3. Komiteen si tilråding
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt
I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal kap. 4 lyde:
Kap. 4 Dagpenger under arbeidsløshet
Bestemmelser om
| - | formål står i § 4-1 |
| - | opphold i Norge står i § 4-2 |
| - | tap av arbeidsinntekt og arbeidstid står i § 4-3 |
| - | krav til minsteinntekt står i § 4-4 |
| - | krav om å være reell arbeidssøker står i § 4-5 |
| - | dagpenger under utdanning, opplæring, etablering av egen virksomhet m.v. står i § 4-6 |
| - | dagpenger til permitterte står i § 4-7 |
| - | meldeplikt og møteplikt står i § 4-8 |
| - | ventetid står i § 4-9 og § 4-10 |
| - | dagpengegrunnlag og dagpengenes størrelse står i §§ 4-11 til 4-14 |
| - | stønadsperioden står i § 4-15 og § 4-16 |
| - | dagpenger til særskilte grupper står i §§ 4-17 til 4-19 |
| - | bortfall og samordning av dagpenger står i §§ 4-20 til 4-27 |
| - | saksbehandling m.m. og forholdet til kapittel 21 i loven står i § 4-28 |
§ 4-1. Formål
Formålet med dagpenger under arbeidsløshet er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet.
§ 4-2. Opphold i Norge
For å ha rett til dagpenger må medlemmet oppholde seg i Norge.
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra kravet om opphold i Norge.
§ 4-3. Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid
For å få rett til dagpenger må medlemmet ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Som arbeidstaker i dette kapittel regnes også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Medlemmet anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har krav på lønn. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser. Forskriftene kan inneholde avvik fra bestemmelsene i dette ledd, tredje punktum.
For at medlemmet skal få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent. Som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid kan likevel ikke overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. For medlem som bare søker deltidsarbeid (se § 4-5 andre ledd), kan vanlig arbeidstid ikke overstige ønsket arbeidstid.
§ 4-4. Krav til minsteinntekt
For å få rett til dagpenger må medlemmet
| a) | i det siste avsluttede kalenderåret før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,25 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller |
| b) | i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet. |
Inntekt fra deltakelse i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Departementet gir forskrifter om hva som regnes som arbeidsmarkedstiltak i denne sammenheng.
Inntekt utbetalt i de tre forutgående kalenderår før første søknadstidspunkt som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, kan ikke legges til grunn for en ny periode.
I de tilfelle Stortinget vedtar endring i grunnbeløpet med tilbakevirkende kraft, skal endringen i kravet til minsteinntekt først gjelde fra og med den andre påfølgende mandag etter at Stortinget har gjort vedtak.
§ 4-5. Reelle arbeidssøkere
For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til
| a) | å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, |
| b) | å ta arbeid hvor som helst i Norge, |
| c) | å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid, |
| d) | å skaffe seg inntekt ved selvstendig næringsvirksomhet, |
| e) | å delta på arbeidsmarkedstiltak. |
Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan medlemmet regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område.
I særlige tilfelle kan det kreves at medlemmet er villig til å ta arbeid som er lavere lønnet enn dagpengene.
§ 4-6. Dagpenger under utdanning, opplæring, etablering av egen virksomhet m.v.
Det ytes ikke dagpenger til medlem som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra denne bestemmelse når det gjelder
| - | utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid, |
| - | utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid, |
| - | ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter, |
| - | ulønnet arbeid som pålegges etter sosialtjenesteloven. |
Departementet kan også gi forskrifter om hvem som regnes som deltaker i utdanning eller opplæring.
Et medlem som mottar dagpenger, kan etter søknad beholde dagpenger i inntil 9 måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Departementet gir forskrifter om dagpenger til etablerere av egen virksomhet.
§ 4-7. Dagpenger til permitterte
Det kan ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.
Dagpenger kan ytes i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver.
Departementet gir forskrifter om dagpenger til permitterte. Bestemmelser fastsatt ved forskrift kan avvike fra bestemmelsene i denne lov.
§ 4-8. Meldeplikt og møteplikt
For å ha rett til dagpenger må medlemmet melde seg som arbeidssøker til arbeidsformidlingen.
Medlemmet må melde seg hver fjortende dag (meldeperioden). Arbeidskontoret bestemmer hvordan melding skal skje.
Arbeidskontoret kan bestemme at medlemmet skal møte utenom de fastsatte meldingsdagene.
Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til dagpenger bort fra og med den dag medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt.
§ 4-9. Ventetid
Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker (se § 4-5) i minst tre av de siste ti dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dagpengene løper fra dagen etter at ventetiden etter første punktum er avsluttet. Dagpenger ytes likevel ikke fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.
§ 4-10. Forlenget ventetid
Det ytes dagpenger først etter en forlenget ventetid når medlemmet
| a) | har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, |
| b) | har sluttet uten rimelig grunn, eller |
| c) | er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, eller |
| d) | handler som beskrevet i § 4-20 første ledd bokstav a til c. |
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det er søkt om stønad, og fastsettes til
| a) | åtte uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer, |
| b) | tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder, |
| c) | seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder. |
For at det skal kunne fastsettes forlenget ventetid etter andre ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om forlenget ventetid etter bestemmelsene i denne paragraf eller vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter bestemmelsene i § 4-20.
Forlenget ventetid kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Seksmånedersfristen regnes fra det tidspunkt medlemmet ikke lenger har krav på lønn.
Medlemmet må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til dagpenger i den forlengede ventetiden.
Det skal ikke fastsettes forlenget ventetid for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.
§ 4-11. Dagpengegrunnlag
Dagpengegrunnlaget er den inntekten dagpengene regnes ut etter.
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets utbetalte arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalenderåret før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16, første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig arbeidsinntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene. Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, og fødselspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
Inntekten justeres i forhold til endringene i grunnbeløpet i tiden fram til han eller hun søker om dagpenger. Dagpengegrunnlaget avrundes deretter til nærmeste 1.000 kroner.
Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Maksimumsbeløpet avrundes til nærmeste 1.000 kroner.
§ 4-12. Dagpengenes størrelse
Dagpengene utbetales for fem dager pr. uke. Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget.
Til den som forsørger barn som selv er medlem eller som går inn under § 5-2 andre ledd, bokstav a, b eller c, ytes et barnetillegg. Hvis begge forsørgerne mottar dagpenger, ytes barnetillegg bare til en av dem. Departementet gir forskrifter om barnetillegget, herunder om virkningen for retten til barnetillegg av at barnet eller forsørger har andre trygdeytelser.
Dagpenger inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets dagpengegrunnlag.
§ 4-13. Graderte dagpenger
Det ytes graderte dagpenger til medlem som er
| a) | delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden pr. uke er blitt redusert, |
| b) | delvis arbeidsløs fordi vedkommende ikke har fått full sysselsetting, |
| c) | delvis permittert. |
Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid er redusert med minst 40 prosent (se § 4-3 andre ledd) pr. uke.
For medlem som har regelmessig arbeidstid pr. uke, utgjør dagpengene så stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstiden utgjør i forhold til medlemmets vanlige arbeidstid (se § 4-3 andre ledd).
For medlem som har uregelmessig arbeidstid pr. uke, men regelmessig arbeidstid i en periode som er lengre enn en uke, beregnes dagpengene etter reduksjonen i arbeidstid i denne perioden.
For medlem som arbeider ut over vanlig arbeidstid enkelte uker, og har nedsatt arbeidstid andre uker, beregnes stønaden på grunnlag av gjennomsnittlig tap i arbeidstid i meldeperioden (se § 4-8).
§ 4-14. Ferietillegg
Til medlem som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, ytes et ferietillegg til dagpengene.
Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av de dagpengene som er utbetalt i kalenderåret.
Ferietillegget utbetales snarest mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode (se § 4-15, første og andre ledd).
§ 4-15. Antall stønadsuker (stønadsperiode)
Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på tilsammen 156 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, i sist avsluttede kalenderår eller i gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalenderår på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 78 uker.
I de tilfeller graderte dagpenger beregnes på grunnlag av lengre perioder enn en uke (se § 4-13 fjerde og femte ledd), medregnes alle uker i beregningsperioden i forhold til bestemmelsene i første ledd.
Uker da medlemmet har fått fastsatt forlenget ventetid (se § 4-10), eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger (se § 4-20), likestilles med uker med stønad i forhold til bestemmelsene i denne paragraf. Dersom forholdet inntreffer så sent i en stønadsperiode at den forlengede ventetid eller det tidsbegrensede bortfall av dagpenger ikke kan avvikles innen utløpet av stønadsperioden, overføres de gjenstående ukene til en eventuell ny stønadsperiode, dersom denne påbegynnes innen 52 uker.
§ 4-16. Gjenopptak av løpende stønadsperiode
En løpende stønadsperiode som er avbrutt i inntil 52 uker, gjenopptas uten ny prøving av kravet til minsteinntekt etter § 4-4, uten ny ventetid etter § 4-9 og uten at dagpengegrunnlaget etter § 4-11 fastsettes på nytt. Et medlem som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i 12 uker eller mer, kan likevel kreve at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Slik fastsetting av nytt dagpengegrunnlag som nevnt i foregående punktum, kan foretas i forbindelse med det etterfølgende årsskifte, dersom dette er gunstigst for medlemmet. Antall uker før avbruddet etter bestemmelsene i denne paragraf regnes med i antall stønadsuker etter § 4-15.
Dersom avbruddet skyldes deltakelse i arbeidsmarkedstiltak eller avtjening av verneplikt, gjelder bestemmelsene i første ledd selv om det er gått mer enn 52 uker siden medlemmet fikk dagpenger sist. Det er et vilkår at medlemmet melder seg som arbeidssøker innen en uke etter at arbeidsmarkedstiltaket eller vernepliktstjenesten opphørte.
For medlem som er under utdanning, gjelder bestemmelsene i første ledd bare for avbrudd i stønadsperioden i inntil 12 uker.
§ 4-17. Dagpenger til personer over 64 år
Til medlem over 64 år kan det ytes dagpenger uavbrutt fram til fylte 67 år.
Et medlem som fyller kravet til minste arbeidsinntekt etter § 4-4 første ledd ved første gangs søknad om dagpenger etter fylte 64 år, behøver ikke fylle dette kravet dersom vedkommende senere søker om dagpenger.
Et medlem som er godskrevet pensjonspoeng for minst 3 av de siste 5 årene før søknad om dagpenger settes fram, skal ha et minste dagpengegrunnlag på 3 ganger grunnbeløpet.
Dagpengegrunnlaget reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet som får virkning etter at medlemmet har fylt 64 år.
Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet gir rett til dagpenger. Det er et vilkår at virksomheten er opphørt og at det vil være urimelig å kreve at vedkommende skulle fortsette denne virksomheten.
Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet og trygdeytelser som nevnt i § 4-11 andre ledd, tredje punktum, på grunnlag av selvstendig næringsinntekt, tas med i dagpengegrunnlaget.
§ 4-18. Dagpenger til fiskere og fangstmenn
Medlem som har hatt inntekt i fangst og fiske, kan få rett til dagpenger. Departementet gir forskrifter om slik stønad.
Departementet kan gi forskrifter om en særlig dagpengeordning for fiskere og fangstmenn. Særordningen kan avvike fra de bestemmelser som er fastsatt i eller med hjemmel i denne lov.
§ 4-19. Dagpenger etter avtjent verneplikt
Til medlem som i de siste 12 månedene før han heller hun søker dagpenger har utført minst tre måneders militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, ytes det dagpenger uten hensyn til vilkårene i § 4-3 om tap av arbeidsinntekt og i § 4-4 om krav til minsteinntekt.
Dagpenger ytes i opp til 26 uker. Dagpengegrunnlaget skal være tre ganger grunnbeløpet.
§ 4-20. Tidsbegrenset bortfall av dagpenger
Retten til dagpenger faller bort i et begrenset tidsrom dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter
| a) | å motta tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, |
| b) | å motta tilbud om arbeid hvor som helst i Norge, |
| c) | å motta tilbud om arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid, |
| d) | å delta på arbeidsmarkedstiltak, |
| e) | å møte til konferanse med arbeidskontoret etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til slik konferanse. |
Retten til dagpenger faller også bort i et begrenset tidsrom dersom medlemmet selv uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i stønadsperioden. Det samme gjelder dersom medlemmet har begynt i arbeid, og det deretter inntreffer forhold som nevnt i § 4-10 første ledd.
I særlige tilfelle gjelder første og andre ledd selv om det aktuelle arbeidet er lønnet lavere enn dagpengene.
Retten til dagpenger faller bort i
| a) | åtte uker første gang et forhold som nevnt i første eller andre ledd inntreffer, |
| b) | tolv uker dersom forhold som nevnt i første eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder, |
| c) | seks måneder dersom forhold som nevnt i første eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder. |
For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om forlenget ventetid etter § 4-10.
Tidsbegrenset bortfall av dagpenger kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Bortfallsperioden regnes fra siste stønadsdag.
Medlemmet må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til dagpenger i bortfallsperioden.
Det skal ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.
§ 4-21. Bortfall av retten til dagpenger
Retten til dagpenger faller bort fra det tidspunkt medlemmet ikke lenger fyller vilkårene om å være reell arbeidssøker (se § 4-5), og inntrer på nytt først fra det tidspunkt da disse vilkårene igjen er oppfylt.
§ 4-22. Bortfall ved streik og lock-out
Det ytes ikke dagpenger til medlem som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder medlem som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten.
§ 4-23. Bortfall på grunn av alder
Retten til dagpenger faller bort når medlemmet fyller 67 år.
§ 4-24. Medlem som har fulle ytelser etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon med statstilskott
Dersom et medlem har rett til dagpenger, og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen ytelse til livsopphold etter folketrygdloven som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom, kan han eller hun velge ytelse.
Retten til dagpenger faller bort når medlemmet velger å motta følgende fulle ytelser:
| a) | sykepenger etter lovens kapittel 8, |
| b) | rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 10, |
| c) | attføringspenger etter lovens kapittel 11, |
| d) | uførepensjon etter lovens kapittel 12, |
| e) | fødselspenger og adopsjonspenger etter lovens kapittel 14, |
| f) | alderspensjon etter lovens kapittel 19, |
| g) | stønad under arbeidsløshet fra Garantikassen for fiskere. |
Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar full avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).
§ 4-25. Samordning med reduserte ytelser fra folketrygden, eller redusert avtalefestet pensjon med statstilskott
For medlem som har følgende reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene:
| a) | sykepenger etter lovens kapittel 8, |
| b) | rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 10, |
| c) | attføringspenger etter lovens kapittel 11, |
| d) | uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås, |
| e) | fødselspenger eller adopsjonspenger etter lovens kapittel 14, |
| f) | alderspensjon etter lovens kapittel 19. |
Dagpenger ytes med et beløp som maksimalt tilsvarer reduksjonen i ytelsen, men likevel slik at summen av dagpenger og den annen ytelse ikke skal utgjøre mindre enn fulle dagpenger.
Dagpengene reduseres tilsvarende når medlemmet mottar redusert avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).
§ 4-26. Samordning med ytelser utenfor folketrygden
Når medlemmet mottar følgende ytelser, reduseres dagpengene med tilsvarende beløp:
| a) | pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning, |
| b) | alderspensjon fra en privat tjenestepensjonsordning, |
| c) | redusert uførepensjon fra offentlig pensjonsordning, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste avsluttede kalenderår før dagpenger tilstås, |
| d) | vartpenger etter lov 28 juni 1949 nr 26 om Statens Pensjonskasse, |
| e) | ventelønn etter lov 4 mars 1983 om statens tjenestemenn m.m., § 13, |
| f) | etterlønn, |
| g) | garantilott fra Garantikassen for fiskere. |
Ved samordning etter foregående ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen pr. uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.
Departementet kan gi forskrifter om at andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver enn lønn, skal føre til at retten til dagpenger helt eller delvis skal falle bort.
§ 4-27. Fellesbestemmelser ved bortfall/samordning
Dersom et medlem som har mottatt dagpenger, med tilbakevirkning blir tilstått ytelser som skal føre til bortfall av retten til dagpenger etter bestemmelsene i § 4-24, eller til reduksjon i dagpengene etter reglene i § 4-25, skal dagpenger som er utbetalt for samme tidsrom, falle bort eller samordnes som om ytelsene var blitt utbetalt samtidig.
For mye utbetalte dagpenger går til fradrag i etterbetalte ytelser som gjelder samme tidsrom.
For medlem som blir tilstått ytelser som nevnt i § 4-26 som er statlig administrert, gjelder første ledd tilsvarende.
§ 4-28. Saksbehandling m.m.
Søknad om dagpenger settes fram og behandles etter reglene i lov 27. juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting. Søknad om dagpenger til fiskere og fangstmenn etter § 4-18 andre ledd fremmes for og behandles av de organer som departementet bestemmer. Kapittel 21 i loven her gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.
II.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) vert det elles gjort følgjande endringar:
§ 8-49 andre ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring etter lov 27. juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting, kapittel III, og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at kursstønaden opphører.
§ 21-15 skal lyde:
§ 21-15. Dagpenger under arbeidsløshet
Søknad om dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 behandles etter lov 27. juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ikke.
§ 22-7 skal lyde:
§ 22-7. Utsatt utbetaling
Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver, en pensjonsordning eller en offentlig myndighet har krav på refusjon i en persons ytelser etter denne loven, kan trygdens organer gjøre den som har krav på refusjon, kjent med vedkommendes rettigheter uten hinder av taushetsplikten. Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil tre uker. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.
§ 22-10 andre ledd bokstav a, opphevast. Bokstavane b til i blir bokstavane a til h.
§ 22-10 siste ledd skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4) gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver fjortende dag. Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet.
§ 22-15 nytt siste ledd skal lyde:
Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet, se likevel lov 27. juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting § 35.
§ 25-10 nytt siste ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet, se likevel lov 27. juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting § 39.
§ 25-12 siste ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket begjærer påtale. I saker der arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak, er det likevel Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt som begjærer påtale, se § 20-5.
III.
I lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting gjerast følgjande endringar:
Endringar i kapittel V.
§ 32 skal lyde:
§ 32. Avgjørelsesmyndighet - anke til Trygderetten.
Krav om dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4, krav om ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdloven kapittel 11, samt krav i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, avgjøres av det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.
Departementet kan gi forskrifter om at melding om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av stønad av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til stønad bortfaller i slike tilfelle.
Et vedtak i klagesak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 eller etter denne lov § 35 og § 36 om stønad etter folketrygdloven kan ankes til Trygderetten etter bestemmelsene i lov 16 desember 1966 nr 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for avgjørelsen. Arbeidsmarkedsetatens avgjørelser i slike saker kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har gjort vedtak i saken eller det er på det rene at saken ikke vil bli brakt inn for Trygderetten.
§ 33 skal lyde:
§ 33. Klagefristen.
Fristen for klage på vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til medlemmet. Samme klagefrist gjelder for vedtak etter § 35 og § 36 i loven her, når vedtaket gjelder stønad etter folketrygdloven.
§ 35 skal lyde:
§ 35. Tilbakekreving.
Dersom noen har mottatt stønad i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt stønad kan også kreves tilbakebetalt dersom mottakeren eller noen som har handlet på dennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra arbeidsmarkedsetaten eller annet organ som foretar utbetaling på arbeidsmarkedsetatens vegne, og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt. I de tilfelle som er nevnt i første punktum, kan det beregnes renter med 0,5 prosent pr. måned fra utbetaling fant sted.
Også i andre tilfelle enn nevnt i første ledd kan feil utbetalt stønad kreves tilbakebetalt når dette ikke ville virke urimelig. Tilbakebetalingskrav i medhold av dette ledd er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
Har feilutbetalingen medført høyere utlignet skatt eller trygdeavgift enn om feilutbetalingen ikke var skjedd, kan det gjøres fradrag i tilbakebetalingsbeløpet med et beløp som svarer til den merskatt som skyldes at den feilaktig utbetalte trygdeytelse var tatt med til beskatning.
Dersom det etterbetales lønn eller erstatning for lønn for tidsrom som det allerede er utbetalt dagpenger for, kan de organer som har avgjørelsesmyndigheten, jf. § 30, kreve tilbakebetalt for meget utbetalte dagpenger for samme tidsrom.
Arbeidsdirektoratet kan bestemme at innkreving skal skje gjennom Statens innkrevningssentral.
IV.
I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten gjerast følgjande endringar:
§ 11 nr. 2 fjerde ledd skal lyde:
Fylkesarbeidskontoret er ankemotpart ved behandlingen av anke for Trygderetten over vedtak om ytelser etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 truffet av fylkesarbeidskontoret som klageinstans. Arbeidsdirektoratet er ankemotpart ved behandling av anke over vedtak truffet av Arbeidsdirektoratet som klageinstans.
§ 13 femte ledd skal lyde:
Anke over en avgjørelse som er truffet av arbeidsmarkedsetatens organer om ytelser etter lov om folketrygd kapittel 4 og 11 kan settes fram for Trygderetten først etter at vedtaket er prøvet av overordnet forvaltningsorgan.
V.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjerast følgjande endringar:
§ 10 nr. 4 bokstav c) andre ledd skal lyde:
Trygden betaler dessuten ferietillegg til dagpenger under arbeidsløshet med de begrensninger som følger av folketrygdloven § 4-14.
VI.
Følgjande to endringslover blir oppheva:
Lov av 11. juni 1993 nr. 86 om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd
Lov av 11. juni 1993 nr. 89 om endringer i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting og lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.
VII.
Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset. Frå same dato blir lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd kapittel 4 oppheva. Opphevinga av endringslovene av 11. juni 1993 nr. 86 og nr. 89 som nevnt under punkt VI ovanfor, tek til å gjelde straks. Departementet kan gje overgangsføresegner.
| Oslo, i kommunalkomiteen, den 2. april 1998. |
| Sylvia Brustad, | Lodve Solholm, | Erna Solberg, |
| leiar. | ordførar. | sekretær. |