3.1 Sammendrag

       Samferdselsdepartementet mener at det på bakgrunn av erfaringene med den någjeldende teleloven siden ikrafttredelsen 1. januar 1996, vil være gunstig å foreta enkelte endringer/suppleringer av lovens bestemmelser utover tilpassing til den nye regulatoriske situasjonen fra 1. januar 1998. Hovedpunktene er omtalt i kap. 3 i proposisjonen.

       Teleloven vil sammen med forskrifter hjemlet i loven, håndtere overgangen fra en situasjon med resterende enerett til en situasjon med konkurranse i alle sektorer innen telekommunikasjonsområdet.

Lovens saklige virkeområde og formål (§ 1-1 og § 1-3)

       Under myndighetsutøvelse hører bl.a. forvaltningen av det elektromagnetiske frekvensspekteret og ansvaret for forhold knyttet til EMC (elektromagnetisk kompatibilitet) på telekommunikasjonsområdet. Angivelsen av lovens saklige virkeområde bør utformes slik at det klart framgår at loven omfatter også disse forhold, jf. § 1-1.

       Departementet mener at den teknologiske og markedsmessige utviklingen gjør at enerett ikke lenger er et egnet virkemiddel for å nå telepolitiske mål. Lovens formålsbestemmelse foreslås derfor tilpasset den nye regulatoriske situasjonen ved at gjennom virksom konkurranse tilføyes i § 1-3 a).

Forholdet mellom lovens kap. 2 og kap. 3

       Bestemmelsene i någjeldende kap. 2 retter seg mot konsesjonspliktig virksomhet. Kap. 3 retter seg mot tjenesteleverandører, dvs. aktører i konkurransemarkedet.

       Departementet legger stor vekt på behovet for et oversiktlig lovverk. På denne bakgrunn foreslås generelle bestemmelser for telenett og teletjenester samlet i kap. 3 og regler som gjelder spesielt for konsesjonspliktig virksomhet i kap. 2.

Registrering av maritime avregningsforetak (§ 3-7)

       Som (ny) § 3-7 foreslås en bestemmelse om registrering av maritime avregningsforetak. Bestemmelsen foreslås på bakgrunn av at det i henhold til bestemmelser i International Telecommunications Regulations (ITR), er nasjonale telemyndigheters ansvar å registrere nasjonale maritime avregningsforetak (Accounting Authority) som driver virksomhet i form av betalingsformidling for teletjenester m.v. fra skip.

       Det er når skip som er i fremmed farvann nytter teletjenester for å kontakte land (f.eks. via kystradio) at foretak som forestår betalingsformidling kommer inn i bildet.

Kontroll med åpen tilgang til nett og tjeneste. Klage (§ 8-1)

       Bestemmelsene i § 8-1 regulerer adgangen til å bringe saker inn for telemyndigheten dersom det hevdes at det er opptrådt i strid med reglene om åpen tilgang til telenett og teletjeneste. Det vises til merknadene til bestemmelsene i Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) .

       Det er Post- og teletilsynet som behandler saker som bringes inn etter bestemmelsens første, annet og tredje ledd. Post- og teletilsynet utøver på dette området telemyndighet på et faglig selvstendig og uavhengig grunnlag.

       I nytt femte ledd gis bestemmelser om forholdet mellom Post- og teletilsynet og overordnet telemyndighet (Kongen og departementet).

       Som oppfølgning av St.prp. nr. 70 (1995-1996) kap. 5 Tilsyn med konkurransemarkedet er klagemyndighet over Post- og teletilsynets vedtak i saker av konkurransemessig karakter tillagt Planleggings- og samordningsdepartementet (nå Administrasjons- og arbeidsdepartementet). Nærmere avgrensning foretas i forskrifter.

       § 8-1 inneholder også henvisning til adgangen til å bringe saker inn for EFTAs overvåkningsorgan. Departementet mener det er behov for noen justeringer av bestemmelsen på dette området slik at ordlyden samsvarer klart med innbringelsesadgangen som følge av EØS-avtalen, og forslår bl.a. inntatt i (nytt) sjette ledd en henvisning til denne innbringelsesadgangen.

Taushetsplikt (§ 9-3)

       Lovbestemt taushetsplikt etter § 9-3 anses nå for å omfatte også såkalt « hemmelig telefonnummer ». Departementet la i høringsutkastet fram et forslag om å ta inn i § 9-3 en bestemmelse (nytt tredje ledd) om at taushetsplikten ikke er til hinder for at politiet i forbindelse med etterforskning av en straffesak kan få opplyst en abonnents navn, telefonnummer, adresse, herunder datakommunikasjonsadresse (jf. nytt tredje ledd i lovutkastet). Det ble angitt i forslaget at tilsvarende skulle gjelde ved vitnemål for retten i straffesaker.

       Etter høringsrundene og i overensstemmelse med Riksadvokatens forslag foreslår Samferdselsdepartementet inntatt som § 9-3 nytt fjerde ledd en bestemmelse med plikt til å gi slike opplysinger som angitt i tredje ledd med mindre særlige forhold gjør det utilrådelig. Riksadvokaten foreslår at en tar med en slik unntaksbestemmelse. Departementet er enig i dette og i at unntaket fra taushetsplikten for opplysninger som nevnt i § 9-3 tredje ledd også bør omfatte påtalemyndigheten.

Straff (§ 10-4)

       I någjeldende § 10-4 annet ledd (brudd på taushetsplikten) er skyldformen angitt til forsett eller grov uaktsomhet. I bestemmelsens første ledd (brudd på bestemmelser i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven) er det angitt hvilken skyldform som kreves. Departementet er kommet til at bl.a. betydningen av en effektiv rettshåndhevelse og hensynet til at skyldformen bør gå klart fram av straffebudet, tilsier en endring i bestemmelsen, jf. forslagene til § 10-4.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet signaliserer behov for å komme tilbake til Stortinget med endringer av teleloven etterhvert som man vinner erfaringer med den nye konkurransesituasjonen. Komiteen forutsetter at departementet av hensyn til så vel aktører som kunder i telemarkedet fremmer slike endringsforslag for Stortinget uten ugrunnet forsinkelse. Komiteen forutsetter også at Stortinget holdes løpende orientert om alle vesentlige endringer i forskriftsverket.

Lovens saklige virkeområde og formål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at Norge gjennom EØS-avtalen er folkerettslig forpliktet til å innføre konkurranse i telesektoren. EØS-loven § 2 sier at lovbestemmelser som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet foreslår å endre lovens formålsbestemmelse for å tilpasse den til den nye regulatoriske situasjonen.

       Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen foreslår at formålsbestemmelsen i § 1-3 a) skal lyde:

       « Oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon og effektiv bruk av ressursene gjennom virksom konkurranse. »

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at Konkurranseloven i § 1-1 også benytter begrepet virksom konkurranse i lovens formålsparagraf som lyder:

       « Lovens formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. »

       Disse medlemmer mener det er av betydning at det ikke oppstår noen form for tvil vedrørende forståelsen av begrepet « virksom konkurranse ». Disse medlemmer mener derfor det vil være en klar fordel å benytte Konkurranselovens ordlyd også i teleloven for derigjennom å forebygge en eventuell konflikt i begrepsbruken mellom Teletilsynet og Konkurransetilsynet når begrepet benyttes i reguleringsmessig sammenheng.

       Disse medlemmer foreslår:

« § 1-3a skal lyde:

       Lovens formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. »

       Disse medlemmer forutsetter at Teleforskriften av 5. desember 1997 endres tilsvarende.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at det er riktig å legge « virksom konkurranse » inn som formål i loven, og viser i den sammenheng til at ulike lover skal ivareta ulike formål. Mens Konkurranselovens formål er å ivareta konkurransen, bør Telelovens formål være knyttet til oppfyllelsen av samfunnsmessige mål på telesida. Dette medlem vil derfor stemme imot denne endringen (§ 1-3a).

       Dette medlem foreslår videre en presisering av dagens § 1-3 b):

« § 1-3 bokstav b) skal lyde:

       landsdekkende tilbud av grunnleggende teletjenester til alle husstander og bedrifter til like vilkår »

Kontroll med åpen tilgang til nett og tjeneste. Klage

       Komiteen har merket seg at departementet ønsker at Post- og teletilsynet skal ha en betydelig grad av uavhengighet og at avgjørelser skal treffes på faglig selvstendig grunnlag. Samferdselsdepartementet skal ikke kunne instruere tilsynet vedrørende utfallet i enkeltsaker som bringes inn for tilsynet etter bestemmelsene i § 8 første, andre og tredje ledd, og skal heller ikke kunne gi generelle instrukser om lovtolking og skjønnsutøvelse i slike saker. Departementet skal imidlertid kunne gi materielle forskrifter til loven. Komiteen har videre merket seg at i saker av konkurransemessig karakter er Administrasjons- og arbeidsdepartementet klageinstans hva angår Post- og teletilsynets vedtak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, tar dette til etterretning og er enig i denne organisering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at et stort antall av høringsinstansene er opptatt av myndighetsfordelingen og klageordningen på området. Signalene er fra de fleste av aktørene nokså entydige og går i retning av at tilsynet med konkurransesituasjonen i telesektoren bør ivaretas av de generelle konkurransemyndighetene og at klagesaker bør behandles av et fullt ut uavhengig klageorgan.

       Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at forvaltningen til enhver tid har tillit blant de ulike aktørene i et marked og blant publikum. Spørsmålet er hvorvidt statens posisjon som eier av den desidert største aktøren på telesektoren stiller særlige krav til organiseringen av ulike kontroll- og klageorganer i samfunnet for at denne tilliten skal bestå.

       Disse medlemmer mener med bakgrunn i alminnelige habilitetsbetraktninger, at det vil være påkrevet av hensyn til den alminnelige tillit til forvaltningen, at tilsynet med konkurransen i telesektoren samt tilsynet som skal treffe løpende vedtak som angår telesektoren, får en sterkere grad av formell og reell uavhengighet enn det departementet har foreslått. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be departementet komme tilbake til Stortinget med et forslag som ivaretar de synspunkter som fremkommer ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at forslagene om endringer i klageordningen og instruksjonsadgangen tar sikte på å ivareta hensynet til at forvaltningen til enhver tid har den nødvendige tillit blant de ulike aktører og publikum.

       Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen vil følge telemarkedet nøye, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag dersom utviklingen gjør det nødvendig.

       Disse medlemmer viser til at forholdet eier-regulatør vil bli behandlet på generelt grunnlag i « eierskapsmeldingen ».

Taushetsplikt

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår et utvidet unntak fra reglene om taushetsplikt vedrørende innholdet av telekommunikasjon m.v., herunder informasjon om såkalt hemmelige telefonnumre til politiet.

       Komiteen har kommet til at det er riktig å støtte departementets ønske om en mer generell adgang, men ber om at departementet ved en passende anledning kommer tilbake med en evaluering til Stortinget.

       Komiteen slutter seg til departementets opplegg.