2. Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Gard Folkvord, Aud Gaundal og Signe øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Morten Lund, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har ingen merknader og slutter seg til de foreslåtte endringene i eierseksjonsloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunene har en viktig boligpolitisk rolle. Dette gjelder ikke bare det generelle ansvar med å legge til rette for boligutbygging, men flertallet vil peke på kommunenes særlige lovpålagte ansvar for å skaffe bolig til personer som selv ikke er i stand til det.
Flertallet viser til at Regjeringen ved å fremme denne proposisjonen følger opp Stortingets vedtak den 12. juni 1997 om å gi kommunene tilgang til å overta boliger for utleie.
Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår å gi staten, fylkeskommunene og kommunene rett til å overta inntil 10 pst. av andelene i et borettslag. Flertallet stiller seg positiv til at en større andel av leiligheter i borettslag nå kan erverves av kommunen og tildeles mennesker som er i en vanskelig bosituasjon. Flertallet vil understreke at boligsamvirket langt på vei, på frivillig grunnlag har imøtekommet de behov som er blitt gjort gjeldende, men at kommunene rapporterer at det er blitt stadig vanskeligere å få kjøpe leiligheter i borettslag. Flertallet mener at de foreslåtte lovendringene først og fremst vil komme til anvendelse der hvor kommunene ikke har nødvendig tilgang på utleieboliger. I tillegg mener flertallet at kommunene ved en slik lovhjemmel står friere til å skaffe seg utleieboliger over et større geografisk område. Flertallet mener at kommunene må være særlig opptatt av og ikke samle utleieboliger i såkalte «lavkostområder». Flertallet vil peke på at når kommunene gis denne lovhjemmelen til å overta inntil 10 pst. av andelene i et borettslag er dette også et ønske om større grad av integrering av vanskeligstilte i vanlige bomiljø som f.eks. borettslag.
Flertallet vil understreke at det er kommunene som har ansvar for å sikre en byutvikling hvor gode bomiljø utvikles. Flertallet forutsetter derfor at en unngår opphoping av vanskeligstilte i enkelte bydeler eller såkalte lavkostområder.
Flertallet har merket seg at en rekke høringsinstanser kritiserer kommunene for manglende oppfølging av fremleiere.
Flertallet har merket seg at mange borettslag er skeptisk til kommunenes tildelingspraksis fordi erfaringene har vært negative. Flertallet mener derfor at tildeling av kommunale leiligheter i borettslag må følges opp aktivt fra kommunenes side. Kommunene har ansvaret for å gi veiledning og bistand til personer eller familier som ut fra en helhetlig vurdering trenger det for å klare en slik bosituasjon. Slik bistand må gis for å bedre den enkeltes behov og for å redusere antall konflikter med naboer og borettslag til et minimum. Dersom konflikter oppstår må kommunens ansvar for å følge opp klargjøres gjennom et formalisert samarbeid mellom partene.
Komiteen viser til at flere høringsinstanser har bedt om at det etableres ordninger som sikrer et formalisert samarbeid mellom kommunene og borettslag. Et slikt samarbeidsorgan kan etter komiteens mening ha som oppgave å drøfte hvordan spredning av kjøp i boligmassen kan finne sted, hvordan kommunen rent generelt følger opp sine fremleietakere eller hvordan klager mot fremleietakere kan gis en konstruktiv oppfølging.
Komiteen vil med bakgrunn i de mange innspill som er kommet foreslå følgende tillegg til boligbyggelagsloven:
«I lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag gjøres følgende endringer:
§ 10 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Juridiske personer som nevnt i borettslagsloven § 13 femte ledd, og som har ervervet andel i tilknyttet borettslag, er pliktig til på anmodning fra boligbyggelaget å delta i et samarbeidsutvalg for behandling av erverv av andeler og forvaltning av framleieforhold i de tilknyttede borettslagene.»
Komiteen ber departementet følge nøye med i kommunenes praktisering av de nye lovreglene, både med hensyn til spredning og oppfølging av samarbeidet med borettslagene. Hvis forutsetningene om spredning av kjøp ikke følges opp, eller kommunenes oppfølging av kommunale leietakere i borettslag ikke bedres, bør Regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken i en egnet form.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg for øvrig til de foreslåtte lovendringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, har merket seg den brede motstand som er fremkommet mot de foreslåtte lovendringer fra blant annet NBBL, OBOS, ABBL, BOB, USBL, Huseiernes landsforbund og i tillegg en rekke borettslag.
Disse medlemmer mener det er primært viktig å ta hensyn til den massive motstand fra boligbyggelagene og borettslagene og den argumentasjon disse høringsinstansene selv viser til.
Disse medlemmer har selvsagt stor forståelse for formålet om en bedret boligsituasjon for vanskeligstilte mennesker, men mener at integrering av disse i eksisterende borettslag må bygge på frivillig samarbeid mellom kommunen og de aktuelle borettslag, og ikke tvang slik loven legger opp til. Disse medlemmer viser til at flere borettslag allerede i dag på frivillig grunnlag har nedfelt i sine vedtekter at kommunen kan bli juridisk andelseier med 10 pst. eller mer når fremleie er formålet med ervervelse av denne eierandel. Disse medlemmer er også av den oppfatning at dersom retten på inntil 10 pst. juridisk eierandel lovfestes, bør eventuelle andeler boligbyggelaget selv eier tas med innenfor den totale rammen på 10 pst. juridiske eierandeler.
Disse medlemmer mener således at det overordnede er å ta hensyn til synspunkt fra dem lovendringene vil kunne berøre mest negativt, nemlig de som i dag bor i borettslagene. Reaksjonen fra boligbyggelag og borettslag uttrykker en til dels stor bekymring for at de foreslåtte lovendringene vil kunne skape betydelige problemer i bomiljøene rundt om i de ulike borettslag i fremtiden.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn understreke det uheldige ved at stat, fylke og kommune obligatorisk vil kunne erverve en så stor andel som 10 pst. i et borettslag med fem eller flere andeler i de tilfeller dette strider sterkt imot viljen til andelshaverne i borettslagene. Det enkelte borettslag bør selv kunne få beholde et ansvar for å styre forholdene i eget bomiljø gjennom tildeling av andeler.
Disse medlemmer vil påpeke at hensikten med inntil 10 pst. kommunalt eierskap i borettslag er å skaffe boliger til utleie for flyktninger og sosialt vanskeligstilte mennesker.
Disse medlemmer mener betydelige bomiljømessige problemer kan oppstå når kommunene, fylke eller stat med tvang skal kunne overta eierandeler i borettslag når formålet med det offentliges eierskap er å skaffe boliger til utleie for flyktninger eller personer med betydelige sosiale problemer. Utfordringene kan bli store når disse grupper skal presses inn i et eksisterende bomiljø mot borettslagets vilje. Disse medlemmer vil sterkt beklage det faktum at kommunene i dag ikke synes å ville ta noe klart ansvar for verken atferden eller oppfølging av de leietakere som bor i de kommunalt eide andelene i borettslagene. Med ytterligere økning i antall kommunale andeler til utleie for vanskeligstilte personer kan dette problemet øke. For mange borettslag kan dette medføre store bomiljømessige utfordringer der vanskelige konflikter kan bli veltet over på beboerne i borettslagene. Dette er uakseptabelt. På denne bakgrunn er det viktig at det blir opprettet et klarere formalisert samarbeidsorgan mellom boligbyggelag/borettslag og kommunen. Kommunene bør forpliktes til å delta i et slikt samarbeidsorgan for blant annet å bli bedre i stand til å oppfylle sin søknadsplikt om fremleie til konkrete personer, samt gi kommunen et klart ansvar for oppfølging og eventuelle reaksjoner overfor sine fremleietakere.
Disse medlemmer mener det beste ville være at borettslagene selv på frivillig og demokratisk grunnlag gjennom sine vedtekter skal kunne bestemme andelen av juridiske eierandeler i et borettslag. Spesielt må dette anses for å være viktig når formålet med det juridiske eierskapet er fremleie til nærmere definerte grupper beboere man må anta vil kunne skape betydelige konflikter i borettslaget.
Disse medlemmer vil påpeke at når borettslagene fratas retten til selv å råde over disponering og eierskap av inntil 10 pst. av andelene i borettslagene representerer dette en form for offentlig overtakelse som lett kan sammenlignes med offentlig sosialisering av sivil eiendom. Rent praktisk kan det oppfattes som et offentlig overgrep mot selvstyret i borettslagene, selv om fremgangsmåten formelt sett legaliseres gjennom lovgivningen.
Disse medlemmer uttrykker også en bekymring for at kommunen ukritisk vil leie ut til personer som bidrar til å forverre bomiljøet. Dersom bomiljøet oppfattes som lite attraktivt vil ofte markedsprisen kunne bli betydelig redusert, med de økonomiske tap det kan påføre uskyldige naboer. Også for å forebygge denne siden av saken er tidligere nevnte samarbeidsorgan viktig.
Disse medlemmer vil også understreke at loven rent matematisk gir rett for kommune, fylke eller stat til å erverve maksimalt én leilighet i borettslag med fra fem til 19 boliger. Når det er mellom fem til 19 leiligheter i et borettslag kan kommunene erverve høyst én andel ifølge loven. Dette betyr i realiteten at de kommunale andelene kan variere fra 5 pst. og opp til nær 20 pst. i kommunalt eierskap.
Disse medlemmer kan av de grunner det vises til i denne merknad, verken ut fra et prinsipielt eller på noe som helst tungtveiende saklig grunnlag, se at det er mulig å gi sin støtte til de endringer som er foreslått av Regjeringen i denne sak.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at 10 pst.-grensen bør være reell også for små borettslag. I et lite borettslag vil retten til å kjøpe minst én leilighet kunne utgjøre mer enn 10 pst. Etter disse medlemmers mening er det et for strengt krav å gi rett til at kommunen kan få kjøpe én av fem leiligheter i et lite borettslag. Disse medlemmer vil derfor foreslå at § 13 nytt femte ledd skal endres slik at minste størrelsen for at kommunene skal kunne gjør bruk av denne loven skal være at borettslaget har minst 10 andeler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag gjøres følgende endring:
§ 13 nytt femte ledd skal lyde:
Uten hinder av bestemmelsene i første ledd kan følgende juridiske personer til sammen erverve inntil 10 prosent av andelen i borettslag som består av ti eller flere andeler:
a) staten,
b) fylkeskommuner,
c) kommuner,
d) selskaper som har til formål å skaffe boliger og som ledes og kontrolleres av staten, en fylkeskommune eller kommune, og
e) stiftelser som har til formål å skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune.
Hvis et borettslag har flere adskilte bygninger, skal adgangen til å erverve til sammen inntil 10 prosent eller minst én andel bare gjelde og regnes ut fra de andeler som gir leierett til bolig i bygninger som har fem eller flere boliger. Bestemmelsene i dette ledd er ikke til hinder for at andre kan eie andeler etter vedtektsbestemmelse som nevnt i fjerde ledd.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag om å etablere flere allmennyttige utleieboliger, flere studentboliger og bedre tilskuddsordninger for utleieboliger. Dette er en nødvendig satsing for å dekke behovet for boliger til vanskeligstilte og andre som ønsker en leiebolig. Uten en slik satsing vil kommunenes mulighet til å ivareta sitt ansvar også være svært vanskelig.
Dette medlem vil komme tilbake med forslag om dette i behandlingen av St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte og Ot.prp. nr. 82 (1997-87) Om lov om husleieavtaler.