7.1 Sammendrag

       Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i folketrygdloven ble det vedtatt betydelige endringer i stønadsordningen for enslige forsørgere. Endringsloven trer i kraft 1. januar 1998. Det uttales at det under arbeidet med å forberede omleggingen har vist seg at det må gjøres enkelte justeringer i regelverket. Departementet foreslår derfor at det gjøres enkelte justeringer i endringsloven § 15-6, § 15-8, § 15-11 og i gjeldende folketrygdlov § 22-12. Det framholdes at de fleste endringene kun innebærer en klargjøring av lovteksten i samsvar med intensjonene i Velferdsmeldingen og i Ot.prp.nr.8 (1996-1997). De viktigste lovtekniske justeringene gjelder innarbeidelse av sanksjonsbestemmelsene for dagpenger under arbeidsløshet samt konsekvensjusteringer i utbetalingsreglene, jf. forslagene til endringer i § 15-8 og § 22-12. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 1998. Endringene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

       Stortingets lovvedtak av 19. juni 1997 om å heve aldersgrensen fra 24 til 26 år for ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre (jf. folketrygdloven § 3-21 og § 3-22) følges i proposisjonen opp med nødvendige justeringer av aldersgrensen i enkelte andre bestemmelser. I § 12-2 tredje ledd bokstav a, § 17-3 fjerde ledd bokstav a og § 18-2 fjerde ledd bokstav a erstattes aldersgrensen på 24 år med en aldersgrense på 26 år. Det foreslås videre lovtekniske justeringer som er nødvendige ut fra lovendringen av 19. juni 1997, i folketrygdloven § 3-8 femte ledd, § 3-21 første ledd og § 3-22 første ledd. Da forslaget til endringer er en konsekvens av at aldersgrensen for garantert tilleggspensjon for unge uføre er hevet fra 24 til 26 år med virkning fra 1. juli 1997, foreslås det at de lovtekniske justeringene som foreslås her, gis virkning fra samme tidspunkt. Det påpekes også at etter at aldersgrensen i garantiordningen for unge uføre er hevet fra 24 til 26 år, er det nødvendig å oppdatere folketrygdloven § 3-21 som tidligere er vedtatt endret med ikrafttredelse 1. januar 1998. De lovtekniske justeringene foreslås gitt virkning fra 1. januar 1998.

       På bakgrunn av en kjennelse i Trygderetten 20. februar 1997 foreslår departementet at sykepengegrunnlaget under tidsbegrenset permittering skal kunne endres hvis det foreligger rett til å gjeninntre i et arbeidsforhold fra et bestemt tidspunkt. Departementet foreslår at folketrygdloven § 8-49 endres i samsvar med Trygderettens kjennelse, slik at sykepengegrunnlaget kan endres fra og med den dagen det var avtalt at arbeidet skulle gjenopptas. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne datoen. De økonomiske konsekvensene anslås på usikkert grunnlag til i underkant av 10 mill. kroner.

       Etter folketrygdloven § 13-10 er grunnskoleelever yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. Yrkesskadedekningen gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager o.l. som skjer i skolens regi. Departementet mener at prinsippene som gjelder for vanlig skolegang også bør gjelde ved deltagelse i skolefritidsordninger, og foreslår derfor at denne praksisen kommer til uttrykk i loven. Det bør etter departementets mening være et vilkår at skolefritidsordningen er i offentlig regi. Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Endringen vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, da den bare er en lovfesting av gjeldende praksis.

       Departementet foreslår endring av folketrygdloven § 21-2 og § 21-10 som innebærer at hjelpemiddelsentralene får adgang til å fatte muntlig vedtak i forbindelse med krav om tolkehjelp og nærmere bestemte enkle hjelpemidler. Hensikten med forslaget er å effektivisere driften av tolketjenesten og forenkle saksbehandlingen for enkle og billige hjelpemidler som det ikke vil lønne seg å resirkulere. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 1998. Forslagene vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser, men vil bety en administrativ forenkling.

       Av den nye folketrygdlov går det ikke klart fram at flyktninger skal ha fullt særtillegg. Departementet foreslår derfor at det i et nytt sjuende ledd i folketrygdloven § 3-3 presiseres at flyktninger skal ha fullt særtillegg, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.

       Det foreslås en justering av folketrygdloven § 3-26 tredje ledd slik at dagens praksis kan opprettholdes med hensyn til at rehabiliteringspenger og attføringspenger reduseres med grunnbeløpet når en person har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene.

       Bestemmelsene i tidligere folketrygdlov om at rehabiliteringspenger og attføringspenger skal falle bort i den utstrekning vedkommende mottar barnepensjon, er utilsiktet utelatt i ny folketrygdlov. Departementet foreslår at de tas inn i lov om endringer i folketrygden § 10-14 bokstav b og § 11-15 andre ledd bokstav b.

       Ved lovendring 19. juni 1997 fikk folketrygdloven § 3-2 tilføyd en ny bokstav, slik at tidligere bokstav b ble ny bokstav c. Dessuten ble bestemmelsen gjort gjeldende for avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Tidligere var bestemmelsen bare aktuell for avtalefestet pensjon med statstilskott. Departementet framholder at det har vist seg at lovteksten er uklar. For eksempel er det ikke opplagt at en person som fyller 67 år i desember 1997 og som ellers fyller vilkårene for rett til alderspensjon fra folketrygden er unntatt. Vedkommende får ikke utbetalt alderspensjon før i januar 1998. Departementet finner det derfor nødvendig å klargjøre dette i lovteksten, og foreslå at bokstav a i del II om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser i lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i folketrygdloven endres i samsvar med dette.

       Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i folketrygdloven § 21-4 andre ledd nytt tredje punktum om at trygdens organer kan kreve at legen på sykmeldingsattest IA avmerker om en sykdom/skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft 1. juli 1998.

       Etter § 21-12 første ledd er Rikstrygdeverket klageinstans for trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralens vedtak etter folketrygdloven. Etter paragrafens tredje ledd første punktum kan myndigheten som klageinstans for trygdekontorenes vedtak delegeres til fylkestrygdekontorene. Det uttales at det kan være aktuelt at fylkestrygdekontorene blir klageinstans også for hjelpemiddelsentralenes vedtak. § 21-12 tredje ledd første punktum foreslås endret med sikte på dette.

       Departementet foreslår at sjømannspensjonstrygdloven § 30 første ledd endres i tråd med opplegg skissert i Nasjonalbudsjettet for 1997, og finner det dessuten hensiktsmessig at det tas inn en uttrykkelig bestemmelse om at pensjonsordningens styre fastsetter avgiftsterminer og forfallstidspunkt ved forskrift. Departementet foreslår at rentesatsen lovfestes til 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrentesatsen i forsinkelsesrenteloven. Derved beholdes dagens nivå på 15 prosent p.a., og rentesatsen vil reguleres automatisk ved endringer i den alminnelige forsinkelsesrenten. Forslaget er anbefalt av Pensjonstrygden for sjømenn. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

       Departementet foreslår at yrkesskadetrygdloven § 55 endres. Den nye folketrygdloven får etter forslaget anvendelse i skadesaker der ulykken eller den skadelige påvirkning har skjedd før 1. januar 1971, dersom skaden/sykdommen først er meldt etter 31. desember 1989. Det foreslås videre at den nye folketrygdloven får tilsvarende anvendelse for skader som omfattes av lovene om ulykkestrygd for industriarbeidere, sjømenn og fiskere, dersom skadene først meldes etter 31. desember 1989. Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Endringene vil ikke medføre økonomiske konsekvenser av betydning, og innebærer en administrativ forenkling.

       I forbindelse med inntektsoppgjøret for 1997 ble partene i både privat og offentlig sektor enige om at kompensasjonsgraden i ordninger med avtalefestet pensjon ikke skal overstige 70 prosent av tidligere arbeidsinntekt, for arbeidstakere som tar ut pensjon etter 1. oktober 1997. På denne bakgrunn ble det i tilskottsloven § 2 første ledd bokstav c tatt inn et nytt femte ledd som bestemmer at pensjonen maksimalt skal utgjøre 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. I Ot.prp.nr.79 (1996-1997) går det klart fram av motivene at begrepet « pensjonen » også skal omfatte et eventuelt AFP-tillegg. Dette er imidlertid ikke presisert direkte i selve lovteksten. For å unngå enhver tvil foreslår departementet at dette presiseres i § 2 første ledd bokstav c femte ledd i et nytt andre punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. oktober 1997. Endringen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser, da den bare er en presisering av gjeldende rett.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at de fremlagte forslag er en oppfølging og teknisk tilpasning av tidligere vedtak fattet i Stortinget.

       Komiteen slutter seg til de fremlagte forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen se nærmere på folketrygdloven § 3-26 tredje ledd og de praktiske følgene av denne. Disse medlemmer mener at en eventuell rett til barnetillegg må vurderes som omsorgstillegg for det eller de barn det gjelder, og ikke føre til en utilsiktet avkorting av andre stønader det er behov for.