Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, viser til Stortingets tidligere innstillinger når det gjelder lærerutdanningen i Norge, Innst. O. nr. 40 (1994-95) og Innst. S. nr. 285 (1996-97), og konstaterer at departementet med dette lovendringsforslaget følger opp Stortingets intensjoner når det gjelder å lovfeste lærerutdanningen.

Komiteen har merket seg at departementet foreslår at studenter fra språklige minoriteter som har vitnemål uten eksamen i sidemål fra videregående skole og studenter som ikke har vitnemål fra Norge, skal kunne få innvilget avvikende ordninger ved norskeksamen, men at dette ikke skal lovfestes. Komiteen støtter forslaget og understreker at dette er en viktig ordning for å rekruttere lærere fra språklige minoriteter og lærere med utenlandsk bakgrunn til den norske skolen.

Komiteen understreker at ordningen med skikkethetsvurdering av lærerstudenter skal sikre at kandidater fra lærerutdanning er i stand til å møte kravene til lærerrollen. Komiteen vil samtidig påpeke at slik skikkethetsvurdering må skje med varsomhet slik at studentenes rettssikkerhet blir ivaretatt, og komiteen konstaterer at lovforslaget og forslag til oppfølging av loven ivaretar dette behovet.

Komiteen merker seg at også åremålstilsatte ved kunsthøyskolene gjennom denne lovendringen blir valgbare som rektor/prorektor og som leder/nestleder ved avdelingene, og mener dette er en styrke for skolenes interne demokrati.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil henlede oppmerksomheten på at godkjent allmennlærer i utgangspunktet skal undervise i alle fag i skolen. Disse medlemmer vil derfor påpeke at norskkunnskaper på et høyt nivå hos den enkelte lærer må være et krav uansett kulturell bakgrunn og språklig tilhørighet. Imidlertid vil disse medlemmer for god ordens skyld påpeke at rekruttering av lærere fra språklige minoriteter i Norge, kan være meget positivt. Det er imidlertid viktig at en slik rekruttering skjer ut fra en helhetlig vurdering og ikke kun for å løse den til dels store arbeidsledigheten som synes å være tilstede blant innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er behov for å styrke lærernes fagkompetanse. Disse medlemmer konstaterer at de endringer i lærerutdannelsen som ble vedtatt våren 1997 representerer en viss faglig styrkelse, men mener at denne ikke er tilstrekkelig for å møte kravene i den nye grunnskolen. Disse medlemmer ønsker å fjerne allmennlærerkompetansen, som forutsetter at alle lærere skal kunne undervise i alle fag på alle 10 årstrinn og som også bidrar til fagtrengsel og manglende faglig fordypning i lærerutdannelsen. Disse medlemmer mener at det er ønskelig og nødvendig å åpne for sterkere differensiering av lærerutdannelsen rettet inn mot de forskjellige trinn i grunnskolen. Lærere som underviser i teorifag på ungdomstrinnet skal ha minst ett års faglig fordypning i faget.

Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lærerutdannelsen med sikte på at det i de siste 2 år etableres differensierte opplegg innrettet mot henholdsvis barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kompetansekravene for lærere i ungdomsskolen slik at lærere som underviser i teorifag skal ha minst ett års faglig fordypning i faget.»