2. Utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger, folketrygdloven § 8-19 m. fl.
2.1 Sammendrag
Det vises til at arbeidsgivere i dag har ansvaret for å betale sykepenger til arbeidstakere i et tidsrom på opptil to uker (arbeidsgiverperioden). Både i arbeidsgiverperioden og i resten av sykepengeperioden ytes det sykepenger til arbeidstakere med 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger fra trygden dersom inntekten pr år utgjør mindre enn 50 prosent av grunnbeløpet. Det ytes heller ikke sykepenger fra folketrygden for inntekt som overstiger 6 ganger grunnbeløpet. Noen regel om minimumsinntekt gjelder ikke for arbeidsgiverperioden.
Det framholdes at det siden siste halvdel av 1994 har vært en sterk økning i sykefraværet og sykepengeutgiftene. I 1995 økte sykefraværet med 6,4 prosent og i 1996 med vel 10 prosent i forhold til året før. Veksten har vært like sterk i det første halvåret av 1997.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at arbeidsgiverperioden utvides fra 14 til 17 kalenderdager. Det uttales at hensikten med forslaget er å motivere arbeidsgivere til å sette i verk tiltak for å forebygge sykefravær, og sikre en tidlig oppfølging av sykmeldte.
For at arbeidstakere med svak helse ikke skal få økte problemer på arbeidsmarkedet, foreslår departementet å utvide unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte (jf. folketrygdloven § 8-20 og § 8-21).
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. april 1998. Det anslås at en utvidelse av arbeidsgiveransvaret til 17 kalenderdager vil føre til en årlig innsparing for staten på om lag 1.050 mill. kroner, mens kommunesektoren på årsbasis vil få økte utgifter på om lag 212 mill. kroner. En utvidet arbeidsgiverperiode vil bety en viss administrativ avlastning av trygdeetaten.
2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Duesund og Næs og medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, støtter prinsippet om å utvide arbeidsgiverperioden for sykepenger. Flertallet er enig i at dette vil kunne bidra til å tydeliggjøre bedriftenes ansvar og motivasjon til å sette i verk arbeidsmiljøtiltak og til å følge opp den sykmeldte. Flertallet slutter seg til følgende vurdering fra departementet:
| « Arbeidsmiljøtiltak vil kunne forebygge og redusere sykefraværet som skyldes forhold på arbeidsplassen. Bedre kontakt med og oppfølging av den sykmeldte tidlig i sykmeldingsperioden vil også bidra til å forhindre langvarig fravær og utstøting fra arbeidsmarkedet. » |
Komiteen støtter forslaget om at unntaksordningen for kronisk syke videreføres og skal gjelde for hele den foreslåtte arbeidsgiverperioden og at forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte skal omfatte hele arbeidsgiverperioden fra og med fjerde fraværsdag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen utvides fra 2 til 3 uker og fremmer følgende forslag:
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første tre eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 245, 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 22. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) | når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de tre første ukene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18, |
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på inntil tre uker (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn tre uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i tre uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil tre uker (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen tre uker regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 9 ukene (45 sykepengedager) i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 245, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 9 uker (45 sykepengedager) hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over ti dager etter folketrygdloven § 9-7, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14,
Loven trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, mener at en utvidelse av arbeidsgiverperioden utover 2 uker kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed også komme i strid med intensjonene i arbeidsmiljøloven gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at deres prinsipale forslag er å ikke utvide arbeidsgiverperioden for sykepenger utover dagens ordning med to ukers arbeidsgiverperiode.
Disse medlemmer er av den oppfatning at de skatter og avgifter som den enkelte bedrift allerede er pålagt, må være mer enn tilstrekkelig. I en situasjon med stadig økende konkurranse fra utlandet, er det viktig at bedriftene i Norge har så gode rammevilkår som mulig. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å legge større byrder på næringslivet i form av en utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger, og vil prinsipalt stemme mot lovendringsforslag om dette.
Subsidiært vil disse medlemmer stemme for en utvidelse av arbeidsgiverperioden på to dager.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) og fremmer forslag om at arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden), med de endringer i øvrige paragrafer som følger av dette.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første ledd og andre ledd første punktum skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 248, 250 eller 260 sykepengedager.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) | når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18, |
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 16 kalenderdager etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
| f) | Sykepenger fra trygden ytes i opptil 248, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12, |
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
a) sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioder etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over ti dager etter folketrygdloven § 9-7, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14,
Loven trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også påpeke at en utvidelse av arbeidsgiverperioden medfører økt økonomisk belastning for arbeidsgiver, som spesielt vil ramme små bedrifter med få kapitalreserver. Denne økte økonomiske belastningen kan dermed sette såvel arbeidsplassene som selve foretaket i fare.
Dette medlem vil stemme mot lovendringsforslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden.