Stortingsrepresentantene Jan Simonsen, Siv Jensen og Dag Danielsen har den 12. mars 1998 fremsatt følgende forslag:

« I.

       I lov av 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (Bilansvarslova) gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd skal lyde:

       Med motorvogn er i denne lova meint køyretøy som vert drive med motor og er laga eller esla til å køyrast på bakken, såleis òg trådbuss (trolleybuss) og sporvogn, men ikkje øvrige køyretøy som går på skjener.

II.

       I lov av 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar overfor reisende (jernbaneansvarslova) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i loven her gjelder jernbanens erstatningsansvar ved innenriks befordring av reisende og deres håndbagasje. Med jernbane forstås innretning for motordrevet transport på skinner, således også tunnelbane, forstadsbane, kabelbane, men ikke sporveg.

III.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. »

       Formålet med forslaget er å gi fotgjengere som blir påkjørt av trikk det samme erstatningsvern i lovgivningen som fotgjengere som blir påkjørt av buss.

       Forslagsstillerne viser til en rapport utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt der det fremgår at sporvogn har 3,5 ganger høyere risiko enn buss for kollisjon med bil, og 4 ganger høyere risiko for kollisjon med fotgjenger eller syklist.

       Til tross for at trikken åpenbart er langt farligere for myke trafikanter enn buss, har fotgjenger som blir påkjørt av en trikk etter lovgivningen et svakere erstatningsvern enn en fotgjenger som blir påkjørt av en buss. Justisministeren bekrefter dette forholdet i et brev til stortingsrepresentant Kristin Krohn Devold av 19. november 1997. Det opplyses i brevet at departementet vil se nærmere på disse forholdene i tilknytning til et forestående arbeid med NOU 1994:20 om personskadeerstatning.

       Det er en rekke omfattende spørsmål som berøres i den offentlige utredningen om personskadeerstatning. Det kan derfor ta lang tid før en oppfølgning kan fremmes for Odelstinget eller Stortinget.

       Jernbaneansvarsloven regulerer erstatningsansvaret for blant annet skader i forbindelse med sporvognsdrift. Det gjelder et rent objektivt erstatningsansvar (det vil si ansvar uten skyld og uten at det behøver foreligge teknisk svikt) for skader på passasjerer og for reisegods som skades ved samme hendelse som passasjer. Erstatningsansvaret for sporvogns skade på tredjemann (person- eller tingsskade) er ikke regulert i jernbaneansvarsloven - loven gjelder bare for reisende. Det foreligger altså ikke lovbestemt objektivt erstatningsansvar for sporvogns skade på tredjemann.

       For motorvogner er det bestemt i bilansvarsloven § 4 at det gjelder et rent objektivt ansvar for alle skader som motorvogn « gjer ».

       Når det gjelder rettspraksis må man kunne si at skadelidte tredjemann så langt ikke har vunnet frem med anførsler om erstatningsansvar på rent objektivt grunnlag selv om det finnes dommer som kan oppfattes i annen retning. Objektivt erstatningsansvar har først blitt resultatet når skaden har vært forårsaket av teknisk svikt eller ufullkommenhet ved sporvognen. Erstatningsansvar foreligger dessuten når fører av sporvognen har opptrådt uaktsomt.

       I realiteten medfører dagens rettstilstand at en tredjemann, for eksempel fotgjenger, som skades av en av Oslo Sporveiers sporvogner, har et vesentlig dårligere erstatningsvern enn en fotgjenger som blir skadet av en av Oslo Sporveiers busser. Dette er en disharmoni i rettssystemet som etter forslagstillernes syn er vanskelig å forstå og som bør rettes opp ved en lovendring.

       Det foreslås en lovendring i bilansvarsloven § 3 som innebærer at sporvogn vil bli omfattet av det samme erstatningsansvar som andre kjøretøyer. Forslaget omfatter ikke jernbanens eller tunnelbanens ansvar for skade på tredjemann. Lovregulering av dette erstatningsansvaret vil kreve noe mer utredning som bør foretas av departementet.

       Bilansvarslovens system bygger på at alle motorvogner som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven plikter å tegne ansvarsforsikring. Dette vil etter forslaget også gjelde sporvogn, jf. § 15 annet punktum.

       Som nevnt ovenfor pålegger jernbaneansvarsloven rent objektivt ansvar for skade på passasjer og reisegods som forårsakes av sporvogn. Hvis sporvogn inkorporeres i bilansvarsloven, vil passasjer og reisegods i sporvogn også bli omfattet av det rene objektive ansvaret i bilansvarsloven § 4. Det må således foretas en harmonisering av disse to lovene for å unngå overlapping. Erstatningsansvaret for sporvogns skade på passasjer og reisegods foreslås derfor overført til bilansvarsloven slik at denne regulerer sporvognsskader i sin helhet.