1. Sammendrag

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 58A nr. 1 a) skal lyde:

       når arbeidets karakter tilsier det.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Forslagsstillerne redegjør i dokumentet for endringen av arbeidsmiljøloven § 58A som ble behandlet i Stortinget i 1994, og som innebærer en vesentlig innskjerping av adgangen til midlertidig tilsetting.

       Forslagsstillerne viser til at et ekstraordinært antall bedrifter og virksomheter mener at den vedtatte lovbestemmelsen om midlertidige tilsettinger ikke er til å leve med. Den gjør det umulig for arbeidsgivere å ansette midlertidig for å avhjelpe arbeidstopper. Det er videre usikkert om sesongarbeid kan foregå uten at dette utløser en juridisk rett for arbeidstakeren om å bli fast ansatt. Fra mange hold understrekes det at bestemmelsen i realiteten bidrar til økt bruk av overtid, og innebærer et effektivt hinder for å skape nye arbeidsplasser.

       Forslagsstillerne mener at den foreslåtte endringen av § 58A både bidrar til et forsvarlig vern av arbeidstakerens interesser samtidig som bestemmelsen ikke hindrer ny sysselsetting eller stimulerer til omgåelse av andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Aud Gaundal, Leif Lund, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at forslagsstillerne fremmer forslag om å utvide adgangen til midlertidig ansettelse som følger av arbeidsmiljøloven § 58A.

       Flertallet viser til at Stortinget behandlet endringer i arbeidsmiljøloven våren 1997 og at det da var et bredt flertall for å opprettholde gjeldende lovbestemmelse vedrørende midlertidig tilsetting i § 58A nr. 1 a), jf. Innst.O.nr.6 (1996-1997). Flertallet kan ikke se at det i mellomtiden har skjedd endringer som gjør at dette spørsmålet bør vurderes på nytt.

       Flertallet mener at dagens lovverk ikke er til hinder for å dekke de arbeidskraftsbehov som knytter seg til sesongmessige svigninger innenfor for eksempel varehandel, turistnæring og annen sesongpreget virksomhet.

       Flertallet viser til at det kan være behov for mer informasjon rundt bestemmelsene om midlertidig tilsetting. Flertallet håper derfor at den veiledning som departementet har utarbeidet vil synliggjøre realitetene i bestemmelsen.

       Flertallet mener det er en forutsetning at veiledningen nøye følger Stortingets intensjon.

       Flertallet foreslår at forslaget avvises.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm og fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, vil vise til at intensjonene med forslaget i Dok.nr.8:15 (1997-1998) og de tre øvrige forslag, Dok.nr.8:11 (1997-1998), Dok.nr.8:12 (1997-1998) og Dok.nr.8:13 (1997-1998) til endringer av arbeidsmiljøloven og sysselsettingsloven som disse medlemmer har fremmet er å skape et mer fleksibelt og bedre arbeidsliv. Disse medlemmer mener det er behov for flere endringer i dagens arbeidsmarkedspolitikk for å sikre at ikke foreldede arbeidslivsreguleringer bidrar til å øke presset i norsk økonomi.

       Et godt fungerende arbeidsmarked må møte både kravene til beskyttelse og fleksibilitet for ansatte, og tilgjengelighet av arbeidskraft både for korttidsbehov og fast ansettelse for arbeidsgivere, både offentlige og private. Den skjerpelsen som Stortinget gjennomført i 1994 av forbudet mot midlertidig ansettelser har skapt stor uro ikke minst blant små og mellomstore bedrifter. Bestemmelsene har fremstått som uklare og det har vært vanskelig for bedriftsledere å vite om de har vært innenfor eller utenfor loven. Disse medlemmer vil vise til at to av de tre regjeringspartiene tidligere har stått sammen med Høyre med svært kritiske merknader til innstrammingene i forbudet om midlertidig ansatte. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen Bondevik ikke har hatt en mer offensiv holdning i spørsmålet om midlertidige ansettelser.

       Disse medlemmer vil vise til at den veiledning som er utarbeidet av Kommunaldepartementet til § 58A fortsatt gjør det vanskelig for bedriftsledere å vurdere når det er tillatt med midlertidig ansettelser. Det er f.eks. vanskelig å vurdere om man er på vei inn i en « generell svinging » i ordretilgangen eller om man har en arbeidstopp. I første tilfelle er det ikke tillatt med midlertidig ansettelse i det andre er det.

       En bedriftsleder kan således frykte at det hun vurderer som en arbeidstopp, av arbeidstilsyn blir vurdert som en generell svingning. Konsekvensene av at en avtale om midlertidig ansettelse blir ansett som ulovlig er at arbeidsforholdet blir fast. Noe som kan lede til store kostnader for en liten bedrift.

       Disse medlemmer vil peke på at det ikke bare er privat næringsliv som har problemer med forbudet mot midlertidig ansettelser. Fra begynnelsen av 1990-tallet er antallet studieplasser økt ved landets universiteter og høgskoler. Innstrammingen i midlertidig ansettelser har medført en økning i fast tilsatt vitenskapelig personell for å møte forelesning og veiledningsbehovet til et høyere studenttall enn det mange fag vil ha behov for i år med lavere søkertall. Stortinget som bevilgningsmyndighet forventer nå en tilpassing av ressursene til et lavere antall studenter. Ressurser ved høyere undervisningsinstitusjoner betyr i praksis lærerkrefter. Begrensningene i midlertidig ansettelser gjør det svært vanskelig å få til den omstillingen Stortinget selv forlanger.

       Disse medlemmer vil understreke at hvis lovgivningen er for stram på slike områder innebærer det ikke at det blir flere faste ansettelser, å leie inn dyre konsulenter eller såkalte kontraktører. Disse medlemmer vil peke på at dette er et vanlig forhold for å dekke både private bedrifter og det offentliges behov for spesialkompetanse. Kombinasjonen av forbud mot midlertidig ansatte og begrensning av åremålsansettelser til lederstillinger bidrar til å øke kostnadene ikke bedre ansettelsesvern. Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen i egnet form legger frem for Stortinget en egen vurdering av temaet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en vurdering av om tillatelsen til åremålsansettelser bør utvides til å omfatte flere typer stillinger. »

       Disse medlemmer vil understreke at det er behov for å gjennomgå både kriteriene for åremålsansettelser og for midlertidige ansettelser slik at de blir mer i pakt med samfunnets behov for omstillinger og fleksibilitet.

       I dag rammer forbudet mot midlertidig ansettelser først og fremst de svakeste på arbeidsmarkedet i å få prøve seg.

       En rekke arbeidsoppgaver blir ikke utført fordi de er av et så lite omfang eller så kortvarige at det ikke vil være mulig å ansette en person i fast stilling for å gjøre dem. For de svakeste arbeidssøkende ville disse jobbene i dagens arbeidsmarked gitt verdifull arbeidstrening og over tid gitt mulighet til fast ansettelse.

       Disse medlemmer vil vise til at det er godt dokumentert at midlertidig ansettelser ofte fører til fast ansettelse senere. Disse medlemmer registrerer at stortingsflertallet har valgt å prioritere rettighetene til de som er innenfor arbeidsmarkedet fremfor å hjelpe flere inn.

       Disse medlemmer vil fremme dokumentets forslag:

       I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 58A nr. 1 a) skal lyde:

       når arbeidets karakter tilsier det.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremme forslag om at Regjeringen fremmer forslag for Stortinget om et tillegg til arbeidsmiljøloven § 58A som uttrykkelig åpner for tillatelse til midlertidig ansettelse når varigheten av behovet for arbeidskraften er usikker.

       Disse medlemmer viser til at nåværende bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 58A er uklar og gjenstand for ulike tolkninger og stor usikkerhet. Bestemmelsen fører til økt bruk av overtid og kan være et hinder for å skape nye arbeidsplasser.

       Disse medlemmer viser videre til at arbeidsmiljøloven § 58A er ment å trygge den enkelte arbeidstager. Effekten av bestemmelsen er derimot at færre ansettes og at de som skulle trygges pålegges mer overtid enn mange av dem ønsker.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av arbeidsmiljøloven § 58A slik at det uttrykkelig åpnes for å gi tillatelse til midlertidig ansettelse når varigheten av behovet for arbeidskraften er usikker. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

       I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 58A nr. 1 a) skal lyde:

       når arbeidets karakter tilsier det.

       Denne lov trer i kraft straks.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen om å lege fram en vurdering av om tillatelsen til åremålsansettelser bør utvides til å omfatte flere typer stillinger.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av arbeidsmiljøloven § 58A slik at det uttrykkelig åpnes for å gi tillatelse til midlertidig ansettelse når varigheten av behovet for arbeidskraften er usikker.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:15 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Erna Solberg og Sverre J Hoddevik om lov om endring i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (Endring av arbeidsmiljøloven § 58A slik at bestemmelsen ivaretar hensynet til arbeidstakers stillingsvern uten å hindre ny sysselsetting.) - avvises.