5.1 Sammendrag

       Det foreslås i proposisjonen lovendringer med sikte på å gjøre det klart at Rikstrygdeverket kan opptre på statens vegne i sivile søksmål som angår trygdeetaten, jf. folketrygdloven § 20-2 nytt fjerde ledd. Bakgrunnen for forslaget er at Rikstrygdeverkets styre ble avviklet fra 1. mai 1997, og at en utilsiktet konsekvens av dette har vært at Rikstrygdeverket dermed ikke lenger kan være saksøker/saksøkt. Forslaget tar således sikte på å videreføre rettstilstanden som var fram til 1. mai 1997, og vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

       Når det gjelder visse innfordringssaker, foreslår departementet at bidragsinnkrevingsloven suppleres med en ny § 18, slik at det klart går fram at Trygdeetatens innkrevingssentral kan utøve statens partsstilling i saker om innkreving av underholdsbidrag. Det uttales at innkrevingssentralen må antas å ha kompetansen også i dag, men at det ut fra den manglende regulering i loven er reist tvil om dette. Det foreslås videre at folketrygdloven § 20-4 suppleres, slik at trygdekontorene kan utøve statens partsstilling i forbindelse med inndriving og sikring av pengekrav i saker som hører under dem. Trygdekontorene har fram til 1. mai 1997 håndtert de aktuelle sakene, men det framholdes at hjemmelen for dette har vært uklar. Etter 1. mai 1997 må avviklingen av Rikstrygdeverkets styre antas å medføre at staten ved vedkommende departement i utgangspunktet må stå som formell saksøker i innfordringssaker for namsmyndighetene (unntatt sakene som sorterer under Innkrevingssentralen). Det uttales at de foreslåtte endringene kun innebærer en formalisering av etablert praksis, og at de dermed ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

       Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Rikstrygdeverkets styre ble avviklet fra 1. mai 1997, og at forslagene til lovendring er en konsekvens av dette. Komiteen har merket seg at proposisjonen innebærer forslag som klargjør og presiserer lovhjemmelsgrunnlaget for dagens praksis og er en videreføring av den. Lovendringen gjør det klart at Rikstrygdeverket kan opptre på statens vegne i sivile spørsmål som angår trygdeetaten. Videre gjøres det klart at trygdeetatens innkrevingssentral kan utøve statens partsstilling i saker om innkreving av underholdsbidrag, og at trygdekontorene tillegges å utøve partsstillingen i forbindelse med inndriving og sikring av pengekrav som hører under dem.

       Komiteen slutter seg til det fremlagte forslag.