Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og råder Odelstinget til å fatte følgende

vedtak til lov

om oppheving av lov av 8. juni 1973 nr. 49 om lærar­utdanning og endringer i enkelte andre lover.

I.

Lov av 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning oppheves.

II.

I lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett og statstilskudd til private høgskoler gjøres følgende endring:

§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:

For høyskole som får godkjent eksamen for lærerutdanning, kan Kongen bestemme at reglene i lov om universitet og høgskoler Kap. 10a, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

III.

I lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:

§ 10 nr. 2 skal lyde:

• 2. Valgbare som rektor og prorektor er institusjonens fast tilsatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling. Ved kunsthøgskolene er også åremålstilsatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling valgbare, dersom tilsettingsforholdet varer ut funksjonsperioden. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på 6 år ved den nye valgperiodes begynnelse.

§ 14 nr. 1 skal lyde:

• 1. Det skal velges en leder og nestleder for hver avdeling blant de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Ved kunsthøgskolene er også åremålstilsatte i undervisnings- og forskerstilling valgbare, dersom tilsettingsforholdet varer ut funksjonsperioden. Institusjonens styre gir regler om valget. Institusjonen avgjør selv om tittelen dekanus eller avdelingsleder skal benyttes. Bruk av annen tittel skal godkjennes av departementet. Ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes. Ved kunsthøgskolene kan departementet etter innstilling fra institusjonens styre bestemme at leder ved avdeling skal tilsettes på åremål.

Nytt kapittel 10a skal lyde:

Kapittel 10a. Lærerutdanning

§ 54a. Formål

• 1. Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid, gi den faglige og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læring og oppdragelse. Utdanningen skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og barnehagebarn og være i samsvar med målene for det opplæringsnivå utdanningen sikter mot.

• 2. Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og gi forståelse for sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet.

§ 54b. Innholdet i lærerutdanning

• 1. Lærerutdanning som nevnt i nr. 2-6 skal gis i samsvar med rammeplaner fastsatt av departementet.

• 2. Førskolelærerutdanning skal omfatte:

  • a. Pedagogikk

  • b. Praksisopplæring

  • c. Faglig-pedagogiske studier i enkeltfag, fagområde eller arbeidsområde. Studiet av minst ett enkeltfag, fagområde eller arbeidsområde skal til vanlig ha et omfang på minst 1/2 års studietid.

• 3. Allmennlærerutdanning skal omfatte:

  • a. Pedagogikk

  • b. Praksisopplæring, herunder minst 18 ukers veiledet praksis innenfor studiets obligatoriske del.

  • c. En obligatorisk del som består av enkeltfag, fagområder eller arbeidsområder som omfatter sentrale obligatoriske fag i grunnskolen. En valgfri del som kan bestå av andre enkeltfag, fagområde eller arbeidsområder som er relevante for undervisning i grunnskolen.

  • d. Fagdidaktikk

• 4. Faglærerutdanning skal omfatte:

  • a. Pedagogikk

  • b. Praksisopplæring

  • c. Ett eller flere enkeltfag eller fagområder

  • d. Fagdidaktikk

• 5. Yrkesfaglærerutdanning skal omfatte:

  • a. Pedagogikk

  • b. Praksisopplæring

  • c. Yrkesfag og yrkesfagområde

  • d. Yrkesdidaktikk

• 6. Praktisk-pedagogisk utdanning skal omfatte:

  • a. Pedagogikk

  • b. Praksisopplæring

  • c. Fag- eller yrkesdidaktikk

§ 54c. Skikkethet for læreryrket

• 1. I utdanning som nevnt i § 54b skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.

• 2. Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket.

• 3. Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for læreryrket. Student som ikke er skikket for læreryrket, kan utestenges fra studiet.

• 4. Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestengning, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er klageinstans.

• 5. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen.

• 6. Reglene i § 43 gjelder tilsvarende.

• 7. Departementet gir nærmere regler om skikkethetsvurderingen.

IV.

Endringene trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.