Departementet foreslår å oppheve lærerutdanningsloven og å føre inn et eget kapittel om lærerutdanningen i universitets- og høgskoleloven (kap. 10 a). Dette gjelder formålet med og innholdet i lærerutdanningen, samt en ny bestemmelse om skikkethet for læreryrket, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97). For å sikre en enhetlig lærerutdanning skal de nye bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven gjelde helt eller delvis for privat lærerutdanning. Det foreslås en hjemmel i privathøgskoleloven for Kongen til å avgjøre dette. Endelig foreslås universitets- og høgskoleloven endret slik at de mange åremålstilsatte ved kunsthøgskolene blir valgbare som rektor/prorektor eller avdelingsleder/nestleder.

Etter departementets forslag gjelder formålsparagrafen (§ 54 a) all lærerutdanning, også etter- og videreutdanning av lærere. Det blir presisert i lovteksten at paragrafen gjelder utdanning for framtidig arbeid også med barnehagebarn. Fremme av studentens yrkesetiske holdning foreslås lovfestet som formål.

Når det gjelder innholdet i lærerutdanningen (§ 54 b), er det eksplisitt nevnt i lovteksten at lærerutdanning skal gis i samsvar med rammeplaner fastsatt av departementet og hva hovedinnholdet skal være i de fem ulike utdanningstypene (førskolelærer-, allmennlærer-, faglærer- og yrkesfaglærerutdanning, samt praktisk-pedagogisk utdanning).

Lovteksten er utformet slik at praksisopplæringen knyttes til fagene i utdanningen, ikke bare til pedagogikk. For allmennlærerutdanningen er det lovfestet at praksisopplæringen omfatter minst 18 ukers veiledet praksis innenfor studiets obligatoriske del, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97).

Ordningen med skikkethetsvurdering (§ 54 c) skal sikre at kandidater fra lærerutdanning er i stand til å møte kravene til lærerrollen. Vurderingen skal bare finne sted i det tidsrom vedkommende studerer og er ikke aktuell ved videre- og etterutdanning. Det er institusjonenes styre selv som vedtar at en student ikke er skikket for læreryrket. Departementet foreslår her en behandlingsmåte som tilsvarer universitets- og høgskolelovens bestemmelser om bortvisning og utestenging fra studiet. Vitnemål gis ikke, bare karakterutskrift av fullførte deler av studiet.

Skikkethetsvurderingen er i denne omgang først og fremst et alternativ til andre autorisasjonsordninger. Departementet viser til at Sosial- og helsedepartementet arbeider med ny lov om helsepersonell. Etter høringsutkastet her vil de samme krav bli stilt til studenter i praksis som til autorisert helsepersonell. Departementet mener det vil være naturlig å se på behovet for en mer generell skikkethetsvurdering av studenter i praksis eller klinisk undervisning, jf. Innst. O. nr. 99 (1996-97), i forbindelse med arbeidet med lov om helsepersonell.