Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnevernloven i utgangspunktet gjelder for barn under 18 år. 18-årsgrensen henger sammen med myndighetsalderen, og at foreldrenes foreldreansvar opphører når barnet fyller 18 år. 18-årsgrensen innebærer at det ikke kan treffes vedtak om tiltak etter barnevernloven for ungdommer over 18 år. Dersom tiltaket er iverksatt før ungdommen fyller 18 år kan man likevel opprettholde tiltaket til ungdommen fyller 20 år dersom ungdommen samtykker. Flertallet er kjent med unntaksregler for barn med alvorlige adferdsvansker.

       Flertallet er kjent med at siden gjeldende barnevernlov trådte i kraft 1. januar 1993 har ulike instanser og organisasjoner bedt om en lovendring med sikte på å gi barneverntjenesten et større ansvar for tidligere barnevernsklienter over 18 år. Flertallet mener det er grunn til å anta at disse ungdommene er i en spesielt vanskelig og utsatt situasjon. De mangler ofte det sosiale nettverket som annen ungdom har, egen familie og hjemmemiljø. Enkelte har fremdeles behov for hjelp og oppfølgning når de blir myndige, og det kan være vanskelig å bli henvist til sosialtjenesten for videre tiltak. Flertallet er også kjent med at barneverntjenesten og sosialtjeneste ikke i tilstrekkelig grad har samarbeidet og koordinert tiltak i denne vanskelige overgangsfasen. Flertallet er enig med departementet i at barneverntjenesten bør ha mulighet til å utvise fleksibilitet ved utforming av tiltak til tidligere barnevernklienter over 18 år. Ethvert barneverntiltak bør for unge voksne forsøke å bidra til å gjøre ungdom i stand til å klare seg på egen hånd. Flertallet er derfor enig med departementet i at tiltakene bør utformes slik at ungdommene gis mulighet til å oppnå nettopp en slik utvikling. Det vil derfor være naturlig at man etter hvert som ungdommen nærmere seg 23 år gradvis avslutter barnverntiltaket. Flertallet er derfor enig med departementet i at § 1-3 utformes i tråd med dette. Flertallet er videre enig med departementet i at barneverntjenesten har et særlig ansvar for å hjelpe den unge i kontakten med andre deler av hjelpeapparatet, og også koordinere tiltakene.

Lovfestet rett til barneverntjenester

       Flertallet er kjent med at enkelte organisasjoner ønsker at barn som er under omsorg av barnevernstjenesten skal ha en lovfestet rett, og kommunen tilsvarende plikt, til å opprettholde barnevernstiltak etter fylte 18 år når ungdommen selv ønsker det. Flertallet vil vektlegge at barneverntjenesten i den enkelte sak alltid foretar en skjønnsmessig og konkret vurdering av hjelpebehovet. Dersom man får avslag på søknad om hjelpetiltak, eller avslag om søknad om opprettholdelse av tiltak kan dette påklages til fylkesmannen jf. § 6-5. Dette representerer etter flertallets mening en særlig rettssikkerhetsgaranti fordi fylkesmannen har en uavhengig stilling overfor kommunen. Flertallet mener på bakgrunn av dette at det er unødvendig å gi ungdom over 18 år en lovfestet rett til barneverntjenester.

Angrefrist

       Flertallet er av den oppfatning at det ikke bør være noe i veien for å videreføre tiltak etter barnevernloven selv om ungdommen i kortere perioder etter fylte 18 år ikke har ønsket å ta imot tiltak fra barneverntjenesten. Det er viktig at disse ungdommene gis mulighet til prøving og feiling i en tid etter at de har ønsket å stå på egne ben. Flertallet er enig med departementet i at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste en nærmere frist for dette, men er opptatt av at det må foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering av hjelpebehovet i det enkelte tilfellet. Også her kan avslaget kunne påklages til fylkesmannen. Flertallet er enig med departementet i at det bør være mulig å opprettholde tiltak ut over fylte 18 år også for ungdom det ikke er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for.

Tiltaksplan

       Flertallet vil understreke viktigheten av planmessighet og forutsigbarhet i forhold til denne gruppe ungdom. Flertallet finner det derfor påkrevet at det utarbeides tiltaksplan for videre plassering eller andre hjelpetiltak før ungdommen fyller 18 år dersom ungdommen selv ønsker det. Disse planene må vurderes konkret i hvert tilfelle i samarbeid mellom barneverntjeneste og ungdommen. Formålet bør være å skape forutsigbarhet for ungdommen i forhold til framtidige tiltak, og hva som er formålet med videre barneverntiltak. Det er viktig at planene vurderes og revideres etter behov. Flertallet støtter derfor forslaget fra departementet om en bestemmelse om plikt for kommunene til å vurdere behov for videre tiltak, og til å utarbeide tiltaksplan i et nytt fjerde ledd i § 4-15.

Institusjonenes rolle

       Flertallet er av den oppfatning at for ungdom hvor institusjonen har vært deres omsorgsbase over tid, er det viktig at institusjonen gis mulighet til å ha en støttefunksjon også etter at ungdommen har fylt 20 år. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med hvordan dette kan gjennomføres/følges opp.

Økonomi

       Flertallet viser til departementets vurdering om at dette ikke har økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. Når det gjelder kommunene viser flertallet til at forslaget sannsynligvis innebærer en forskyvning av ansvar fra sosialtjeneste til barnevernstjeneste for denne gruppen, og dermed får begrensede økonomiske konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det naturlig at myndighetsalderen også skal gjelde for barnevernsbarna. Disse medlemmer mener at etter 18 år bør man ta eget ansvar.

       Disse medlemmer viser til at det i dag finnes muligheter til å bli i barnevernets varetekt frem til 20 år. Disse medlemmer er også kjent med at det finnes unntak for ungdom med alvorlige adferdsvansker, behov ut over 18 år bør derfor være dekket gjennom dette.

       Disse medlemmer mener at barnevernet, ved en omsorgsovertakelse, bør være seg sitt ansvar bevisst og heller fokusere på hvorvidt det er endringer i barnevernet som må til slik at de barna man overtar omsorgen for virkelig får en behandling og en oppvekst som kan bidra til at de utvikler seg tilnærmet slik andre barn gjør.

       Disse medlemmer mener derfor at barnevernets metoder og fremgangsmåte bør gjennomgå en revisjon sammen med at det utarbeides forpliktende samarbeidsformer på tvers av barnevernet, sosialtjenesten og trygdeetaten. Dette for å nå målsetningen om å gjøre ungdommen i stand til å klare seg på egen hånd.

       Disse medlemmer viser her til at de aller fleste som har vært under barnevernets « vinger » blir henvist til sosialtjenesten for videre tiltak ved fylte 18 år.

       Disse medlemmer anser det som en fallitterklæring når det økonomiske spørsmålet blir avvist med argumenter som at disse kostnader kommer uavhengig om man er under barneverntjenesten eller ikke.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette ikke støtte innstillingen til proposisjonens pkt. 2.2, § 1-3 annet ledd, § 4-15 fjerde ledd og § 9-4.