Sammendrag

       I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond m.v. § 1-2 , jf. 3-2 og 4-4 , var det tidligere inntatt bestemmelser om bruk av betegnelsene aksjefond og obligasjonsfond.

       Da aksjefondslovens tittel ved lov av 20. desember 1993 nr. 140 ble endret til lov om verdipapirfond ble disse bestemmelsene opphevet, og betegnelsen verdipapirfond ble innført i stedet for aksjefond og obligasjonsfond.

       Markedet for verdipapirfond er i sterk vekst, og forvaltningsselskapene etablerer stadig nye typer fond. Om et verdipapirfond skal klassifiseres som et aksjefond eller et obligasjonsfond har viktige skattemessige konsekvenser. En viktig forskjell i beskatningen av aksjefond og obligasjonsfond er at obligasjonsfond etter selskapsskatteloven § 1-10 kan kreve fradrag i inntekten for beløp utdelt til andelshaverne. Beskatningen av utdelt overskudd foretas dermed utelukkende på andelshavernes hender. I den utstrekning en andelshaver er fritatt for skatteplikt vil det utdelte beløp være helt unntatt fra beskatning. Det er særlig likhet med rentebetalinger som tilsier en slik løsning. En slik ordning fremstår som et unntak fra hovedregelen om godtgjørelsessystemet, som legger den reelle skatteplikten på fondsleddet.

       Det har videre konsekvenser for formuesbeskatningen på andelshavernes hender om et verdipapirfond er å anse som aksjefond eller obligasjonsfond. Etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 siste punktum skal formuesverdien av « andeler i verdipapirfond ansettes til 75 % av andelsverdien ... forutsatt at minst 90 % av fondets midler er plassert i aksjer, ... ». Ettersom et obligasjonsfond ikke kan plassere midlene i aksjer, gjelder ikke denne regelen for andeler i obligasjonsfond. Omsetningsverdien må derfor legges til grunn som formuesverdi for andeler i obligasjonsfond, jf. skatteloven § 36.

       De nå opphevede definisjonene av begrepene aksjefond og obligasjonsfond i lov om verdipapirfond legges fortsatt til grunn for tolkningen av de samme begrepene i selskapsskatteloven § 1-2 andre punktum, § 1-10, § 3-4 nr. 1 tredje punktum og § 3-5 siste punktum. Det er ikke tilfredsstillende at begreper med så viktige forskjeller i skattevirkningene, jf. ovenfor, ikke har en formell, presis definisjon i lovverket. Etter departementets vurdering vil det nå være hensiktsmessig å definere disse begrepene direkte i selskapsskatteloven, ettersom uttrykkene ikke lenger brukes i verdipapirfondloven. En definisjon av begrepene i selskapsskatteloven vil etter departementets syn gi både skattytere, forvaltningsselskaper og ligningsmyndigheter bedre veiledning.

       På denne bakgrunn foreslås at de sentrale begrepene aksjefond og obligasjonsfond defineres i selskapsskatteloven. De foreslåtte definisjonene innebærer ingen realitetsendring i forhold til de opphevede definisjonene i lov om verdipapirfond og som fortsatt legges til grunn i ligningspraksis. Foreløpig er det hensiktsmessig å videreføre det prinsipp at reglene for aksjefond gjelder alle verdipapirfond som eier aksjer, også om aksjeandeler er ubetydelige. Et verdipapirfond må altså ikke eie aksjer i det hele tatt for å bli klassifisert som obligasjonsfond istedenfor som aksjefond. Alle blandede verdipapirfond (med både aksjer og obligasjoner) behandles således fortsatt som aksjefond.

       Departementet foreslår at lovendringen blir gjennomført med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til forslag til ny § 1-1 nr. 3 i selskapsskatteloven i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å definere begrepene aksjefond og obligasjonsfond i selskapsskatteloven, jf. § 1-1 nr. 3.