1. Sammendrag

       Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov av 31. mars 1949 nr. 3 om bygging og sikring av drivstoffanlegg, som gjelder å avskaffe ordningen om at Kongen skal oppnevne en sivilforsvarsnemnd for drivstofforsyningen samt overføre de oppgaver og den myndighet som i dag er tillagt denne sivilforsvarsnemnda til departementet.

       Departementet har imidlertid ikke tilstrekkelig teknisk kompetanse på området og vil derfor måtte benytte seg av ekstern ekspertise f.eks. ved vurdering av drivstoffanleggs tekniske egnethet for sikring eller ved spørsmål om bruk av ulike tekniske innretninger. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er ett av de miljøer hvor slik ekspertise finnes i dag, og det foreslås i proposisjonen å gi Kongen kompetanse til å kunne oppnevne en nemnd og overføre kompetanse etter loven til denne.

       Departementets vurdering av behovet for en nemnd er nært knyttet opp til dagens sikkerhetspolitiske situasjon og det faktum at det totale antall sivile og militære sikrede fjellanlegg er tilfredsstillende i forhold til dagens situasjon. Endringer i forutsetningene kan medføre at behovet for en nemnd på nytt oppstår. For relativt raskt å kunne etablere en ny nemnd foreslår departementet å opprettholde en mulighet for Kongen til å kunne opprette en nemnd og å overføre kompetanse fra departementet til denne nemnda.

       De oppgavene som foreslås overført til departementet fra nemnda kan løses innen eksisterende stillingshjemler. Ved bruk av ekstern ekspertise vil departementet måtte betale for dette, men omfanget anses relativt beskjedent, og årlig driftsbudsjett har de siste årene vært i størrelsesorden 2  mill. kroner og knyttet opp til vedlikehold og oppgradering av anlegg.

       Det er for øvrig i proposisjonen gjort rede for departementets merknader til de enkelte bestemmelser i lovendringsforslaget.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har merket seg at departementets vurdering de siste årene har vært at summen av eksisterende sivile og militære drivstoffanlegg i fjell er tilfredsstillende i forhold til trusselvurderingen og den sikkerhetspolitiske situasjon. Følgene av dette har vært at nemnda de siste årene har hatt få oppgaver i forhold til hva den opprinnelig var tiltenkt, og nemndas rolle er blitt endret fra aktivt å bidra til bygging av sikret lagerkapasitet, til å gi pålegg for mindre anlegg samt ansvar for oppfølgning og vedlikehold av eksisterende anlegg.

       Komiteen viser til at eventuelle endringer i forutsetningene med hensyn til trusselvurdering og den sikkerhetspolitiske situasjon kan medføre at behovet for en nemnd på nytt kan oppstå, og vil derfor spesielt understreke behovet for at en meget raskt kan opprette en nemnd i en gitt situasjon, og overføre kompetanse fra departementet til denne nemnda.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 31. mars 1949 nr. 3 om bygging og sikring av drivstoffanlegg gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Kongen kan oppnevne en nemnd til å utøve den myndighet som etter loven er tillagt departementet.

§ 3 skal lyde:

       Departementet kan gi bestemmelser om tiltak for sikring av landets anlegg for flytende drivstoffer.

       Departementet kan pålegge eier eller bruker av anlegg av vesentlig betydning for landets forsyning med drivstoffer å sett i verk eller å finne seg i rådgjerder til sikring av forsyningene under krig.

       Departementet kan gi pålegg om rådgjerder som det finner nødvendige i hvert enkelt tilfelle. Departementet kan således gi pålegg om bygging og drift av nye anlegg, utvidelse av allerede eksisterende anlegg, deling og plassering av anlegg innen et bestemt område eller flytting av anlegg til et annet fylke, og byggemåten, herunder innbygging i fjell eller nedgraving og om andre særlige sikringstiltak.

       Departementet kan ikke gi pålegg med hensyn til våpen, miner eller andre aktive forsvarsmidler.

§ 4 første ledd skal lyde:

       Departementet kan fastsette en frist for gjennomføringen av tiltak etter § 3 og kan pålegge en løpende tvangsmulkt til statskassen for hver dag eller uke som går uten at tiltaket iverksettes.

§ 8 første og annet ledd skal lyde:

       Den som vil bygge, endre eller utvide anlegg som nevnt i § 2 skal før arbeidet settes i gang melde fra til departementet, som godkjenner eller fastsetter sikringsrådgjerder ved anlegget.

       Meldingen skal være vedlagt planer, beskrivelser, tegninger og karter som er nødvendige for at departementet kan treffe avgjerd. Er arbeidet ikke utført innen den frist departementet fastsetter, skal ny melding sendes til departementet.

§ 9 skal lyde:

       Den som eier eller bruker anlegg som nevnt i § 2 plikter å gi departementet og nemnd oppnevnt i medhold av § 1 og den disse gir fullmakt opplysninger som de krever om anlegget, og uhindret adgang til anlegget.

§ 12 annet ledd oppheves.

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.