Sammendrag

       Departementet foreslår at særfradraget for alder reduseres fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Forslaget følger opp målsettingen uttalt i Velferdsmeldingen om at skatten for pensjonister med midlere og høyere inntekter i større grad bør tilnærmes skatten for lønnstakere med tilsvarende inntekt. For å skjerme uføre mot virkningen av redusert særfradrag, foreslås det å videreføre gjeldende nominelle nivå på særfradraget for uføre. Etter departementets oppfatning bør særfradraget for uføre vurderes nærmere, for eksempel i Nasjonalbudsjettet 1999. Det vises til omtale i Nasjonalbudsjettet 1998.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 77 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. skatteloven § 77.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot forslaget om redusert særfradrag for alder. Dette forslaget vil innebære en betydelig skatteskjerpelse for et stort antall pensjonister med midlere og høyere pensjonsutbetalinger. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet i valgkampen lovet at ingen pensjonister skulle få økt skatt, og konstaterer at også Arbeiderpartiet ikke har forholdt seg til dette etter valget. Disse medlemmer foreslår at særfradraget holdes uendret på dagens nivå.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har lagt opp til skatteskjerpelser for pensjonister med for lave pensjonsinntekter. Dette medlem kan derfor ikke støtte forslaget om å senke særfradraget for alder fra 17 640 kroner til 12.000 kroner.

       Dette medlem mener hovedårsaken til at skattesystemet ikke fungerer tilstrekkelig omfordelende, er den ulike beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter i tillegg til lave satser på beskatning av høye formuer. Virkningen av denne skjevheten i skattesystemet fører til ekstra store utslag for mange pensjonister fordi kapital og formue i større grad er samlet i denne gruppen enn blant yngre mennesker i en etableringsfase.

       Dette medlem viser til at det også i framtiden vil være store forskjeller mellom ulike grupper pensjonister, først og fremst mellom dem som eier kapital og formue og som har tilleggsinntekter utover folketrygden, og dem som ikke har slike inntektskilder. Utgiftsnivået knyttet til sykdom og omsorgsbehov er også ulikt. Dette medlem mener skattesystemet må forsøke å kompensere for disse forskjellene.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg i dette budsjettet der det foreslås høyere skatt for de høyeste kapitalinntektene og formuene. Dette medlem mener en slik skatteomlegging har en langt bedre fordelingsprofil enn en omlegging som øker skatten for relativt lave pensjonsinntekter - slik reduksjonen i særfradraget fra 17 640 kroner til 12.000 kroner vil medføre.

       Dette medlem vil peke på at en av skattesystemets viktigste oppgaver er å utjevne forskjeller etter skatt. Dette gjøres best gjennom en mer rettferdig kapital- og formuesbeskatning. I tillegg ønsker dette medlem høyere minstefradrag i skattesystemet - i tråd med forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å utvide satsen til 25 % og taket til 35.000 kroner - og lavere skatt på sykdom gjennom reduserte egenandeler.