Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjere slikt

vedtak til lov om endringar i lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. og i visse andre lover. (Endringar i lønnsgarantiordninga m.m.)

I.

I lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. gjer ein desse endringane:

§ 1 skal lyde:

       For betaling av krav på lønn og dermed likestilte krav som ikke kan dekkes på grunn av konkursåpning hos arbeidsgiveren, innestår staten etter reglene i denne lov. Det samme gjelder når forsikringsselskap eller bank settes under offentlig administrasjon og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 13-2.

       Garantien omfatter forfalte krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, herunder feriepenger, krav på arbeidsgiver for pensjon og tapt arbeidsvederlag, samt mulige renter og kostnader ved inndriving av slike krav. Garantien omfatter også kostnader som en arbeidstakerorganisasjon har i forbindelse med inndriving av en arbeidstakers krav.

       Kravene dekkes av garantien i den utstrekning de har fortrinnsrett etter kapittel 9 i lov om fordringshavernes dekningsrett, dog begrenset i det enkelte tilfelle til et beløp som svarer til tre ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. For banker og forsikringsselskaper under offentlig administrasjon gjelder bestemmelsene i dekningsloven kapittel 9 tilsvarende så langt de passer. Som fristdag regnes den dagen vedtak om offentlig administrasjon ble truffet.

       Garantien omfatter i tillegg rimelige omkostninger arbeidstaker eller en arbeidstakerorganisasjon har i forbindelse med konkursbegjæringen. Kravene dekkes i den utstrekning de er massefordringer etter dekningsloven § 9-2 første ledd nr. 2, og boet selv ikke har midler til å dekke dem.

       Overdrar arbeidstakeren krav som nevnt i denne paragraf før konkursåpningen, bortfaller statsgarantien. Det samme gjelder hvis tredjemann før konkursåpningen på annen måte trer inn i krav mot arbeidsgiveren etter å ha løst inn eller dekket arbeidstakerens krav. Garantien bortfaller likevel ikke dersom offentlig myndighet trer inn i kravene. Garantien bortfaller heller ikke dersom andre overtar eller trer inn i kravet og det er åpenbart at det ikke skjer som ledd i en skjult driftskreditt eller annet misbruk av lønnsgarantiordningen.

§ 7 skal lyde:

       Arbeidstakere som tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning. Dekning kan også nektes dersom arbeidstakerne vet eller burde vite at forutsetningen for et ansettelsesforhold eller ansettelsesvilkår eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over statsgarantien.

II.

I lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkurslova) gjer ein denne endringa:

§ 78 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Dersom det er arbeidstakere i skyldners virksomhet, skal bostyrer også gi melding til arbeidskontoret i det distrikt skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet.

III.

I lov av 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningslova) gjer ein desse endringane:

§ 9-3 første ledd nr. 1 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Fordringens forfallstid må ikke ligge lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen.

§ 9-3 første ledd nr. 1 noverande tredje ledd femte punktum blir nytt fjerde ledd og skal lyde:

       Fortrinnsretten omfatter ikke lønn og annet arbeidsvederlag for oppsigelsestid utover de oppsigelsesfrister som følger av arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1-4, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale som er inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen.

§ 9-3 første ledd nr. 1 noverande fjerde ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:

       Fortrinnsretten omfatter bare det som overstiger annen inntekt som fordringshaveren har hatt i samme tidsrom, i den utstrekning den kommer istedenfor inntekt i skyldnerens tjeneste. Utbetalte dagpenger under arbeidsløyse etter folketrygdloven kapittel 4 regnes i denne forbindelse ikke som annen inntekt. Offentlig myndighet kan kreve utbetalte dagpenger tilbakebetalt av boet med samme fortrinnsrett som kravet de trer i stedet for.

§ 9-3 første ledd nr. 2 skal lyde:

       Fordring på opptjent feriegodtgjøring for inntil 30 måneder som tilkommer arbeidstaker som ikke omfattes av nr. 1 a-e. Fordringen må ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder før fristdagen, med mindre fordringens forfallstid ikke ligger lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen. Feriegodtgjøring av fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag dekkes bare i den utstrekning fordringen har prioritet etter nr. 1 annet, fjerde og femte ledd. For feriegodtgjøring av fordring på lønn og annet arbeidsvederlag opptjent etter fristdagen, må fordringen også ha prioritet etter nr. 1 tredje ledd annet punktum.

§ 9-3 andre ledd skal lyde:

       Fordringer som nevnt i første ledd, har fortrinnsrett selv om forfallstiden ligger lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen dersom fordringshaveren uten ugrunnet opphold:

1)	har søkt fordringen inndrevet, men ikke har nådd å skaffe seg utlegg som boet må respektere, eller

2)	har tatt skritt som nevnt i konkursloven § 63 for å få åpnet konkurs i skyldnerens virksomhet, men ikke innen fire måneder etter forfallstid har nådd å fremsette konkursbegjæring som blir tatt til følge.

IV.

I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjer ein denne endringa:

§ 17 første ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:

       En arbeidstaker som på grunn av manglende utbetaling av lønn m.v. har begjært konkurs åpnet hos sin arbeidsgiver, er fritatt for gebyrplikten. Skifteretten kan likevel ilegge 3 ganger rettsgebyret når den finner at arbeidstakeren har fremsatt en konkursbegjæring i den hensikt å skade arbeidsgiver, eller når begjæringen for øvrig er uten saklig grunn.

V.

I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 21-3 nr. 30 lyde:

I lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. skal § 1 første ledd andre punktum lyde:

       Det samme gjelder når forsikringsselskap eller bank settes under offentlig administrasjon og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 16-15 og allmennaksjeloven § 16-15.

VI.

       Lova her tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 2. april 1998.

Sylvia Brustad,	Sverre J Hoddevik,	Erna Solberg,
leiar.	ordførar.	sekretær.