1.1 Innledning

Sammendrag

       Proposisjonen gjelder forslag om å utvide arbeidsgiverens ansvar for sykepenger til arbeidstakere ved at arbeidsgiverperioden utvides fra 16 kalenderdager til tre uker.

       Proposisjonen er en oppfølging av forslaget om utvidelse av arbeidsgiverperioden i Revidert nasjonalbudsjett for 1998, St.prp. nr. 65 (1997-1998), hvor det uttales:

« Med henvisning til veksten i utgiftene og behovet for å ansvarliggjøre arbeidsgiverne mht sykdomsforebyggende arbeid foreslår Regjeringen derfor at arbeidsgiverperioden utvides ... til 21 kalenderdager (3 uker) fra 1. september 1998. Det legges til grunn at unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte utvides tilsvarende. »

       Endringen foreslås gjennomført fra det tidspunkt Kongen fastsetter. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for forslaget og for gjeldende rett.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til følgende brev fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa datert 4. juni 1998 til Stortingets presidentskap:

« I St.prp. nr. 65 (1997-1998) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 foreslås å utvide arbeidsgiverperioden fra 16 kalenderdager til 21 kalenderdager (3 uker) fra 1. september 1998.

I forbindelse med utarbeiding av lovendringsforslaget, Ot.prp.nr.73 (1997-1998) varslet Rikstrygdeverket at de trengte noe mer tid for å vurdere gjennomføringstidspunktet for utvidelsen av arbeidsgiverperioden, sett i forhold til arbeide med å tilpasse IT-systemet til år 2000. Regjeringen foreslo derfor i denne proposisjonen at iverksettelsen skulle skje fra den tid Kongen fastsetter.

Rikstrygdeverket har nå foretatt en endelig vurdering av mulighetene for å gjennomføre utvidelsen av arbeidsgiverperioden i 1998. Etter Rikstrygdeverkets oppfatning tilsier hensyn til edb-endringene i Infotrygd, gjennomføringen av « År-2000 prosjektet » og trygdens informasjonsarbeid at ikrafttredelsestidspunktet for utvidelse av arbeidsgiverperioden settes til 1. oktober 1998. Med maksimal prioritering og dersom utviklingsarbeidet ikke støter på uforutsette hindringer, vil det ifølge Rikstrygdeverket imidlertid også kunne være mulig å gjennomføre lovendringen fra 1. september 1998, uten at dette vil få uheldige konsekvenser for år-2000 tilpasningen. Jeg viser til vedlagte kopi av brevet.

En eventuell utsettelse av utvidelsen av arbeidsgiverperioden fra 1. september til 1. oktober 1998 vil innebære at innsparingene for staten reduseres fra 225 til 194 millioner kroner i 1998.

Under henvisning til foranstående vil Regjeringen opprettholde gjennomføringstidspunktet for utvidelsen av arbeidsgiverperioden til 1. september 1998 slik som foreslått i Revidert nasjonalbudsjett. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget om å utvide arbeidsgiverperioden for sykepenger til 3 uker er i samsvar med Jagland-regjeringens forslag i Statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer viser til at arbeidslivets parter i flere år har samarbeidet for å oppnå redusert sykefravær. Likevel har sykefraværet fortsatt å øke. Det er særlig langtidssykefraværet som har økt. Disse medlemmer mener at arbeidsgiverne må ta et større ansvar for å legge forholdene til rette slik at færre kommer i en situasjon at en blir sykemeldt. Disse medlemmer mener proposisjonens forslag om en utvidelse av arbeidsgiverperioden til 3 uker vil virke positivt for å stimulere arbeidsgiverne til å finne nye måter å forebygge sykefravær på. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at proposisjonen er en oppfølging av forslaget om utvidelse av arbeidsgiverperioden i Revidert nasjonalbudsjett for 1998, St.prp. nr. 65 (1997-1998). Forslaget innebærer at arbeidsgiverperioden utvides til 21 kalenderdager fra 1. september 1998.

       Disse medlemmer vil vise til behandlingen av Statsbudsjettet for 1998 hvor det etter forhandlinger ble enighet om et justert opplegg fra sentrumspartiene hvor arbeidsgiverperioden ble utvidet med to dager istedenfor med 5 dager som foreslått av regjeringen.

       Disse medlemmer betrakter det nå fremlagte forslag som et løftebrudd fra regjeringens side og deler ikke regjeringens oppfatning hva gjelder nødvendigheten av å ytterligere bebyrde arbeidsgivere i forhold til sykelønnsordningen. Disse medlemmer mener at arbeidsgiverne allerede bærer en stor nok byrde knyttet til sykefravær, og mener at regjeringen isteden burde finne andre løsninger som samtidig bidrar til å redusere det urovekkende høye sykefraværet. Disse medlemmer mener videre at tiltak knyttet til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett nettopp må dreie seg om å justere det vedtatte stats- og nasjonalbudsjettet i forhold til endringer i de økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at det ordinære budsjett er vedtatt. Disse medlemmer vil derfor understreke at i den grad det er nødvendig å gjøre endringer i forhold til dagens sykelønnsordning, vil det være mest nærliggende å fremme slike forslag i tilknytning til ordinær budsjettbehandling. Disse medlemmer vil anbefale regjeringen å se på løsninger som innebærer en hensiktsmessig byrdefordeling mellom arbeidsgivere og arbeidstagere, for eksempel ved å innføre karensdager eller innføring av en viss egenandel.

       Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn realitetsbehandling av Ot.prp.nr.73 (1997-1998) og ber regjeringen eventuelt komme tilbake til Stortinget med endringer i sykelønnsordningen basert på de fremlagte merknader.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og begrunnelsen av forslaget i proposisjonen. Disse medlemmer vil i forståelse med Regjeringen videreføre dagens ordning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte går mot forslaget i proposisjonen.

1.2 Departementets vurdering og forslag

1.2.1 Sammendrag

Generelt

       Departementet finner det meget positivt at partene i arbeidslivet har fortsatt samarbeidet for å forebygge og redusere sykefraværet etter 1993. På bakgrunn av den forholdsvis sterke økningen i sykefraværet i den senere tid, ser det likevel ut til at dette samarbeidet ikke er tilstrekkelig til å snu utviklingen.

       Dagens sykelønnsordning oppfordrer ikke arbeidsgiveren i tilstrekkelig grad til å forebygge sykefraværet og ta vare på utsatte arbeidstakere. Departementet slutter seg derfor til sykelønns- og arbeidsmiljøutvalgenes vurderinger.

       Departementet vil likevel framheve betydningen av å fortsette samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og behovet for å målrette det fraværsforebyggende arbeidet mot spesielle risikogrupper. Gjennom dette samarbeidet skapes og spres kunnskap i betydelig større grad enn de tiltakene som settes i verk i den enkelte bedrift. Det er også satt i gang forsøksvirksomhet som innebærer utvidet samarbeid om å redusere fraværet i offentlig sektor. Departementet har tatt kontakt med partene i arbeidslivet for å drøfte hvordan kunnskapen om sykefraværsarbeid kan systematiseres, formidles og tas i bruk i større grad.

Utvidelse av arbeidsgiverperioden

       I samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av langtidsprogrammet for 1998-2001, vil departementet ikke foreslå noen endringer som begrenser arbeidstakeres rett til sykepenger.

       Departementet går inn for å utvide arbeidsgiverperioden, i samsvar med tilrådingen i NOU 1992:20 Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle. Departementet foreslår at arbeidsgiverperioden utvides fra 16 dager til tre uker.

       Dette kan bidra til å tydeliggjøre bedriftenes ansvar og stimulere arbeidsgivere til å sette i verk arbeidsmiljøtiltak og følge opp sykmeldte. Arbeidsmiljøtiltak vil kunne forebygge og redusere sykefravær som skyldes forhold på arbeidsplassen. Bedre kontakt med og oppfølging av den sykmeldte tidlig i sykmeldingsperioden kan bidra til å forhindre langvarig fravær og utstøting fra arbeidsmarkedet.

       En utvidelse av arbeidsgiverperioden vil frigjøre ressurser i trygdeetaten som kan brukes til å bedre oppfølgingen av sykmeldte.

       Det vises til lovutkastet §§ 8-17 første ledd bokstav b og 8-19 første ledd.

Særregler for arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom

       De offentlige utvalgene framhever at en utvidelse av arbeidsgiverperioden vil kunne føre til at arbeidstakere med svakere helse får problemer på arbeidsmarkedet fordi arbeidsgivere fokuserer på « friske » arbeidstakere. Arbeidsmiljøutvalget uttalte at det bør treffes tiltak slik at disse gruppene ikke blir skadelidende.

       Departementet foreslår derfor en utvidelse av unntaksordningen for langvarig og kronisk syke arbeidstakere som har risiko for særlig stort sykefravær, for derved å unngå negative følger av utvidelsen av arbeidsgiverperioden.

       Departementet går inn for at unntaksordningen for langvarig og kronisk syke skal gjelde hele den foreslåtte arbeidsgiverperioden på tre uker. Det er ikke nødvendig å endre folketrygdloven § 8-20 som følge av at arbeidsgiverperioden utvides, fordi arbeidsgiverperiodens lengde er regulert i § 8-19.

Forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden

       Departementet foreslår at forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte skal omfatte hele arbeidsgiverperioden på tre uker, fra og med fjerde fraværsdag. Arbeidsgiverperiodens lengde følger av § 8-19.

       En utvidelse av arbeidsgiverperioden kan få negative konsekvenser for små og mellomstore bedrifter, fordi risikoen for sykefravær er mindre stabil i slike bedrifter. Departementet ønsker å motvirke uheldige virkninger av forslaget ved å utvide forsikringsordningen til å omfatte en videre krets av arbeidsgivere. Etter gjeldende regler er det et vilkår for å falle inn under forsikringsordningen at arbeidsgivers samlede lønnsutgifter i foregående kalenderår ikke overstiger 40 ganger grunnbeløpet. Det foreslås at ordningen utvides slik at lønnsutgiftene kan utgjøre opptil 50 ganger grunnbeløpet for den enkelte arbeidsgiver. Dette innebærer en utvidelse fra 1.700.000 kroner til 2.125.000 kroner med dagens grunnbeløp.

       Forsikringsordningen er selvfinansierende. En utvidelse av arbeidsgiverperioden vil måtte finansieres ved en premieøkning. Premiesatsen er 1,2 % av lønnsutgiftene frem til 1. juli 1998. En arbeidsgiverperiode på 3 uker vil betinge en premie på 1,7 % per år.

       Det vises til lovutkastet § 8-21 første ledd.

Nærmere om beregning av sykepengeperioden

       I tillegg til 16 dagers arbeidsgiverperiode ytes det i dag sykepenger fra folketrygden i inntil 248 dager. Arbeidsgiverperioden foreslås utvidet til 3 uker. Maksimaltiden for sykepenger fra trygden må som følge av dette reduseres tilsvarende, til 245 dager/49 uker. Arbeidstakeren vil fortsatt være sikret sykepenger i til sammen 52 uker. Det vises til lovutkastet § 8-12.

       En alderspensjonist som mottar gradert pensjon, har rett til sykepenger i den vanlige arbeidsgiverperioden, men stønadstiden for sykepenger fra trygden er begrenset til 90 dager. Det vises til folketrygdloven § 8-51, om begrensning og opphør av sykepenger for trygdet som mottar uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, eller avtalefestet pensjon etter lov om statstilskott. Departementet vil ikke foreslå noen endring av stønadstiden for sykepenger fra trygden for alderspensjonister med gradert pensjon. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden medfører således at eldre arbeidstakere med gradert pensjon får rett til sykepenger i en uke mer enn tidligere.

Feriepenger av sykepenger

       Forslaget om tre ukers arbeidsgiverperiode fører til at arbeidsgiverne får et utvidet ansvar også for feriepenger. Trygdens ansvar for feriepenger foreslås derfor redusert til 9 uker.

       Det vises til lovutkastet folketrygdloven § 8-33 og ferieloven § 10 nr. 4 andre ledd bokstav a.

Ordningen med reisetilskott

       Forslaget om tre uker arbeidsgiverperiode fører til at reisetilskott fra trygden først kan ytes til arbeidstakere etter utløpet av arbeidsgiverperioden, dvs. fra den 22. dagen. For andre grupper blir det ingen endringer når det gjelder reisetilskott fra og med den 15. dagen.

       Det vises til § 8-14 i lovutkastet.

Tilbakefall

       Dersom en arbeidstaker blir arbeidsufør på ny innen 16 dager etter et fravær på grunn av sykdom, skal den tidligere fraværsperioden regnes med ved beregningen av arbeidsgiverperioden. Det skal heller ikke regnes ny arbeidsgiverperiode før det er gått mer enn 16 dager etter et sykefravær som arbeidsgiveren har betalt sykepenger for i en full arbeidsgiverperiode.

       Lengden av tilbakefallsfristene har nær sammenheng med lengden av arbeidsgiverperioden. Tilbakefallsfristene foreslås derfor utvidet til tre uker i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden.

       Det vises til lovutkastet § 8-19 tredje og fjerde ledd.

Sykepenger ved yrkesskade

       Når en trygdet har mottatt sykepenger i maksimal stønadstid, må det gå 26 uker før ny stønadsperiode begynner å løpe. Ved yrkesskade er det ingen slik begrensning.

       Det foreslås at ordlyden i bestemmelsen om yrkesskade endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden.

       Det vises til lovutkastet § 8-55 bokstav f.

1.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.1 og går mot proposisjonens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Ot.prp.nr.73 (1997-1998) - om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven - avvises. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknader under avsnitt 1.1 og går mot forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad under punkt 1.1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til merknad under avsnitt 1.1 og går mot forslaget i proposisjonen.

1.3 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser

Sammendrag

       I Revidert nasjonalbudsjett er ikrafttreden foreslått fra 1. september 1998. Rikstrygdeverket trenger imidlertid noe mer tid for å vurdere gjennomføringen av dette forslaget i forhold til bl.a. år 2000-prosjektet. Omleggingen av sykepengeordningen foreslås derfor gjennomført fra den tid Kongen fastsetter, og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår fra og med dette tidspunkt.

       Med uendret sykefravær vil utvidelsen av arbeidsgiverperioden føre til en årlig innsparing for staten på omlag 980 mill. kroner. Merutgiftene for kommunene vil på årsbasis være om lag 269 mill. kroner.

       En utvidet arbeidsgiverperiode vil bety en administrativ avlastning av trygdeetaten. De frigjorte ressursene vil bli brukt til å intensivere arbeidet med å følge opp sykmeldte. Trygdekontorene registrerer alle sykmeldingsblanketter som gjelder arbeidsgiverperioden, noe som er en forutsetning for å kunne gi statistikk for denne perioden. Det er vesentlig utbetalingsdelen for de dagene arbeidsgiverperioden er utvidet med som blir en avlastning for trygdeetaten.

       En utvidelse av forsikringsordningen for arbeidsgivere som har få ansatte, slik at den omfatter bedrifter med samlede lønnsutgifter i foregående kalenderår på opptil 50 ganger grunnbeløpet vil kunne føre til en viss administrativ merbelastning for trygdeetaten. Utvidelsen av forsikringsordningen, slik at den gjelder hele arbeidsgiverperioden på 3 uker, vil bli finansiert ved en økning av premien, se pkt. 2.4.4.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til brev fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa til Stortingets presidentskap datert 4. juni 1998 gjengitt under avsnitt 1.1 foran, hvor departementet fastholder 1. september 1998 som iverksettingsdato.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har ingen merknader til at 1. september 1998 fastsettes som iverksettingsdato.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknader under avsnitt 1.1 og går mot forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad under punkt 1.1

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til merknad under avsnitt 1.1 og går mot forslaget i proposisjonen.