Brev til justiskomiteen fra Justisdepartementet v/statsråden, datert 29. april 1998.

Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Simonsen, Siv Jensen og Dag Danielsen om endring av bilansvarsloven og jernbaneansvarsloven ( Dok.nr.8:90 (1997-1998))

       Jeg viser til brev 26. mars 1998, der Justiskomiteen ber om Justisdepartementets syn på forslaget i Dok.nr.8:90 (1997-1998) fra stortingsrepresentantene Jan Simonsen, Siv Jensen og Dag Danielsen om endringer i bilansvarsloven og jernbaneansvarsloven.

       På bakgrunn av flere innspill utenfra i den senere tid, vil Justisdepartementet vurdere anvarsreglene for skinnegående kjøretøyer når det gjelder skader på tredjepersoner. Departementet har tidligere opplyst at spørsmålet vil bli tatt opp i tilknytning til arbeidet med NOU 1994:20 om personskadeerstatning. Etter nye overveielser er departementet likevel kommet til at spørsmålet bør behandles som en egen sak og prioriteres høyere. Departementet tar nå sikte på å sende et notat om spørsmålet ut på høring i løpet av året.

       Jeg er i utgangspunket positiv til tanken om å innføre et lovfestet objektivt erstatningsansvar for skader sporvogner påfører tredjemann, men er i tvil om forslaget i Dok.nr.8:90 er en fullt hensiktsmessig måte å gjøre dette på.

       Spørsmålet om et lovfestet objektivt erstatningsansvar for skader trikker volder på tredjemann, er en del av et større hele. Det finnes ikke lovregler om dette hverken for trikker, forstadsbaner, tunnelbaner eller tog. Jeg mener spørsmålet om å innføre et lovfestet objektivt ansvar bør vurderes samlet for skinnegående kjøretøyer. På denne måten vil lovfestede ansvarsregler for alle typer skinnegående kjøretøyer bli sett i sammenheng og vurdert grundig etter en vanlig lovgivningsprosess med høring av de berørte parter.

       Lovteknisk og lovstrukturelt kan det også reises spørsmål om ansvarsregler for trikker bør innføres/flyttes til bilansvarsloven. Jeg mener at alle reglene om ansvar overfor tredjemann bør samles på samme sted, og da fortrinnsvis i jernbaneansvarsloven. Dette er ordningen i Sverige. I desember 1997 ble det foreslått en ny lov om ansvar for « spårtrafik » (« tåg, metrotåg, spårvagnar och andra motsvarande fordon ») i Finland. Viktige særregler i bilansvarsloven bør heller kopieres eller gis tilsvarende anvendelse. Etter min mening kan det reises spørsmål om det bør innføres nye ansvarsregler for trikk i bilansvarsloven nå, ettersom det kan være slik at disse bør justeres og flyttes delvis til og delvis tilbake til jernbaneansvarsloven om relativt kort tid.

       En ordning med regler bare for « sporvogner » skaper også visse avgrensningsproblemer. I Dok.nr.8:90 presiseres det at det med « sporvogn » bare menes trikk, ikke også jernbane og tunnelbane. Det er dermed uklart hvorvidt f.eks Gråkallbanen i Trondheim vil omfattes av forslaget. Denne banen går dels i egen atskilt trasé og dels i vanlige gater. Banen er derfor dels en trikk og dels en forstadsbane. I Oslo kan Lilleakerbanen og Ekebergbanen reise lignende tvilsspørsmål, siden også de har delvis egne traseer. Det må også tas standpunkt til om det er tale om « egen trasé » for sporvogn i alle tilfelle hvor traseen ikke er til bruk for andre kjøretøyer, jf f.eks Kirkeveien i Oslo. Disse avgrensningsproblemene illustrerer også at det har visse uheldige sider å ikke behandle alle skinnegående kjøretøyer under ett.

       På bakgrunn av det som er sagt ovenfor vil jeg tilrå at forslaget i Dok.nr.8:90 (1997-1998) blir oversendt regjeringen til utredning etter en slik fremgangsmåte som nevnt ovenfor.

       En kopi av dette brev er sendt samferdselsministeren til orientering.