§ 14-4 og 14-14 som nye henholdsvis tredje og femte ledd.
Når det gjelder etterlønn, ønsker departementet å gjøre et skille mellom ordninger med etterlønn som er en engangsutbetaling og ordninger der det gis lønn over noen måneder etter at et arbeidsforhold er avsluttet. Departementet antar at ordninger som omtales som «fallskjermer», er engangsutbetalinger. Slike engangsutbetalinger bør ikke inngå i et beregningsgrunnlag for fødsels- og adopsjonspenger.
Personer som avtjener verneplikt opptjener ikke rett til fødsels- og adopsjonspenger.
Departementet har vurdert hvorvidt det bør åpnes for at menn som avtjener verneplikt bør få en generell rett til fødsels- og adopsjonspenger. Dette vil innebære at tjenesten sidestilles med yrkesaktivitet og at tjenestetillegget utgjør beregningsgrunnlaget. Departementet anbefaler imidlertid at dette utstår til spørsmålet om fedres opptjeningsrett til fødselspenger skal vurderes på en bredere basis.
Departementet foreslår å endre folketrygdlovens § 14-14 tredje ledd slik at det er tilstrekkelig at adoptivmoren fyller vilkårene for opptjening for at retten til adopsjonspenger skal utløses. Dette vil bety at kvinner vil få bedre rettigheter enn i dag. Menns rettigheter vil i praksis ikke bli endret. Menn vil som i dag ha en avledet rett til adopsjonspenger, tilsvarende menns rett til fødselspenger. Dette vil imidlertid nødvendiggjøre en endring også i folketrygdloven § 14-18 om den obligatoriske kvoten som er forbeholdt hver av foreldrene. Dersom det skal være tilstrekkelig at adoptivmoren har opptjent rett, kan ikke begge foreldrene pålegges å ta ut minst fire uker av stønadsperioden. Adoptivfaren har ikke nødvendigvis opptjent rett til adopsjonspenger.
Dersom et adoptert barn dør mens foreldrene mottar adopsjonspenger, vil ikke foreldrene ha rett til å opprettholde stønaden i inntil seks uker slik foreldre som mottar fødselspenger har rett til i en tilsvarende situasjon. Departementet kan ikke se at det er noen grunn til å opprettholde en slik ulikhet i regelverket. Det foreslås derfor inntatt et nytt sjette ledd i folketrygdloven § 14-16 om at det kan ytes stønad i inntil seks uker av den gjenværende stønadsperioden dersom et barn dør under adopsjonspengeperioden.
Det fremgår av folketrygdloven § 14-9 femte ledd første punktum at faren overtar retten til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren dør. Faren har i så fall rett til fødselspenger selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger.
Som ledd i harmoniseringen av regelverket for fødsels- og adopsjonspenger, foreslår departementet at det innføres en tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven § 14-17. Adoptivfaren vil etter forslaget få rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom adoptivmoren dør. Retten vil gjelde selv om moren ikke hadde rett til adopsjonspenger, men det må være en forutsetning at adoptivfaren fyller vilkårene for opptjening.
Departementet foreslår en endring i folketrygdloven §§ 14-4 og 14-14 slik at opptjeningstiden for kvinner og menn knyttes opp mot det tidspunktet da stønadsperioden tar til istedenfor til fødselstidspunktet. Begrunnelsen er at man vil sikre seg at stønadsmottakeren oppfyller kravene til opptjeningstid på det tidspunktet stønadsperioden starter. Kvinnen må etter forslaget ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. Stønadsperioden tar til tidligst 12 uker og senest 3 uker før fødselen. Kvinnen vil dermed ikke kunne opptjene rett til fødselspenger ved å arbeide de 3 siste ukene før fødselen. For mannen vil den foreslåtte endringen innebære at stønadsretten kan tjenes opp helt frem til det tidspunktet da hans del av stønadsperioden starter.
§§ 14-11 og 14-19 foreslås opphevet. Konsekvensen blir at det som hovedregel tilstås fødselspenger eller adopsjonspenger i hele stønadsperioden, også ved sykdom. Dette vil gi en langt større grad av ryddighet, slik at like tilfeller behandles likt.
For å klargjøre forholdet til sykepenger i situasjoner der stønadsperioden blir utsatt eller der faren eller den andre av adoptivforeldrene overtar retten til fødsels- eller adopsjonspenger, foreslås det presiseringer i §§ 14-7 femte ledd, 14-9 andre ledd, 14-16 fjerde ledd og 14-17 nytt tredje ledd, slik at det klart fremgår at det vil bli utbetalt sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet varer.
Det foreslås også at bestemmelsen i folketrygdloven § 14-7 femte ledd om utsettelse av stønadsperioden på grunn av sykdom gjøres kjønnsnøytral ved at den viser til «den som mottar fødselspenger» istedenfor til «moren». Bestemmelsen fortolkes slik at den også gjelder dersom faren er innlagt i helseinstitusjon eller dersom han i andre særlige tilfeller er for syk til å ta seg av barnet i den perioden han mottar fødselspenger.
Fjerning av bestemmelsen om at faren må ha vært i arbeid i minst de to siste ukene før hans permisjon tar til (jf. punkt 2), er i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) anslått til å gi en merkostnad på 0,5 mill. kroner på årsbasis.
Kostnadene ved å endre regelverket om at tidsrom med lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- eller etterutdanning, ventelønn eller løpende etterlønn skal likestilles med yrkesaktivitet og følgelig gi opptjeningsrett til fødselspenger, er beregnet til 3,5 mill. kroner for 1998, basert på ikrafttredelse 1. juli 1998. Helårsvirkningen er anslått til 7 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at forslaget vil medføre en mindre innsparing når det gjelder utbetaling av engangsstønad.
Kostnadene forbundet med forslaget om å gi adoptivforeldre rett til adopsjonspenger i situasjoner der bare adoptivmoren har opptjent rett (jf. punkt 4), er på årsbasis anslått til 0,5 mill. kroner.
Forslaget om at det kan ytes adopsjonspenger i opptil 6 uker dersom barnet dør i stønadsperioden og forslaget om at adoptivfaren får rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom adoptivmoren dør vil berøre så få tilfeller at forslagene ikke kan sies å ha budsjettmessige konsekvenser.
Forslaget om å oppheve bestemmelsen om at sykepenger skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger ved arbeidsuførhet i stønadsperioden vil kunne innebære visse budsjettmessige konsekvenser.
Forslaget om å endre skjæringstidspunktet for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger antas ikke å få budsjettmessige konsekvenser.