Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til de enkelte paragrafer i proposisjonen.

§ 1. Lovens formål

Hovedtrekk

       Det slås fast at tjenesten er rettet mot « ytre trusler » mot « rikets selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser ». Proposisjonen fastslår at begrepet « rikets selvstendighet og sikkerhet » er en utpreget rettslig standard som kan forandre seg i takt med samfunnsutviklingen. Begrepet « viktige nasjonale interesser » er også skjønnsmessig og må til enhver tid vurderes.

Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på betydningen av en effektiv etterretningstjeneste for å kartlegge og motvirke ytre trusler rettet mot rikets selvstendighet og sikkerhet. Komiteen vil peke på nødvendigheten av at tjenesten gjennom sitt virke inngir tillit, men vil peke på at det vil være behov for å sikre et tilfredsstillende grunnlag for kontroll av Etterretningstjenestens virksomhet.

§ 2. Etterretningstjenestens organisasjon

Hovedtrekk

       Her foreslås prinsippet om at Forsvarssjefen på forsvarsministerens vegne er ansvarlig for Etterretningstjenesten lovfestet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

§ 3. Etterretningstjenestens oppgaver

Hovedtrekk

       Proposisjonen bemerker generelt at lovforslagets bestemmelser primært er utformet med henblikk på anvendelse under normale fredsforhold. Departementet har ikke funnet det nødvendig eller hensiktsmessig å regulere Etterretningstjenestens oppgaver eller beføyelser under krise og krig i det foreliggende lovforslag.

       Til bokstav a bemerker departementet at det i mange tilfeller kan være vanskelig klart å skille utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk innholdsmessig fra hverandre, men det ansees ikke behov for å sondre skarpt mellom disse begrepene i loven.

       Bokstav f fastslår at tjenestens oppgaver omfatter støtte til norske styrker som deltar i internasjonale militære operasjoner. Dette omfatter enhver operasjon hvor bruk av militære styrker inngår, herunder f.eks. humanitære hjelpeaksjoner hvori militære styrker har en bistandsfunksjon.

       Etablering og opprettholdelse av etterretningsmessig samarbeid med andre land er en av tjenestens hovedoppgaver, jf. annet ledd.

       Det foreslås også lovfestet at det er Etterretningstjenestens oppgave å sikre ivaretakelse av en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjoner og etterretninger til norske myndigheter fra et helt eller delvis okkupert Norge. Proposisjonen fastslår at Etterretningstjenesten må ha både evne og mulighet til nødvendig omstilling og målprioritering innen rammen av loven. Derfor er tjenestens oppgaver generelt utformet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til de oppgaver som er listet opp under denne paragraf.

       Komiteen vil spesielt bemerke behovet for at Etterretningstjenesten etablerer og opprettholder E-samarbeid med andre land. Komiteen ser dette som generelt viktig, men vil peke på at spesielt i områder der norske styrker inngår f.eks. i FN- eller NATO-ledede operasjoner, vil samarbeid med andre lands tjenester være nødvendig for å hente inn informasjon som bidrar til å øke sikkerhet og operasjonsevne for norske styrker som deltar i slike kontingenter utenfor Norges grenser.

       Komiteen vil peke på at norske E-ressurser alene ikke vil være tilstrekkelig under slike operasjoner. Komiteen viser i denne sammenheng til ytterligere merknader under § 5 og § 6.

       Komiteen vil peke på erfaringer fra okkupasjonen av Norge i 1940-45 og vil i den sammenheng peke på at det må ivaretas evne til å innhente og formidle informasjon og etterretninger til norske myndigheter fra et helt eller delvis okkupert Norge.

§ 4. Forholdet til norske fysiske og juridiske personer

Hovedtrekk

       Det slås fast i proposisjonen at Etterretningstjenesten ikke skal « overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer ». Departementet anser det ikke nødvendig å definere begrepet « overvåke » i paragrafens forstand, da overvåking i alle tilfeller vil være en kvalifisert form for innhenting av informasjon.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

§ 5. Etterretningstjenestens arkiver

Hovedtrekk

       Bestemmelsen bygger på en tilsvarende bestemmelse for overvåkingstjenestens vedkommende. Departementet anser det som viktig å medta en egen lovbestemmelse som sikrer innsyn i og grunnlag for kontroll med virksomheten, og som understreker dokumenterbarhet for de disposisjoner som tjenesten foretar. Bestemmelsen regulerer utelukkende hvem som skal ha fysisk adgang til arkivene, ikke hvem som kan meddeles informasjon som er arkivert.

       Arkivene skal være utilgjengelige for andre enn tjenestemenn med tjenestlig behov for tilgang og personer som er satt til å føre kontroll og tilsyn med tjenestens virksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

§ 6. Kontroll

Hovedtrekk

       Etterretningstjenesten er underlagt kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under § 3 om behovet for samarbeid med andre lands etterretningstjenester.

       Komiteen vil peke på at innsyn i Etterretningstjenestens arkiver med videre kan skape problemer i forhold til samarbeid med andre lands E-tjenester. Dette fordi mulig innsyn i gitt og arkivert materiale fra andre lands samarbeidende tjenester kan føre til at slikt materiale ikke vil bli gitt norske tjenester.

       Komiteen vil videre peke på at hemmelighold i Etterretningstjenesten i hovedsak knytter seg til behovet for å beskytte kilder, metoder og bilaterale samarbeidsrelasjoner.

       Komiteen vil videre peke på at det vil være en betingelse for opprettholdelse av en nasjonal evne til å understøtte eget etterretningsbehov at tjenestens kapasitet, teknologiske nivå og sårbarhet ikke avdekkes.

       Komiteen har forståelse for at samarbeid med utenlandske tjenester er basert på den forutsetning at samarbeidets art, metode og sluttprodukt av spesielt sensitiv karakter ikke avdekkes.

       Komiteen vil på denne bakgrunn anbefale lovteksten.

       Komiteen har merket seg tidligere departementsråd Dag Berggravs betenkning om juridiske og etiske sider ved politisk virke og engasjement i E-tjenesten, hvor han bl.a. påpeker:

« Det vil være av uvurderlig betydning at sjefene og avdelingssjefene i den sentrale ledelse i de hemmelige tjenester - med de muligheter og ressurser de har til å overvåke borgernes liv og levnet og utnytte dette i en politisk maktkamp - og på grunn av tjenestenes lukkede og hemmelige karakter, udiskutabelt kan bevare sin integritet og habilitet. De bør derfor ikke delta i former for partipolitisk virksomhet som kan skape tvil om dette, det være seg innenfor eller utenfor eget saksområde.

Alle ansatte i de hemmelige tjenester bør vise varsomhet når det gjelder å drive politisk aktivitet, men det er neppe grunn til å gå lenger enn til sjefsskiktet i den sentrale ledelse. Hensynet til de ansattes demokratiske rettigheter, og hensynet til ikke i for sterk grad å vanskeliggjøre de hemmelige tjenesters virksomhet, taler som nevnt for at man ikke trekker opp for restriktive retningslinjer. Det er også lagt vekt på at en ikke bør fastlegge regler som vil være vesentlig mer restriktive enn for embedsmenn og ansatte i sentraladministrasjonen. »

       Berggrav konkluderte med at det bør instruksfestes at lederskiktet i Forsvarets hemmelige tjenester ikke bør engasjere seg i partipolitisk virksomhet.

       Komiteen viser til brev fra forsvarsministeren mottatt 18. november 1997, som følger som vedlegg til denne innstillingen, hvor det bl.a. fremgår at man i Storbritannias « Civil Service Management Code » har generelle bestemmelser hvorved offentlige tjenestemenn deles i to kategorier: « Politically restricted »-stillinger og « Politically free »-stillinger, og videre at det i britenes « Intellingence Services Act 1994 » er en bestemmelse om at sjefene for tjenestene er ansvarlige for at tjenestene « does not take any action to further the interests of any United Kingdom political party ».

       Komiteen viser videre til at et samlet Storting under behandlingen av Dok.nr.8:22 (1996-1997) i juni 1997 vedtok følgende:

« Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og -interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form. »

       Komiteen er enig i at det er viktig at de hemmelige tjenester framstår som hele nasjonens tjenester uten spesielle bånd til noe politisk parti.

       Komiteen vil imidlertid peke på at spørsmålet om høyere tjenestemenns adgang til å engasjere seg partipolitisk er et generelt spørsmål innen forvaltningen og ikke spesielt for de hemmelige tjenester, selv om det er spesielt viktig med ryddige forhold på dette område innenfor disse tjenestene.

       Komiteen finner det derfor naturlig at disse spørsmålene vurderes samlet i den generelle gjennomgang som Stortinget ba om under behandlingen av Dok.nr.8:22 (1996-1997), slik at vi eventuelt så langt råd er kan få generelle regler på dette området. Komiteen går derfor ikke nærmere inn på disse spørsmålene nå.

§ 7. Ikrafttredelse

Hovedtrekk

       Loven krever ikke vedtakelse av forskrifter før den kan tre i kraft, og forutsettes å kunne settes i kraft kort tid etter vedtakelsestidspunktet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.